Uengasjert stefar

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært sammen i 6 år. Jeg har en datter på 7,5 år og han har en sønn på 9 år fra før og nå har vi også en felles på snart året. Problemet er at han er uengasjert som stefar. 

Han sier at han har blitt ekskludert så lenge fra diverse aktiviteter med stedatter at han ble nødt til å ta avstand for sin egen del. Min eksmann har tidligere nektet han å være med og sagt at «da kommer ikke jeg» og han har derfor tredd til side.  

Nå er det slik at eksmannen har fått seg en ny kjæreste og dette har påvirket han positivt. Han ønsker såklart å ta med sin kjæreste på aktiviteter og viser derfor mer velvilje ovenfor min mann, så jeg ønsker derfor å ha med mannen min. Problemet er som nevnt over. Nå har han ingen interesse av å bli med lenger. Han sier at han har gjennomgått 6 år med avvisning og ekskludering og at vi burde ha forstått at dette kom til å bli resultatet.  

Er det innafor eller er han urimelig? Isåfall, hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 7132c...ec3

[Duff]

Det er forståelig at han på ett tidspunkt fikk nok når han bare har ønsket det beste for barnet og med tiden aldri ble god nok. Men, han bør jobbe med å legge det bak seg. Han kan vise at han er en bedre mann enn din eks ved å tre inn nå. Det er over ti år igjen før barnet flytter ut, han har all mulighet til å skape ett godt forhold til henne fremover og kanskje han bør tenke mere på hvordan han vil bli husket av barnet enn av barnets far. 

[Liven_]

Barnet har far og mor. Det er ikke et krav at stefar er med på ting. Så lenge han ikke er avvisende når det gjelder hverdagslige ting. 

[Gjest Dævendøtte]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann og jeg har vært sammen i 6 år. Jeg har en datter på 7,5 år og han har en sønn på 9 år fra før og nå har vi også en felles på snart året. Problemet er at han er uengasjert som stefar. 

Han sier at han har blitt ekskludert så lenge fra diverse aktiviteter med stedatter at han ble nødt til å ta avstand for sin egen del. Min eksmann har tidligere nektet han å være med og sagt at «da kommer ikke jeg» og han har derfor tredd til side.  

Nå er det slik at eksmannen har fått seg en ny kjæreste og dette har påvirket han positivt. Han ønsker såklart å ta med sin kjæreste på aktiviteter og viser derfor mer velvilje ovenfor min mann, så jeg ønsker derfor å ha med mannen min. Problemet er som nevnt over. Nå har han ingen interesse av å bli med lenger. Han sier at han har gjennomgått 6 år med avvisning og ekskludering og at vi burde ha forstått at dette kom til å bli resultatet.  

Er det innafor eller er han urimelig? Isåfall, hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 7132c...ec3

Gjelder dette hele tiden, eller kun når det kommer til aktiviteter utenfor hjemmet? 

Selv hadde jeg virkelig ikke likt å bli avvist i seks år, og så er jeg plutselig bra nok. 

[AnonymBruker]

Hvorfor satte ikke du ned foten for lenge siden i forhold til din eksmann? Hvorfor har du latt han styre og bestemme over deres liv?

Anonymkode: df462...bf8

[AnonymBruker]

Han er ikke avvisende ovenfor datteren min i hjemmet, men han er mindre engasjert enn han en gang var. Om jeg for eksempel spør han om han vil være den som leser for henne i kveld, så svarer han gjerne «nei, det går bra», men om datteren min spør han personlig om han vil lese for henne så er han positiv og stiller opp.

Et annet eksempel er når han skal handle til sin sønn, så var han i starten av forholdet på den måten at han kjøpte med noe han visste min datter trengte også. For eksempel regnsko til dem begge. Nå ordner han kun for egen sønn og felles.  

Jeg har ikke satt ned foten ovenfor eksmannen min da jeg som person er noe konfliktsky. Min eksmann er typen som er veldig kjedelig å krangle med, da han har skikkelig temperament og kan fort bli urimelig. Det har derfor gått utover min nåværende samboer for han er mye «lettere» å håndtere enn min eksmann.  I tillegg har jeg, for datteren min sin del, tenkt at det har vært viktigere å kunne samarbeide med faren hennes enn at stefaren skal bli med på ting. Selv om hun selv inviterer han på alt og gjerne vil ha med både han og sitt småsøsknen, så har jeg også tenkt at det er viktigere at faren kommer (ref. «Om han kommer, så kommer ikke jeg!» 

TS

Anonymkode: 7132c...ec3

[Brunello]

1 time siden, Liven_ skrev:

Barnet har far og mor. Det er ikke et krav at stefar er med på ting. Så lenge han ikke er avvisende når det gjelder hverdagslige ting. 

Dette er holdningen som har skapt problemet.

[Vera]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke avvisende ovenfor datteren min i hjemmet, men han er mindre engasjert enn han en gang var. Om jeg for eksempel spør han om han vil være den som leser for henne i kveld, så svarer han gjerne «nei, det går bra», men om datteren min spør han personlig om han vil lese for henne så er han positiv og stiller opp.

Et annet eksempel er når han skal handle til sin sønn, så var han i starten av forholdet på den måten at han kjøpte med noe han visste min datter trengte også. For eksempel regnsko til dem begge. Nå ordner han kun for egen sønn og felles.  

Jeg har ikke satt ned foten ovenfor eksmannen min da jeg som person er noe konfliktsky. Min eksmann er typen som er veldig kjedelig å krangle med, da han har skikkelig temperament og kan fort bli urimelig. Det har derfor gått utover min nåværende samboer for han er mye «lettere» å håndtere enn min eksmann.  I tillegg har jeg, for datteren min sin del, tenkt at det har vært viktigere å kunne samarbeide med faren hennes enn at stefaren skal bli med på ting. Selv om hun selv inviterer han på alt og gjerne vil ha med både han og sitt småsøsknen, så har jeg også tenkt at det er viktigere at faren kommer (ref. «Om han kommer, så kommer ikke jeg!» 

TS

Anonymkode: 7132c...ec3

Så det du vil ha er en nikkedukke som dere kan styre rundt alt etter hva som behager dere? 

Reaksjonen hans er 100% forståelig, og jeg hadde følt på en enorm skuffelse om du hadde behandlet meg på den måten du har behandlet partneren din. Alt jeg leser er dårlige unnskyldninger for deg selv. Eksen er «kjedelig» å krangle med..? Du må selv ta ansvar og legge til rette for at stefar skal ha et godt forhold til datteren din. Det har du ikke gjort. At dere forventer at han nå bare skal glemme deres oppførsel fordi din eks har funnet kjæreste - og ønsker å inkludere henne i barnets liv..det er..på grensen til en komedie. Jeg tror jeg ville ha startet med å be om unnskyldning, og også bedt eks om en unnskyldning til din partner. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke avvisende ovenfor datteren min i hjemmet, men han er mindre engasjert enn han en gang var. Om jeg for eksempel spør han om han vil være den som leser for henne i kveld, så svarer han gjerne «nei, det går bra», men om datteren min spør han personlig om han vil lese for henne så er han positiv og stiller opp.

Et annet eksempel er når han skal handle til sin sønn, så var han i starten av forholdet på den måten at han kjøpte med noe han visste min datter trengte også. For eksempel regnsko til dem begge. Nå ordner han kun for egen sønn og felles.  

Jeg har ikke satt ned foten ovenfor eksmannen min da jeg som person er noe konfliktsky. Min eksmann er typen som er veldig kjedelig å krangle med, da han har skikkelig temperament og kan fort bli urimelig. Det har derfor gått utover min nåværende samboer for han er mye «lettere» å håndtere enn min eksmann.  I tillegg har jeg, for datteren min sin del, tenkt at det har vært viktigere å kunne samarbeide med faren hennes enn at stefaren skal bli med på ting. Selv om hun selv inviterer han på alt og gjerne vil ha med både han og sitt småsøsknen, så har jeg også tenkt at det er viktigere at faren kommer (ref. «Om han kommer, så kommer ikke jeg!» 

TS

Anonymkode: 7132c...ec3

Det er vel ikke stefar som er uengasjert, med du som har vært problemet her. Du gidder ikke å ta konflikten med far til barnet så da får stefar ta støyten? Tipper at om du hadde gjort det, så hadde du hatt en mann som opplevde å bli respektert og gir respekt tilbake.

Jeg syns du har en stor jobb å gjør med å fikse det her, kanskje er det uopprettelig! Har du tenkt på hvordan det føles for mannen din at når exn har fått seg dame så er det «plutselig» sånn at dere alle forventer at han skal delta, når han ikke har fått det før? 

 

Anonymkode: fcb6b...ede

[Gjest Dævendøtte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke avvisende ovenfor datteren min i hjemmet, men han er mindre engasjert enn han en gang var. Om jeg for eksempel spør han om han vil være den som leser for henne i kveld, så svarer han gjerne «nei, det går bra», men om datteren min spør han personlig om han vil lese for henne så er han positiv og stiller opp.

Et annet eksempel er når han skal handle til sin sønn, så var han i starten av forholdet på den måten at han kjøpte med noe han visste min datter trengte også. For eksempel regnsko til dem begge. Nå ordner han kun for egen sønn og felles.  

Jeg har ikke satt ned foten ovenfor eksmannen min da jeg som person er noe konfliktsky. Min eksmann er typen som er veldig kjedelig å krangle med, da han har skikkelig temperament og kan fort bli urimelig. Det har derfor gått utover min nåværende samboer for han er mye «lettere» å håndtere enn min eksmann.  I tillegg har jeg, for datteren min sin del, tenkt at det har vært viktigere å kunne samarbeide med faren hennes enn at stefaren skal bli med på ting. Selv om hun selv inviterer han på alt og gjerne vil ha med både han og sitt småsøsknen, så har jeg også tenkt at det er viktigere at faren kommer (ref. «Om han kommer, så kommer ikke jeg!» 

TS

Anonymkode: 7132c...ec3

Forstår stefaren 100 %, at han i det hele tatt har holdt ut så lenge, er rart. Du og eksmannen din har selv ødelagt forholdet hans til bonusbarna sine, skjønner godt at han ikke gidder mer. 

[AnonymBruker]

Forstår stefar her. Å være luft og unødvendig i seks år, for så å være god nok når andre vil ha noe... 

Du har selv lagt opp til dette resultatet ved å ikke ta stefar i forsvar da det trengtes.

Anonymkode: 583f6...0ea

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han godt. Hvorfor har du ikke stått på hans side disse årene? 

 

Anonymkode: 4303e...9bc

[Ulrikke]

Her synes jeg stefar burde få en grundig, uforbeholden unnskyldning av både deg og barnets far. 

At du har valgt letteste utvei for deg selv i seks år og at han dermed har følt seg mindre viktig er ikke glemt i en håndvending. Sannsynligvis har han holdt litt avstand for å beskytte seg selv og sine følelser. Fullt forståelig. 

Når far har truet med å ikke komme pga stefar er det far som går glipp av noe. Ikke velg stefar bort da. Kanskje første gang, men ikke i seks år! Man lar far bli vant til situasjonen, sier deretter at sånn blir det fordi barnet ønsker det, møt opp og oppfør deg som folk eller la det være og det blir ditt tap. Enkelt og greit. 

Jeg er stemor selv og har sittet på MANGE avslutninger osv sammen med mine stebarns mor. Hvis hun har ønsket meg vekk har hun ihvertfall aldri sagt det eller formidlet det til verken barna eller deres far. Hun har pratet hyggelig og vi har alltid hatt en god tone. Skulle jeg holdt meg unna i seks år for så å være god nok hadde jeg nok reagert litt som TS sin samboer.... 

[AnonymBruker]

Når jeg forteller at vi har vært sammen i 6 år, så betyr det ikke at det har vært aktuelt å ta med mannen min på aktiviteter som avslutninger etc. alle disse årene. Han har selvsagt blitt inkludert på alle private aktiviteter i regi av meg eller familie. Allikevel så har det ikke vært nok for ham. 

 

 

 

 

Anonymkode: 7132c...ec3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ulrikke skrev:

Her synes jeg stefar burde få en grundig, uforbeholden unnskyldning av både deg og barnets far. 

At du har valgt letteste utvei for deg selv i seks år og at han dermed har følt seg mindre viktig er ikke glemt i en håndvending. Sannsynligvis har han holdt litt avstand for å beskytte seg selv og sine følelser. Fullt forståelig. 

Når far har truet med å ikke komme pga stefar er det far som går glipp av noe. Ikke velg stefar bort da. Kanskje første gang, men ikke i seks år! Man lar far bli vant til situasjonen, sier deretter at sånn blir det fordi barnet ønsker det, møt opp og oppfør deg som folk eller la det være og det blir ditt tap. Enkelt og greit. 

Jeg er stemor selv og har sittet på MANGE avslutninger osv sammen med mine stebarns mor. Hvis hun har ønsket meg vekk har hun ihvertfall aldri sagt det eller formidlet det til verken barna eller deres far. Hun har pratet hyggelig og vi har alltid hatt en god tone. Skulle jeg holdt meg unna i seks år for så å være god nok hadde jeg nok reagert litt som TS sin samboer.... 

Hvor lang tid tok det før du ble med på avslutninger etc.? 

Anonymkode: 7132c...ec3

[AnonymBruker]

Er det ok for skolene at man skal ha med stemor/stefar på alt bestandig? Tenker sånn plassmessig?

Jeg er stemor og har stemor til mitt barn, jeg har aldri blitt med på avslutninger osv. har tenkt at dette er mor og far sin arena, eventuelt besteforeldre  Hadde ikke hatt noe i mot om stemor ble med meg og far, men hun har ikke blitt med på slikt hun heller. 

Anonymkode: 44822...b26

[Duff]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ok for skolene at man skal ha med stemor/stefar på alt bestandig? Tenker sånn plassmessig?

Jeg er stemor og har stemor til mitt barn, jeg har aldri blitt med på avslutninger osv. har tenkt at dette er mor og far sin arena, eventuelt besteforeldre  Hadde ikke hatt noe i mot om stemor ble med meg og far, men hun har ikke blitt med på slikt hun heller. 

Anonymkode: 44822...b26

Det tror jeg varierer litt. På barneskolen gav lærerne beskjed om at det kun var plass til to voksne per barn på fellesmøter/forestillinger ol. og at det ble opp til de voksne å bestemme hvem de to skulle være. 

[Aragorn ll Elessar]

Det er ikke hans unge, så hvorfor skal han engansjere seg ?

[Ulrikke]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lang tid tok det før du ble med på avslutninger etc.? 

Anonymkode: 7132c...ec3

Tja, jeg husker jo ikke nå, er så lenge siden... Et års tid kanskje? Før jeg ble gravid med felles barn ihvertfall. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Det er ikke hans unge, så hvorfor skal han engansjere seg ?

Fordi min datter er hans barns søsken! Og vi er en moderne familie. 

Anonymkode: 7132c...ec3