burde jeg slutte på medisinstudiet?

[AnonymBruker]

Jeg begynte på medisin i år og er allerede drittlei av studiet. Ønsker å klare det men føler at det virker veldig vanskelig. Tenkte å ta ett friår men samtidig så vil jeg ikke fortsette med studiene. Var selfølgelig klar over at det var ett hardt studiet før jeg begynte med det, men nå føler jeg at jeg ikke holder ut mere. Er det flere her som ga opp studiet sitt, angret dere?

 

 

Anonymkode: b8d24...69e

[AnonymBruker]

Du er uklar. Er du lei, dvs. at du syns biokjemi, makroanatomi, histologi etc. er uinteressant?
Eller er problemet at stoffet er vanskelig å lære, så vanskelig at du frykter for å stryke? I så fall er det best å gi seg først som sist, det blir ikke lettere etter hvert, og lånet vokser.
I det første tilfellet er det verre å råde deg. Det er jo artig å studere fag som interesserer, men på den annen side kan en ikke bare drive på med det som er moro, en må lære seg noe så en har noe å leve av i mesteparten av livet. Et friår tror jeg ikke er lurt, det kan ødelegge dine arbeidsvaner. Men om du klarer å få deg et ufaglært arbeid et års tid, er det en nyttig erfaring å ta med seg, og etterpå ser du mye klarere hvilken veg du bør slå inn på.

Anonymkode: 69c5f...23b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte på medisin i år og er allerede drittlei av studiet. Ønsker å klare det men føler at det virker veldig vanskelig. Tenkte å ta ett friår men samtidig så vil jeg ikke fortsette med studiene. Var selfølgelig klar over at det var ett hardt studiet før jeg begynte med det, men nå føler jeg at jeg ikke holder ut mere. Er det flere her som ga opp studiet sitt, angret dere?

 

 

Anonymkode: b8d24...69e

Du har kommet inn på medisin, som tusenvis av andre kunne tenke seg- men står på venteliste. Bit tenna sammen, stå på og bli ferdig. 

Anonymkode: 61ba4...a04

[Sania]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er uklar. Er du lei, dvs. at du syns biokjemi, makroanatomi, histologi etc. er uinteressant?
Eller er problemet at stoffet er vanskelig å lære, så vanskelig at du frykter for å stryke? I så fall er det best å gi seg først som sist, det blir ikke lettere etter hvert, og lånet vokser.
I det første tilfellet er det verre å råde deg. Det er jo artig å studere fag som interesserer, men på den annen side kan en ikke bare drive på med det som er moro, en må lære seg noe så en har noe å leve av i mesteparten av livet. Et friår tror jeg ikke er lurt, det kan ødelegge dine arbeidsvaner. Men om du klarer å få deg et ufaglært arbeid et års tid, er det en nyttig erfaring å ta med seg, og etterpå ser du mye klarere hvilken veg du bør slå inn på.

Anonymkode: 69c5f...23b

problemet er å lære seg stoffet og jeg er redd for å stryke. Det ikke uinteressant men føler at det blir fort overveldende for mitt hodet. Vurderer å gå over til sykepleie men er redd for å angre

[Kitcat]

Siden du har så lenge igjen og allerede er drittlei synes jeg du bør slutte. Det er et langt og krevende studie som man må være motivert for. Det er også en profesjon som krever mye av deg som menneske, og det høres ikke ut som du er moden nok til oppgaven. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sania skrev:

problemet er å lære seg stoffet og jeg er redd for å stryke. Det ikke uinteressant men føler at det blir fort overveldende for mitt hodet. Vurderer å gå over til sykepleie men er redd for å angre

Ikke nøl med å slutte når det er slik det ligger an! Medisin er ikke et studium for alle, og motivasjon er ikke nok, en må ha anlegg for det.
Sykepleie er en mulighet for deg, om du tror at selve yrket er noe du kunne trives med.

Anonymkode: 69c5f...23b

[megda]

17 minutter siden, Sania said:

problemet er å lære seg stoffet og jeg er redd for å stryke. Det ikke uinteressant men føler at det blir fort overveldende for mitt hodet. Vurderer å gå over til sykepleie men er redd for å angre

At noe er overveldende i starten er helt vanlig og spesielt når du starter på bar bakke. Etterhvert som du får knagger å henge kunnskapen på blir det mye enklere å se en sammenheng i alt og å knytte det sammen. At du er redd for å stryke betyr bare at du har satt deg et mål som du er redd for å ikke klare, men det betyr ikke at du burde gi opp fordi du kjenner på motgang akkurat nå. 

Jeg kan nesten garantere at du kommer til å angre om du slutter nå. Du blåser muligens hele prossesen opp i eget hode slik at den blir uhåndterlig og du føler du mister kontrollen. Det er viktig at du klarer å dele opp arbeidsoppgavene dine og ta et steg om gangen. Gjør noe av jobben hver dag og du vil til slutt kjenne at stoffet sitter slik at du står på eksamen. 

For meg er det ofte de tingene jeg synes er vanskelige å gjennomføre de tingene som jeg vet jeg må gjøre for å leve opp til mitt personlige ideal. Fokuser på det langsiktige målet. Du pugger ikke til eksamen for resten av livet og dette er bare en liten del som på sikt vil gi deg utrolige fordeler resten av livet!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har kommet inn på medisin, som tusenvis av andre kunne tenke seg- men står på venteliste. Bit tenna sammen, stå på og bli ferdig. 

Anonymkode: 61ba4...a04

Hvorfor er det annerledes med medisin enn med andre studier? Det at det er vanskelig å komme inn har ikke noe med følelsene man ETTER at man har kommet inn, når man lurer på om man heller burde valgt noe annet. Hva tusenvis av andre måtte tenke og ønske er irrelevant fot TS.

Anonymkode: 79384...83f

[AnonymBruker]

Første semester er helt uutholdelig for mange studenter, uavhengig av hvilket studie de starter på. Det er så mange som har begynt å studere etter ett eller flere friår, eller som ikke har lært seg en god studieteknikk.

Jeg har vært en av de. Jeg gikk ett år på folkehøyskole, før jeg startet på høyere utdanning i fjor høst. På videregående seilte jeg bare igjennom uten å gjøre en særdeles god innsats (gikk ut med et gjennomsnittlig karaktersnitt), og når jeg begynte på universitet uten en god studieteknikk og etter ett «friår», gikk jeg jo selvsagt på veggen. Fikk tatt en eksamen den høsten, og den fikk jeg E på. Den andre tok jeg ikke, måtte til legen å få sykmelding. På våren som gikk har det gått mye bedre, fikk B, C og D på de tre eksamene jeg hadde. Nå har jeg (i morgen) fullført 4 eksamener på en høst, takket være at jeg har lært meg en god studieteknikk. Selvsagt har høsten her også vært veldig tung, men jeg har fullført - og det er det som teller. Det går ann å ta opp emner om man stryker.

Du skal ikke slutte, hvis du liker fagene! Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en studieveileder eller en helsesøster på universitet som kan hjelpe deg. Det er så verdt det - på langsikt!!

Anonymkode: f704f...6bc

[Lammelåret]

Kanskje dette bare er en vanskelig periode for deg. Snakk med medstudenter og folk som har kommet lengre i studiene enn deg. Kan også være lurt å ta seg en relevant jobb. Sykepleier er et helt annet yrke. 

[AnonymBruker]

Selv synes jeg de første to årene var ganske dritt. 2. året var desidert verst. Så kom 3. året og da begynte det å bli mer interessant. De første årene definerer ikke utdanningen i det hele tatt, og følelsen av å være overveldet av fagstoff er du ikke alene om. 

Det er mange som tar friår etter 1. eller 2. året. Som regel kommer de tilbake året etter. Hvis du er usikker synes jeg du bør satse på å ta permisjon etter 1. året. Da mister du ikke plassen din, og du har tid til å bestemme deg for hva du vil gjøre. Jeg vil sterkt oppfordre deg til å holde ut det første året. Snakk med noen medstudenter, få deg en kollokviegruppe som drar deg gjennom studieåret og fokuser på å bestå eksamen. Ikke minst, ha det gøy ved siden av studiene. 

Anonymkode: 6cbb4...e56

[Serafin]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte på medisin i år og er allerede drittlei av studiet. Ønsker å klare det men føler at det virker veldig vanskelig. Tenkte å ta ett friår men samtidig så vil jeg ikke fortsette med studiene. Var selfølgelig klar over at det var ett hardt studiet før jeg begynte med det, men nå føler jeg at jeg ikke holder ut mere. Er det flere her som ga opp studiet sitt, angret dere?

 

 

Anonymkode: b8d24...69e

Ja, jeg ga opp etter tre år.  Da var det nok for min del. Jeg sov dårlig, mistet appetitten og hadde mange vonde tanker og bekymringer om studiet. Du er ikke alene

[AnonymBruker]

Jeg hadde prøvd litt til for å være helt sikker. Men det er jo bare du som kan skjenne på det. Å begynne på et studie er som regel tøft i starten. Kanskje du hadde trengt en pause? Har du noen medstudenter å snakke med? Kanskje det er fler som har det som deg? 

Uansett hva du velger så masse lykke til. Du skal kun studere for deg selv, ingen andre. 

Anonymkode: 54300...7b5

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte på medisin i år og er allerede drittlei av studiet. Ønsker å klare det men føler at det virker veldig vanskelig. Tenkte å ta ett friår men samtidig så vil jeg ikke fortsette med studiene. Var selfølgelig klar over at det var ett hardt studiet før jeg begynte med det, men nå føler jeg at jeg ikke holder ut mere. Er det flere her som ga opp studiet sitt, angret dere?

 

 

Anonymkode: b8d24...69e

Ser ut som om du er en av mange som har begynt på studiet fordi du er overflatisk og ønsker den høye lønnen og statusen som yrket har fått.

Jo før du hopper av studiet, jo bedre.

Anonymkode: 917f1...a80

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ut som om du er en av mange som har begynt på studiet fordi du er overflatisk og ønsker den høye lønnen og statusen som yrket har fått.

Jo før du hopper av studiet, jo bedre.

Anonymkode: 917f1...a80

Har du hatt en dårlig dag i dag AB? Isåfall håper jeg at dagen i morgen blir hakket bedre. 😉 Tror du forstår godt hva jeg hinter til!

Anonymkode: f704f...6bc

[Sania]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ut som om du er en av mange som har begynt på studiet fordi du er overflatisk og ønsker den høye lønnen og statusen som yrket har fått.

Jo før du hopper av studiet, jo bedre.

Anonymkode: 917f1...a80

hva får deg til å tro det? hvis man føler at studiet ikke passet deg så betyr det ikke at man begynte å studere medisin pågrunn av status og lønn. har også nevnt tidligere at jeg ikke har noe imot å gå over til sykepleie

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal fortsette når du har så liten motivasjon. Det handler ikke bare om å klare et studie- det å være lege er en ganske ekstrem jobb som krever at du er 100% engasjert og interessert i det du gjør! Du skal ha ansvar for andres liv og død, ansvar for barna og babyene til folk. Synes det er hårreisende at du blir rådet til å fortsette når du åpenbart ikke er interessert nok. Folk tar opp fag i årevis for å klare å komme inn på studiet, mange reiser til utlandet! Det sier litt om hvor mye mange brenner for å bli lege, og konkurransen er stor blant dem når de er ferdig utdannede. Tenk litt over det.

Anonymkode: af839...833

[AnonymBruker]

11 hours ago, Kitcat said:

Siden du har så lenge igjen og allerede er drittlei synes jeg du bør slutte. Det er et langt og krevende studie som man må være motivert for. Det er også en profesjon som krever mye av deg som menneske, og det høres ikke ut som du er moden nok til oppgaven. 

 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke nøl med å slutte når det er slik det ligger an! Medisin er ikke et studium for alle, og motivasjon er ikke nok, en må ha anlegg for det.
Sykepleie er en mulighet for deg, om du tror at selve yrket er noe du kunne trives med.

Anonymkode: 69c5f...23b

Litt kjapp på avtrekkeren dere, Ts begynte i år.

ts, fullfør første år og se hvordan du gjør det karaktermessig. Kanskje mestrer du det bedre enn du tror og det vil gjøre det morsommere. 

Anonymkode: 7c0d1...a59

[Sania]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du skal fortsette når du har så liten motivasjon. Det handler ikke bare om å klare et studie- det å være lege er en ganske ekstrem jobb som krever at du er 100% engasjert og interessert i det du gjør! Du skal ha ansvar for andres liv og død, ansvar for barna og babyene til folk. Synes det er hårreisende at du blir rådet til å fortsette når du åpenbart ikke er interessert nok. Folk tar opp fag i årevis for å klare å komme inn på studiet, mange reiser til utlandet! Det sier litt om hvor mye mange brenner for å bli lege, og konkurransen er stor blant dem når de er ferdig utdannede. Tenk litt over det.

Anonymkode: af839...833

Veldig mange av de som tar opp fag eller reiser til utlandet er veldig motiverte på starten og skjønner etterhvert at det er overveldende motivasjonen blir drept av seg selv

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hatt en dårlig dag i dag AB? Isåfall håper jeg at dagen i morgen blir hakket bedre. 😉 Tror du forstår godt hva jeg hinter til!

Anonymkode: f704f...6bc

LOL, nei det forstår jeg ikke. Tror du er litt i din egen verden.

Anonymkode: 917f1...a80