Sliten mamma..

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er totalt avhengig av både nattaklem og musikken. Men jeg vet at han ikke gjør det for å motarbeide, det var derfor jeg skrev "liksom". Utenfra (og for meg hvis jeg ikke tenker meg om) så ser det ut som en slags trass og motarbeiding. Spesielt siden det er ting han vil og trenger. Han ønsker ikke å unngå verken klemmen eller musikken. For det jeg mente med å gjemme tlf, var at han gjemmer den slik at jeg ikke får satt på musikken som han hører på hver kveld. 

Anonymkode: b23a8...6ef

Han bruker 'motarbeidelse' som metode for å si 'se meg, jeg sliter'. Kjent fenomen det. Dessverre ikke særlig effektivt overfor andre som ikke kjenner ham godt - men veldig effektivt overfor deg som vet hva det betyr 😊

Anonymkode: fce9f...f83

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bruker 'motarbeidelse' som metode for å si 'se meg, jeg sliter'. Kjent fenomen det. Dessverre ikke særlig effektivt overfor andre som ikke kjenner ham godt - men veldig effektivt overfor deg som vet hva det betyr 😊

Anonymkode: fce9f...f83

Er du 100 prosent sikker på det?

( dette er ikke ment ironisk, autismemamma her, er bare interessert i å lære ) ingen erfaring med "motarbeidelse" vedr rutiner hos autister, heller det motsatte )

Anonymkode: 8ff80...f9e

[Ild]

Hei,

Jeg er ingen ekspert, men lurer på om ungen din kjeder seg i hjel på skolen?

Hører ut som han ikke får nok å bryne seg på. Min sønn har hatt liknende tendenser. 

For vårt barn har jeg mange ganger lurt på om å ta han ut av vanlig skole hadde vært det beste, og dersom det hadde vært så ille som du beskriver da ville jeg prøvd det. (Kommer an på hvor du bor)

Vår er nå 12 år og går i 7ende, samtidig har han startet med fag på ungdomsskolen. Endelig lærer han noe han er interessert i.

Hjernen er kreativ, den trenger å få utfolde seg. Har din sønn noen områder der han trives godt og får utviklet seg på en positiv måte?

 

[AnonymBruker]

Bup. Men: er du helt sikker på at han er frisk(fysisk)? Få det skikkelig utredet også. Fordøyelsen, jernmangel, vitaminmangel, matvareallergi, nyrer, lever, skjulte infeksjoner. SYN. Hørsel. Er han mer sliten enn andre barn? Appetitt? Vi hadde voldsomme utfordringer med et av våre barn, sinneutbrudd og dårlig atferd. H*n viste seg å være svært syk av cøliaki, men symptomene var veldig diffuse. 

Er man sliten, har vondt, utafor, blir frustrasjonsterskelen veldig lav og følelseskontrollen helt skrudd av. Da hjelper det ikke med noen konsekvenser og forklaringer. 

Møt ham med omsorg, avledning, trøst og ro, og sjekk om det er noe fysisk han sliter med. 

Anonymkode: 5e33a...b02

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du 100 prosent sikker på det?

( dette er ikke ment ironisk, autismemamma her, er bare interessert i å lære ) ingen erfaring med "motarbeidelse" vedr rutiner hos autister, heller det motsatte )

Anonymkode: 8ff80...f9e

Ikke uvanlig hos unger uten diagnose heller, dette. Dog vanligvis når de er noe yngre enn 15. Treårstrass f.eks, har en tendens til å eskalere om barnet ikke føler seg sett og forstått. Tenåringsopprør kan også fungere på denne måten. Barn som har det vanskelig, bruker ofte motarbeidelse som metode for å signalisere at noe er ugreit. 'Jeg har det ikke bra, og da greier jeg ikke samarbeide.' 

Min sjuåring med ADHD har brukt dette hele livet. Når det var kaotisk i barnehagen, var hun krevende hjemme. Når de har vikar på skolen, som hun ikke er like trygg på som kontaktlærer, motarbeider hun meg. 

'Jeg er utrygg, kan du bekrefte for meg at du ser det, og at alt er som vanlig her hjemme?'

 

Selvsagt kan slik atferd bunne i andre årsaker, men når moren til 15-åringen over her sier at dette er kjent mønster på vanskelige dager og at forståelse er veien å gå for hennes barn, er det sannsynligvis riktig. Det kan være en tanke og forståelse som er fin å ha med seg. Unger jevnt over tester grenser for å se om reaksjonen er den samme som før og at grensa er fast for å bli betrygget. Og mennesker med autisme er svært ofte enda mer avhengig av at rammene er forutsigbare og faste for å kunne fungere.

Anonymkode: fce9f...f83

[Kardinal]

Denne boka gir deg nye innfallsvinkler ift til å møte barn som strever

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke uvanlig hos unger uten diagnose heller, dette. Dog vanligvis når de er noe yngre enn 15. Treårstrass f.eks, har en tendens til å eskalere om barnet ikke føler seg sett og forstått. Tenåringsopprør kan også fungere på denne måten. Barn som har det vanskelig, bruker ofte motarbeidelse som metode for å signalisere at noe er ugreit. 'Jeg har det ikke bra, og da greier jeg ikke samarbeide.' 

Min sjuåring med ADHD har brukt dette hele livet. Når det var kaotisk i barnehagen, var hun krevende hjemme. Når de har vikar på skolen, som hun ikke er like trygg på som kontaktlærer, motarbeider hun meg. 

'Jeg er utrygg, kan du bekrefte for meg at du ser det, og at alt er som vanlig her hjemme?'

 

Selvsagt kan slik atferd bunne i andre årsaker, men når moren til 15-åringen over her sier at dette er kjent mønster på vanskelige dager og at forståelse er veien å gå for hennes barn, er det sannsynligvis riktig. Det kan være en tanke og forståelse som er fin å ha med seg. Unger jevnt over tester grenser for å se om reaksjonen er den samme som før og at grensa er fast for å bli betrygget. Og mennesker med autisme er svært ofte enda mer avhengig av at rammene er forutsigbare og faste for å kunne fungere.

Anonymkode: fce9f...f83

Takk for svar

Anonymkode: 8ff80...f9e

[AnonymBruker]

Mange med kunnskap i denne tråden , så håper det er ok for ts at jeg spør:

Min høytf autist har vanskelig med å starte en samtale, ordforrådet er veldig bra, men jeg må "ofte dra ordene ut"/ av og til kan han prate mye og lenge, så jeg vet han kan.

Dette kan vel være en form for språkforstyrrelse? hvordan kan jeg hjelpe?

Anonymkode: 8ff80...f9e

[AnonymBruker]

TS her. Mange gode svar, tusen tusen takk!

Svarer i samme tråd på en del her. 
Grunnen for at de "utelukket" autisme og aspergers er fordi han ikke "innfrir" de klassiske tingene. Han har ingen oppheng i ting, han har ingen sære egenskaper, han elsker kos og oppmerksomhet, han er veldig sosial, men han klarer ikke helt å finne ut hvordan tilnærme seg lek. Noen går det veldig bra med, gjerne rolige barn. Da leker han godt og er hyggelig, hjelpsom og omsorgsfull. Og ovenfor små barn og babyer har han en helt egen evne til å ta vare på de, leke med de etc. Barna som likner han selv er fullstendig krasj. Han har aldri hatt noe form for selvskading, f.eks ved å stange hodet eller bite seg selv. Han slår ikke, eller gjør ikke andre vondt med viten vilje, men han kan teste litt ved å dytte/løpe i etc. 
Han har alltid hatt god kontakt med oss foreldre og andre, alltid ville leke sammen med andre og kjeder seg fort alene. Og som allerede sagt har han alltid vært tidlig ute språklig og motorisk. Til tross for at han er ørebarn har han alltid lagt lengre fremme enn jevnaldrende. ADHD er vel også "utelukket" da han kan konsentrere seg om det han finner gøy, dvs praktiske ting. Å sitte å høre på, og samlinger etc blir fort litt kjedelig. 

Ja, jeg tror han kjeder seg. Alt startet for alvor siste året i barnehagen. Han trengte mer utfordringer, og var klar for skolen. Men nå er han skuffet fordi skolen også er kjedelig. Han kunne lese og alle bokstavlydene før han begynte, mest fordi han alltid har sittet vedsiden av storebror når han har gjort leksene sine. Han var veldig glad for å få lengre leselekser, men merker fremdeles at han er mer interessert i 3.klassingen sine lekser. Jeg sitter vedsiden av han  hele tiden, og prøver å få leksene til å være gøy. Han får oppskjært frukt og grønt som han liker mens han holder på. Det går veldig greit når vi først kommer i gang, men det er alltid vanskelig å få han i gang. 

Somatisk; Han er som sagt ørebarn. Vært hele livet sitt. Konstantert nedsatt hørsel og hadde 40 antibiotikakurer på 1,5 år som førte til at dren ble satt inn og falske mandler operert vekk. Dette hjalp godt på sykdommene. 
Han har også refluks. Ble tidlig satt på Neocate uten melkeproteiner, da han uansett tiltak reagerte på melken min. Nå gå han på Nexium daglig. Gastroskopi utelukket cøliaki, men påviste økt mengde syre og svak lukkemuskel. Stagnerte i vekst i 4-5 års alderen, nå har han hatt en god vekstperiode hvor han har lagt på seg 4 kg og strekt seg 10 cm på et halvt år. Selvom han spiser litt dårlig. 
Syn; Han har påvist dårlig syn på ene øyet, og har "kuttet ut" å bruke dette. +0,50 på ene, + 9 på andre. Briller og lappetrening, men det er en real utfordring daglig..

Han spiller fotball, og her er han definitivt den beste på laget. Han scorer mål i fleng, er god på pasninger, finter og annet. Han får en god dose mestring og kunne han valgt så hadde han sovet med fotballen. Han er den trenerne skryter av og roser hver eneste kamp og trening. Han scorer gjerne 10-15 mål pr kamp etter eget arbeid med å føre ball, finte vekk etc. Men han "slenger" seg mye, og løper gjerne litt for hardt inn i taklinger. Har heldigvis fått slutt på farlige sklitaklinger. Men ser at han sliter litt med å tenke på konsekvenser også her. 

 

Tror jeg har dekket det meste her nå. Det kan godt være autisme eller asbergers, jeg kan svært lite om disse diagnosene. Men når jeg leser om de så føler jeg ikke at sønnen min fyller disse. Jeg heller mye mot at han har svært mye følelser, men at han ikke vet hvordan håndtere disse. Skal sjekke ut bøkene dere har tipset om! Tusen takk! 

TS

Anonymkode: 7f2d4...b96

[AnonymBruker]

Det høres mer ut som ADHD enn autismespekter. Min med ADHD kan også konsentrere seg lenge om hun er interessert, men er flyktig når noe er kjedelig. Manglende konsekvenstenking kan også være et symptom. ADHD kombinert med høy intelligens kan gi utfordringer som din sønn har.

Jeg mener ikke å diagnostisere ham her altså, men jeg tenker at du ikke bør utelukke ADHD før han evt er utredet hos BUP. De kan også bidra mtp krav om tilrettelegging på skolen om manglende faglig utfordring er problemet.

Anonymkode: fce9f...f83

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange med kunnskap i denne tråden , så håper det er ok for ts at jeg spør:

Min høytf autist har vanskelig med å starte en samtale, ordforrådet er veldig bra, men jeg må "ofte dra ordene ut"/ av og til kan han prate mye og lenge, så jeg vet han kan.

Dette kan vel være en form for språkforstyrrelse? hvordan kan jeg hjelpe?

Anonymkode: 8ff80...f9e

Det kan være en form for språkvanske, eller en form for sosial vanske/manglende kunnskap, eller et utslag av 'hvorfor snakke hvis jeg ikke har noe å si'. 

Om du tar kontakt med PPT, vil de kunne definere årsaken og dermed veilede deg til riktig hjelpeteknikk.

Anonymkode: fce9f...f83

[Kardinal]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det høres mer ut som ADHD enn autismespekter. Min med ADHD kan også konsentrere seg lenge om hun er interessert, men er flyktig når noe er kjedelig. Manglende konsekvenstenking kan også være et symptom. ADHD kombinert med høy intelligens kan gi utfordringer som din sønn har.

Jeg mener ikke å diagnostisere ham her altså, men jeg tenker at du ikke bør utelukke ADHD før han evt er utredet hos BUP. De kan også bidra mtp krav om tilrettelegging på skolen om manglende faglig utfordring er problemet.

Anonymkode: fce9f...f83

Enig👆🏻

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres mer ut som ADHD enn autismespekter. Min med ADHD kan også konsentrere seg lenge om hun er interessert, men er flyktig når noe er kjedelig. Manglende konsekvenstenking kan også være et symptom. ADHD kombinert med høy intelligens kan gi utfordringer som din sønn har.

Jeg mener ikke å diagnostisere ham her altså, men jeg tenker at du ikke bør utelukke ADHD før han evt er utredet hos BUP. De kan også bidra mtp krav om tilrettelegging på skolen om manglende faglig utfordring er problemet.

Anonymkode: fce9f...f83

Krysser fingrene for at det er ADHD, og ikke i autisme-gaten, vi skal. Skal absolutt få de til å utrede han skikkelig for ADHD! Må innrømme at jeg blir litt lettet når andre som kjenner diagnosen peker han den veien.

Tusen takk for alle svar! TS

Anonymkode: 7f2d4...b96

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krysser fingrene for at det er ADHD, og ikke i autisme-gaten, vi skal. Skal absolutt få de til å utrede han skikkelig for ADHD! Må innrømme at jeg blir litt lettet når andre som kjenner diagnosen peker han den veien.

Tusen takk for alle svar! TS

Anonymkode: 7f2d4...b96

Er det «verre» å ha en autisme-spekter forstyrrelse enn ADHD? Stusser litt over dette utsagnet over. Er autisme mye mer utfordrende? 

Hilsen uvitende 

Anonymkode: 7d746...da7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krysser fingrene for at det er ADHD, og ikke i autisme-gaten, vi skal. Skal absolutt få de til å utrede han skikkelig for ADHD! Må innrømme at jeg blir litt lettet når andre som kjenner diagnosen peker han den veien.

Tusen takk for alle svar! TS

Anonymkode: 7f2d4...b96

Jeg ville heller krysset fingrene for at han bare er intelligent og kjeder seg - ADHD er noe dritt det også.

Anonymkode: fce9f...f83

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det «verre» å ha en autisme-spekter forstyrrelse enn ADHD? Stusser litt over dette utsagnet over. Er autisme mye mer utfordrende? 

Hilsen uvitende 

Anonymkode: 7d746...da7

Ser at det kom litt feil ut, men av egne erfaringer "håper" jeg at det er ADHD fremfor autisme om det først skal være en diagnose. Hatt mye pasienter med sistenevnte diagnose, men det er jo de som er hardest rammet også. 

Og selvfølgelig håper jeg aller mest på at han bare er intelligent og kjeder seg, at det ikke er noen diagnose. 

Nå hadde han vært hos en venn, og moren der sier at han er veldig hyggelig, flink å hjelpe til, omsorgsfull ovenfor lillebroren i familien og gjør ingenting ut av seg. Denne vennen er veldig rolig. Jeg vet ikke, men med en autisme/asbergers/ADHD diagnose, evner de å være helt vanlig og en helt annen utgave av seg selv, mens det kan snu tvert om hos andre igjen og hjemme? 

Anonymkode: 7f2d4...b96

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser at det kom litt feil ut, men av egne erfaringer "håper" jeg at det er ADHD fremfor autisme om det først skal være en diagnose. Hatt mye pasienter med sistenevnte diagnose, men det er jo de som er hardest rammet også. 

Og selvfølgelig håper jeg aller mest på at han bare er intelligent og kjeder seg, at det ikke er noen diagnose. 

Nå hadde han vært hos en venn, og moren der sier at han er veldig hyggelig, flink å hjelpe til, omsorgsfull ovenfor lillebroren i familien og gjør ingenting ut av seg. Denne vennen er veldig rolig. Jeg vet ikke, men med en autisme/asbergers/ADHD diagnose, evner de å være helt vanlig og en helt annen utgave av seg selv, mens det kan snu tvert om hos andre igjen og hjemme? 

Anonymkode: 7f2d4...b96

Jepp. Min med ADHD kan være sånn. Rene engelen. Faktisk, de første to mnd i førsteklasse skjønte de ikke hva alt oppstyret og bekymringen var for - men så ble hun trygg nok til å eksplodere 🤣

Anonymkode: fce9f...f83

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Min med ADHD kan være sånn. Rene engelen. Faktisk, de første to mnd i førsteklasse skjønte de ikke hva alt oppstyret og bekymringen var for - men så ble hun trygg nok til å eksplodere 🤣

Anonymkode: fce9f...f83

Haha, herlig. Da satser jeg på at BUP klarer å hjelpe meg å løse dette. Ja, høres litt kjent ut. Læreren forsto ikke hvorfor jeg var så på, så ringte hun meg for en 5 uker siden og sa noe sånn som "Oi, nå forstår jeg." 

Anonymkode: 7f2d4...b96

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller krysset fingrene for at han bare er intelligent og kjeder seg - ADHD er noe dritt det også.

Anonymkode: fce9f...f83

Det kan være begge deler. Min 6-åring har ADHD og er ekstremt intelligent.

Hun tar nå medisiner som gjør at hun klarer å konsentrere seg de timene hun er på skolen (hun regner 4. klasse matematikk, og hospiterer blant annet i en 3. klasse i engelsk). 

Før vi fikk diagnosen/startet på medisin så var mitt barn nesten helt lik slik TS beskriver sitt barn (inkludert det å være ørebarn). 

Anonymkode: 5ebd7...b90

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være begge deler. Min 6-åring har ADHD og er ekstremt intelligent.

Hun tar nå medisiner som gjør at hun klarer å konsentrere seg de timene hun er på skolen (hun regner 4. klasse matematikk, og hospiterer blant annet i en 3. klasse i engelsk). 

Før vi fikk diagnosen/startet på medisin så var mitt barn nesten helt lik slik TS beskriver sitt barn (inkludert det å være ørebarn). 

Anonymkode: 5ebd7...b90

Min er ikke fullt så sylskarp, hun ligger i øvre normalområde, men hun har en direkte skummel hukommelse 🤪

Anonymkode: fce9f...f83