Min far vil adoptere sitt voksne stebarn

[AnonymBruker]

Stebarnet har vokst opp med sin biologiske far og mor til ca 8 år, da min far traff min stemor. Stebarnet mistet kontakt med biofar noen år etter dette pga problemer hos biofar. Stebarnet har altså bodd sammen med min far og stemor fra det var ca 8 år, er i dag i slutten av 20-årene. Min far har i stor grad fungert som far for stebarnet. 

Min far har meg og mitt søsken som biobarn fra tidligere ekteskap med vår mor, men de ble skilt da vi var småbarn. Min far og stemor har ingen felles barn. Jeg og mitt søsken har vokst opp hos mor, med annen hver helg og en dag i uka hos far i barndommen. Han har vært en god far når han har vært der, men vært lite tilstede. Da far møtte stemor flyttet han med henne til en annen by, og kontakten med min far ble gradvis mindre. Vi hadde lite kontakt i tenårene mine og studietiden, men etter at jeg har fått egen familie har vi fått en god del mer kontakt. Han har også flyttet nærmere meg. 

For litt siden luftet min far tanken for meg og mitt søsken, om å adoptere stebarnet, siden biofar til stebarnet nå har vært død i et par år. 

Er det noen som har erfaring med dette, eller som har en lignende familiesituasjon og kan tenke litt rundt det sammen med meg? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og mene rundt det. De fleste av mine venner har fortsatt gifte foreldre, eller skilte foreldre uten etablert stefamilie.

Jeg vil jo i utgangspunktet bare være glad på stefamiliens vegne, og for min far. Jeg har faktisk sett for meg at noe slikt kunne skje, og da har jeg alltid i mine tanker vært raus og forståelsesfull. Men når han sa det, kunne jeg ikke hjelpe for å kjenne en sorg inni meg likevel. 

Kanskje fordi det var da stefamilien dukket opp at han flyttet og vi gled fra hverandre. Jeg har ofte også følt at det ikke har vært helt "plass til oss" i den nye familien. Rent fysisk med tanke på rom i huset, men også av og til psykisk, at jeg har følt meg litt i veien. 

Kanskje det også er en sorg over å ikke ha fått vokse opp med min egen far i hverdagen, og så ser jeg at stesøskenet mitt har fått det, men til nå har han jo i alle fall vært litt "min" óg, i kraft av å bare være min egen far, på en måte. Nå føler jeg litt på at dette bare ytterligere sementerer dem som familie, med meg og mitt søsken på utsiden. 

Samtidig skammer jeg meg liksom litt over disse følelsene, og tenker at det er skikkelig egoistisk, men jeg måtte bare få luftet tankene litt. Vil jo egentlig bare være glad på deres vegne. 

Samtidig er jeg også litt bekymret for at dette i utgangspunktet er stemors idé og ønske. 

Jeg skal snakke med min far om dette altså, men jeg vil først tenke litt for meg selv, så jeg kan bli litt mer klar over mine egne følelser før praten. 

Til info så får stesøskenet farsarv fra sine besteforeldre, for biofaren døde før sine foreldre. Når det er snakk om min fars arv, er det ikke noe barndomshjem inne i bildet. Mine besteforeldre har solgt hus og flyttet i leilighet, og min far og stemor har nettopp flyttet inn i ny leilighet. 

Hva kan fordeler og ulemper med dette være for alle parter, ikke bare for meg, men alle andre involverte?

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

Fordelen for stebarnet er jo at han da har krav på arv fra deres fra. Pliktdelsarv. Og det er jo en ulempe for dere.. 

 

Dette bør nok snakkes med advokat om. 

Anonymkode: d4a74...15d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordelen for stebarnet er jo at han da har krav på arv fra deres fra. Pliktdelsarv. Og det er jo en ulempe for dere.. 

 

Dette bør nok snakkes med advokat om. 

Anonymkode: d4a74...15d

Ja, tusen takk for svar. Det skal jeg gjøre. Men trenger mest tips og tanker om det litt mindre åpenbare enn med at arven deles på flere, ts. 

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde kostet på meg en prat med advokat vedrørende dette. Adopsjon av voksne barn er en komplisert sak. 

Anonymkode: 9cc6b...439

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror jeg hadde kostet på meg en prat med advokat vedrørende dette. Adopsjon av voksne barn er en komplisert sak. 

Anonymkode: 9cc6b...439

Takk for svar. Skal absolutt snakke med advokat, det er planlagt. Men etterlyser andre aspekter enn det rent formelle, ev. noen med egne erfaringer. Eller tanker rundt det emosjonelle aspektet. 

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.....

Til info så får stesøskenet farsarv fra sine besteforeldre, for biofaren døde før sine foreldre. Når det er snakk om min fars arv, er det ikke noe barndomshjem inne i bildet. Mine besteforeldre har solgt hus og flyttet i leilighet, og min far og stemor har nettopp flyttet inn i ny leilighet. 

Hva kan fordeler og ulemper med dette være for alle parter, ikke bare for meg, men alle andre involverte?

Anonymkode: 9d643...131

Stesønnen vil jo ikke arve sine biologiske besteforeldre på farssiden (med mindre det er skrevet testamentet), han faller bort som livsarving fra hele farsslekten hvis din far adopterer ham. Da brytes alle juridiske bånd.

Anonymkode: 03108...188

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Stesønnen vil jo ikke arve sine biologiske besteforeldre på farssiden (med mindre det er skrevet testamentet), han faller bort som livsarving fra hele farsslekten hvis din far adopterer ham. Da brytes alle juridiske bånd.

Anonymkode: 03108...188

Stemmer. Har selv barn med død biofar, der stefar har vært i livet deres siden de var små. Han vil gjerne adoptere de, men blir stoppet siden barna mister all arv fra farssiden.

Anonymkode: 6a774...307

[Carrot]

Din far kan gjøre som han vil, hjelper ikke snakke med advokat her - det er ikke noe dere kan gjøre for å "hindre" far i å adoptere stebarnet sitt ut ut fra det du skriver.

https://www.bufdir.no/Adopsjon/Jeg_onsker_a_adoptere/Stebarnsadopsjon/

[Gjest Mass]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Skal absolutt snakke med advokat, det er planlagt. Men etterlyser andre aspekter enn det rent formelle, ev. noen med egne erfaringer. Eller tanker rundt det emosjonelle aspektet. 

Anonymkode: 9d643...131

Jeg forstår at du føler som du gjør. Dette blir ren gjetning fra min side, men kan det tenkes at din far har følt litt ekstra for dette, dengang, barnet pga at hans biofar ikke har vært der? Og dermed knyttet et ekstra sterkt bånd - nettopp fordi at de ikke har blodsbånd? Han måtte dermed yte det lille ekstra, på en måte. Det er jo litt synd å si, men din far vet jo at du og ditt søsken har hatt og alltid vil ha sin far i livet (selv om det har vært i mindre grad enn ønsket). Det gjør det jo ikke mer okei for dere at dere føler at dere har stått på siden, men det kan jo forklare en del ting som gjør det lettere å forstå.

Jeg ville hvertfall hatt et åpent sinn når du skal snakke med din far. Og selvfølgelig fått frem dette med hvordan dere har følt det. For det er ikke sikkert at din far har tenkt i de baner. Det gjorde ikke min far med mine eldre søsken.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mass skrev:

Jeg forstår at du føler som du gjør. Dette blir ren gjetning fra min side, men kan det tenkes at din far har følt litt ekstra for dette, dengang, barnet pga at hans biofar ikke har vært der? Og dermed knyttet et ekstra sterkt bånd - nettopp fordi at de ikke har blodsbånd? Han måtte dermed yte det lille ekstra, på en måte. Det er jo litt synd å si, men din far vet jo at du og ditt søsken har hatt og alltid vil ha sin far i livet (selv om det har vært i mindre grad enn ønsket). Det gjør det jo ikke mer okei for dere at dere føler at dere har stått på siden, men det kan jo forklare en del ting som gjør det lettere å forstå.

Jeg ville hvertfall hatt et åpent sinn når du skal snakke med din far. Og selvfølgelig fått frem dette med hvordan dere har følt det. For det er ikke sikkert at din far har tenkt i de baner. Det gjorde ikke min far med mine eldre søsken.

Takk for fint innspill. Ja, dette er nok absolutt riktig. Han hadde nok ikke tenkt i baner av adopsjon om det ikke hadde vært for situasjonen med biofar. Jeg tenker jo slik jeg óg, måtte bare få luftet litt "de andre" og mer såre følelsene. Ts 

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Carrot skrev:

Din far kan gjøre som han vil, hjelper ikke snakke med advokat her - det er ikke noe dere kan gjøre for å "hindre" far i å adoptere stebarnet sitt ut ut fra det du skriver.

https://www.bufdir.no/Adopsjon/Jeg_onsker_a_adoptere/Stebarnsadopsjon/

Jeg vet at min far står juridisk fritt til å gjøre som han vil, men jeg vet at han vil ta vårt syn med i betraktningen. Har ikke tenkt å hindre noen i å gjøre noe, men en advokat kan belyse sider av saken jeg ikke vet om enda. 

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

Drit i den arven da!!0

Anonymkode: 3229c...48f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stesønnen vil jo ikke arve sine biologiske besteforeldre på farssiden (med mindre det er skrevet testamentet), han faller bort som livsarving fra hele farsslekten hvis din far adopterer ham. Da brytes alle juridiske bånd.

Anonymkode: 03108...188

Hei, takk. Dette var jeg ikke klar over. Det er viktig å ta med i betraktningen. Men jeg tror like vel stesøskenet får testamentet arv fra besteforeldrene. Hen er eneste barnebarnet og de har godt over gjennomsnittet god økonomi. Besteforeldrene har allerede gitt stebarnet mye økonomisk støtte, ut over det vanlige. Ts

Anonymkode: 9d643...131

[Gjest Mass]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint innspill. Ja, dette er nok absolutt riktig. Han hadde nok ikke tenkt i baner av adopsjon om det ikke hadde vært for situasjonen med biofar. Jeg tenker jo slik jeg óg, måtte bare få luftet litt "de andre" og mer såre følelsene. Ts 

Anonymkode: 9d643...131

Det er godt å få luftet følelsene, og jeg tror nok at en god prat med din far sikkert vil rense opp litt. Da får han klarhet og mer innsikt i hvordan det har vært for dere, og det blir nok godt. Sannheten skal sette deg fri.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mass skrev:

Det er godt å få luftet følelsene, og jeg tror nok at en god prat med din far sikkert vil rense opp litt. Da får han klarhet og mer innsikt i hvordan det har vært for dere, og det blir nok godt. Sannheten skal sette deg fri.

Takk, du har så rett. Men det er ikke alltid lett å vite hva som ens egen sannhet; og i hvert fall ikke lett å formulere den med ord. Ts 

Anonymkode: 9d643...131

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere litt til følelsene du har rundt det her. Jeg var skikkelig pappajente fram til han fikk ny kone som hadde barn fra før. Til tross for kort avstand mellom boligene og egentlig nok plass, så følte jeg meg ikke velkommen der etterpå. Det var sårt og vondt, og selv om jeg ble voksen, så ble det ikke bedre i følelsene. Jeg stod der og så stebarna (som er en god del år yngre enn meg), få alt det jeg ikke fikk lenger. Av omsorg, oppfølging og stolthet. Det bygde seg opp en sjalusi mot dem, og nesten et hat i yngre år. Fremdeles stikker det langt inni sjelen når han snakker om disse stebarna og alt det flotte og fine de gjør, mens jeg aldri hører et ord om at jeg gjør noe bra. For noen år siden, ville han og kona adoptere et barn fra der hun er fra, og han ville gjerne adoptere stebarna da faren var død. Pga lovene i landet hun kommer fra, så inkluderte det at jeg måtte signere papirer på at jeg synes det var greit. Noe jeg ikke gjorde. En ting er det materielle. Han sørget tidlig for at alt stod på kona for å være sikker på at kona og ungene hennes klarte seg om han døde, noe som gjør at jeg ikke arver noe særlig mer enn sure gamle sokker. Men det følelsesmessige taklet jeg bare ikke bak det. At han ville ha flere barn når han ikke engang brydde seg om meg som var hans biologisk var for vondt. Det er godt mulig noen vil kalle meg smålig, jeg tenker på det innimellom selv, at kanskje jeg var egoistisk og drittsekk den gangen. Men det hjelper ikke, følelsene er der like herlig for det. 

Anonymkode: 4f044...1ce

[saltvann]

Skjønner ikke hvorfor denne fyren ikke arvet etter at hans biologiske far døde?!
En av mine foreldre døde, og jeg arvet selv om bestemor lever..

 

Har lite å si at han adoptere denne fyren. Eneste er jo at det blir flere som arver etter faren din. men når han har besteforeldre som har det ekstra godt økonomisk, så ser jeg ikke helt poenget med at faren din skal adoptere en.. Hva med å tenke på dere oppi alt dette?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, saltvann skrev:

Skjønner ikke hvorfor denne fyren ikke arvet etter at hans biologiske far døde?!
En av mine foreldre døde, og jeg arvet selv om bestemor lever..

 

Har lite å si at han adoptere denne fyren. Eneste er jo at det blir flere som arver etter faren din. men når han har besteforeldre som har det ekstra godt økonomisk, så ser jeg ikke helt poenget med at faren din skal adoptere en.. Hva med å tenke på dere oppi alt dette?

Hei, hen arvet i teorien, men det var ikke noe igjen å arve av verdi etter biofar. Ts 

Anonymkode: 9d643...131

[Gjest BearMama]

Sånn sett kan faren din gi bort alt han ønsker til stebarnet mens han lever og da frarøve dere arven deres, om det er en del verdier i bildet, adpotert stesønn eller ikke.

Jeg tenker at selve adopsjonen mer er som en gest for å si til stesønnen at han elsker han og betrakter han som sitt eget barn, men det er jo litt rart at han ikke da adpoterte for lenge siden, med mindre biofar døde veldig nylig.

Skjønner uansett at det er sårt for deg. Du hadde en far som valgte et annet barn foran deg og nå gjør han det enda en gang ved å frarøve dere en del av farsarven.

Far ser ikke hva han har gjort og fremdeles gjør mot eget kjøtt pg blod og det er jo veldig trist. Ville helt klart latt han vite hvordan alt har vært og oppleves av deg. Kanskje et brev er tingen. Sette ord på alt fu døler og tenker på papir? Da er det ofte lettere å formulere seg mer riktig.

[Biloba]

Ser ikke helt for meg at det er en god ide når han er sikret arv fra besteforeldre, og har biologisk familie som bryr seg om ham.

Det juridiske båndet til besteforeldrene og arveretten etter dem brytes ved adopsjon. De blir nok lei seg om han vil oppheve all formell relasjon til sønnen de mistet, og fraskriver seg å være i familie med dem.