Hvis din sønn var anklaget for voldtekt.

[Gjest SumoBryter]

Jeg har ikke opplevet dette, men tror det må være en mors største mareritt.

Hvordan ville du reagert hva ville du følt eller gjort om din sønn ble anklaget for voldtekt og bevisene var sterke.

[Gjest Madam Felle]

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort, for det er utrolig vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon.

Jeg hadde nok ikke bare støttet han, for jeg tror nok det hadde blitt mye verre enn som så. Men vet som sagt ikke.

[Gjest Anonymous]

Jeg kunne nok fordømt handlingen, men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kunne fordømme min egen sønn.

Han ville fått høre både hvor forkastelig jeg syns handlingen var, og at jeg fremdeles var glad i ham.

[Gjest Anonymous]

Unger har man hele livet. Antagelig vil han bli dømt, men han skal ut igjrn. sikkert greit å ha fam. da siden alle andre vil fordømme han. Jeg ville fordømt handlingen.

Siden voldtekt ikke har noe med sex å gjøre, men makt ville jeg gort alt for at han skulle få hjelp for det problemet.

[Gjest Violetta]

Alle svarerne her går jo ut i fra at han er skyldig!

Jeg ville støttet ham gjennom hele rettssaken, fordømt handlingen når en evt. dom falt, men fremdeles vært hans mor. Selvsagt. Men jeg ville aldri ha kunnet akseptere noe slikt, vet ikke om jeg noen gang ville hatt samme syn på ham som før.

[Gjest Madam Felle]

Alle svarerne her går jo ut i fra at han er skyldig!

Jeg ville støttet ham gjennom hele rettssaken, fordømt handlingen når en evt. dom falt, men fremdeles vært hans mor. Selvsagt. Men jeg ville aldri ha kunnet akseptere noe slikt, vet ikke om jeg noen gang ville hatt samme syn på ham som før.

Er bevisene sterke, så er de sterke og da går vi ut i fra det når vi svarer.

Å være hans mor vil en jo alltid være, det kan ikke noe i verden gjøre noe med.

[Mimosa]

Hva man ville gjort er selvfølgelig umulig å gi et svar på før man står midt i situasjonen, men jeg tror det er fryktelig vanskelig å forholde seg objektiv i en slik sak, som omhandler ditt eget barn.

[Gjest Anonymous]

Min første tanke ville nok være at han er uskyldig, for min sønn ville selvsagt ikke gjøre noe sånn!

Slik tenker jeg og kanskje de fleste mødre, og jeg hadde nok prøvd å forsvare han med nebb og klør. Hadde vel sagt at det er uforstålig at min sønn kan gjøre noe så forferdelig, og at dette ikke kan stemme, for da kjenner ikke jeg min egen sønn.

Det var min første tanke.....

Men når man får tenke seg litt om, så er det umulig å sette seg inn i en slik situasjon. Og jeg har nok aldri kunnet helt slått hånden av mine barn. Man vil alltid elske sine barn, men man trenger ikke alltid like dem. Jeg håper og tror at jeg ikke er blind for mine barns feil, men litt skylapper har jeg nok. Av og til kjempestore skylapper.........

[Laina]

Hvordan jeg ville reagert ift min sønn er vel så godt som umulig å svare på.

Men jeg tror jeg ville bebreidet meg selv... Hvorfor i all verden har jeg ikke klart å formidle mine verdier videre til min sønn? Særlig de som omhandler respekt for andre mennesker. Selv om jeg i voldtektssaker ikke vurderer foreldrenes omsorgsevne eller mangel på sådan, tror jeg man fort kan gjøre det om det gjelder ens eget barn.

[Gjest Chrizzy]

Jeg hadde gjort alt jeg kunne for at han skulle få hjelp!

[kkristin]

Jeg tror jeg hadde tatt ansvaret på meg selv... Det måtte jo vært noe vi hadde gjort galt, hvis han kunne gjøre noe sånn, hadde jeg tenkt. Eller at han har en sykdom/hjerneskade...

[Dagensdiva]

Hva om det hadde vært deres datter?

Hadde det hatt noe å si?

[Gjest SumoBryter]

Hva om det hadde vært deres datter?

Hadde det hatt noe å si?

Hva mente du? At vår datter var voldtektskvinne, eller at sønnen vår voldtok datteren, eller at datteren ble voldtatt?

[Gjest Madeline]

Det er ikke lett å vite hvordan jeg ville reagert. Håper virkelig at jeg aldri kommer i en slik situasjon. Men i et tenkt tilfelle tror jeg at jeg ville lurt på hva jeg hadde gjort galt siden min sønn kunne gjøre noe slikt. Han skulle værsågod å ta straffen sin. Men som gjest sa tidligere ville jeg ha fordømt handlingen men ikke min sønn. Han vil alltid være min sønn og jeg ville nok støtte så godt jeg kunne.

[Gjest marthepia]

Det er svært vanskelig å forestille seg..

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Hadde jeg gjort noe galt under oppveksten? Tror jeg ville tenkt sånn..

Men det er jo allikevel sønnen min og jeg ville fremdeles ha vært glad i han uansett. Tror jeg alle ville vært?

Men som sagt er det vanskelig å forestille seg når man ikke har opplevd det.

[Gjest Anonymous]

Ville fått han til å innse hvor alvorlig dette var(om han var skyldig), og bedt han ta straffen som en mann.

Ville selvsagt også hørt på han, og fått hans versjon(om han ville snakke med meg da)

Fordømmer hans handlinger, men selvfølgelig ikke hans person.

Slik ville jeg også reagert på mindre alvorlige saker, ser slettes ikke på mine barn som "englebarn".

[Champagne]

Jeg ville spurt han om han var skyldig eller ikke, og hvis han så meg i øynene og sa han var uskyldig, ja da tror jeg at jeg ville trodd på han og støttet han alt jeg kunne. Tenk så ikke om ha er uskyldig og alle vender han ryggen, til og med hans egen mor.. Tror jeg kommer til å bli litt av en myrsnipe-mor, altså.