What's in it for me?

[AnonymBruker]

Har datet og funnet en jeg i utgangspunktet synes er en bra mann. Problemet er at jeg føler at forholdet frarøver meg mer enn det gir meg.

Økonomisk er han langt bedre stilt og dette påvirker meg negativt. Noen vil kanskje si at det er billigere å være to og at jeg har gjort litt av et catch, men jeg klarer meg med lite, og jeg har mange goder via jobb, men etter å ha møtt han, renner pengene ut som aldri før. Jeg har fortalt om situasjonen min, men vi betaler alt 50/50, og det gjelder da ofte utgifter jeg i utgangspunktet ikke ville ha hatt. Særlig går det mye til mat, men også til restauranter, minigolf, kino, reiser, hytteleie, bensin,kjole til bryllupet til kompisen, helg som gikk med til dåp og hotellutgifter osv.

Jeg har måttet starte på p-piller og gått til legen 3 ganger fordi det gir meg blødninger.

Han snorker så mye at jeg ikke får sove godt.

Jeg synes det er slitsomt med sex hver dag. Jeg klarer meg med det en gang i uken, maks.

Familien hans kom på besøk og jeg følte at det var natutlig å tilby leiligheten min en natt siden de måtte betale så mye for hotell mens jeg da sov hos han. Sov ikke godt.

Jeg ofrer nå yogatimer for å få tid til å treffe han. Min timeplan var nesten full, så jeg forstår at noe måtte vike for å kunne ha et forhold, men jeg savner yoga.

Pga. datingen er utgiftene mine høye, søvnen dårligere, trener mindre, kroppen på hormonboost, ikke tid til venninner og må gjøre "kjipe" familieting.

Er det kanskje fordi jeg ikke har møtt motgang enda at jeg føler det så unødvendig å ha han i livet? 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: bf178...957

[Snipa]

Tror du er nødt til å ta en liten økonomiprat med han. Du blir påført mye ekstra utgifter for å henge med på hans nivå når det gjelder aktiviteter som koster penger. 

Ang å låne bort leiligheten til hans familie, så syns jeg det naturlige ville være at de overnattet i hans leilighet mens du og kjæresten stakk til deg for å sove. 

Du må nok kvinne deg opp. Ikke sikkert han tenker på disse tingene i det hele tatt, så gi han en sjanse. 

[AnonymBruker]

I really gotta know, is it a one man show... 

Anonymkode: 5ae58...d99

[AnonymBruker]

Du mangler vel de rette følelsene virker det som. En ting er det økonomiske, men alt det andre du allerede irriterer deg over. 

Anonymkode: df4f6...81c

[AnonymBruker]

1 time siden, Snipa skrev:

Tror du er nødt til å ta en liten økonomiprat med han. Du blir påført mye ekstra utgifter for å henge med på hans nivå når det gjelder aktiviteter som koster penger. 

Ang å låne bort leiligheten til hans familie, så syns jeg det naturlige ville være at de overnattet i hans leilighet mens du og kjæresten stakk til deg for å sove. 

Du må nok kvinne deg opp. Ikke sikkert han tenker på disse tingene i det hele tatt, så gi han en sjanse. 

Har tatt praten, og det ble litt bedre/ annerledes. Vi går sjelden på restaurant og vi har droppet utfluktene,  men da blir det ofte til at han foreslår å lage mat hos en av oss.I dag betalte jeg mat på rema for å lage en gryterett og det ble 400 kroner totalt + vin. Det var mye og tungt å bære. Jeg hadde jo bare kommet til å spise et par skiver om vi ikke hadde vært med hverandre i dag. Sist var vi hos han og da betalte han.

Sist vi var ute, sa jeg ettertrykkelig at det kun ble salat på meg fordi jeg ikke hadde råd til en stor rett. Da regningen kom, hadde han nettopp fått en telefon han ventet på hele kvelden og jeg betalte. Han vipset meg ikke pengene til tross for at jeg alltid vipser han umiddelbart når han legger ut på restaurantene. Dette provoserte meg, men å be om penger virker så gnient at jeg bet det i meg i det han sa " takk for maten". Jeg vet at han sikkert betaler for meg siden, men jeg liker å ha kontroll over utgiftene og særlig nå før jul og det var så usympstisk og påtrengende av han.

Tror vi har betalt veldig likt så langt, men jeg er usikker på om jeg synes at det er verdt alle ekstrakostandene og tiden det tar. Hadde han insistert på å betale innimellom fordi han har bedre økonomi, så hadde jeg følt langt mindre irritasjon.  For han er 50/ 50 helt fint og det er jeg uenig i. Jeg vet det er gammeldags og contra likestilling, men jeg finner det så usexy når menn spiser seg gode og mette på damas inntekt når de har flere hundre tusen mer i årslønn.

TS

 

Anonymkode: bf178...957

[Ardenus]

Var ikke mye positivt å finne med å ha kjæreste høres det ut som. Har også opplevd at jeg lever mye billigere alene enn med partner.

Du må nesten velge om dårligere råd og alle de andre tinga veier opp for å være i et forhold med han.

[Snipa]

Hvis han tjener så mye mer, og likevel insisterer på å bestemme kostnadsnivået og at du skal betale halvparten + den høyst usjarmerende tingen ved å velge å ta en telefonsamtale når restaurantregningen kommer.... Vel, det skurrer. 

[Snipa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ofrer nå yogatimer for å få tid til å treffe han. Min timeplan var nesten full, så jeg forstår at noe måtte vike for å kunne ha et forhold, men jeg savner yoga.

Pga. datingen er utgiftene mine høye, søvnen dårligere, trener mindre, kroppen på hormonboost, ikke tid til venninner og må gjøre "kjipe" familieting.

Anonymkode: bf178...957

Hva ofrer han for å være med deg? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Snipa skrev:

Hva ofrer han for å være med deg? 

Han ofrer ikke noe. Han har ingen å være sammen med. Familien bor langt borte og venner har han ikke her. Han har ingen hobby. Han trener ikke og jobber 9 til 5 med fleksiordning og ubegrenset hjemmekontor. 

TS

Anonymkode: bf178...957

[Lill3My]

Om du savner yoga, sett av tid til yoga. Du må kunne ha noen ting i livet som er bare ditt. Tror det med å ha egne greier uten en partner som er involvert er helt avgjørende for å ha et langvarig forhold. Man trenger noe som er sitt eget. Gjør yoga om det er noe du savner

. En yogaøkt tar ikke hele dagen. Dere kan finne på noe etterpå...! Ellers virker det ikke som om du har følelser for denne fyren.. Og om det er tilfelle er jo hele greia meningsløs. Hva tror du ksjer om du gjør d slutt? Vil du savne han elle føle deg letta? Hvis begge deler--hva veier tyngst? Lettelse og frihet eller savn? 

[AnonymBruker]

Det høyrest ikkje ut som du trivst i forholdet og då må du enten få ordna problema i forholdet eller gjere det slutt. Slik du beskriv han så verkar det ikkje som han er det store catchet og om du heile tida må justere deg etter han så er det ikkje bra.

Og når det gjeld økonomien; når eg var i lag med ei dame som tente ein god del mindre enn meg så var det no heilt naturleg at eg betalte mest og oftast når vi var ute på bar og restaurant. Det er no heilt kurant av deg å sei at du ikkje har råd så får han bestemme seg om han vil betale eller stå den av.

Anonymkode: 01cde...406

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har datet og funnet en jeg i utgangspunktet synes er en bra mann. Problemet er at jeg føler at forholdet frarøver meg mer enn det gir meg.

Økonomisk er han langt bedre stilt og dette påvirker meg negativt. Noen vil kanskje si at det er billigere å være to og at jeg har gjort litt av et catch, men jeg klarer meg med lite, og jeg har mange goder via jobb, men etter å ha møtt han, renner pengene ut som aldri før. Jeg har fortalt om situasjonen min, men vi betaler alt 50/50, og det gjelder da ofte utgifter jeg i utgangspunktet ikke ville ha hatt. Særlig går det mye til mat, men også til restauranter, minigolf, kino, reiser, hytteleie, bensin,kjole til bryllupet til kompisen, helg som gikk med til dåp og hotellutgifter osv.

Jeg har måttet starte på p-piller og gått til legen 3 ganger fordi det gir meg blødninger.

Han snorker så mye at jeg ikke får sove godt.

Jeg synes det er slitsomt med sex hver dag. Jeg klarer meg med det en gang i uken, maks.

Familien hans kom på besøk og jeg følte at det var natutlig å tilby leiligheten min en natt siden de måtte betale så mye for hotell mens jeg da sov hos han. Sov ikke godt.

Jeg ofrer nå yogatimer for å få tid til å treffe han. Min timeplan var nesten full, så jeg forstår at noe måtte vike for å kunne ha et forhold, men jeg savner yoga.

Pga. datingen er utgiftene mine høye, søvnen dårligere, trener mindre, kroppen på hormonboost, ikke tid til venninner og må gjøre "kjipe" familieting.

Er det kanskje fordi jeg ikke har møtt motgang enda at jeg føler det så unødvendig å ha han i livet? 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: bf178...957

Slik er det alltid i ny-forelskelsen. Denne pengebruken går over når man kommer over i hverdagen.

Du har så lite penger at du bør vente med å få partner. Penger er ikke alt sier det, men det betyr utrolig mye.

Anonymkode: 8494c...374

[AnonymBruker]

Eller kanskje du rett og slett ikke har tid og overskudd til kjæreste du må ofte så mye tid for nå? 

Anonymkode: 65b2c...738

[AnonymBruker]

Høres ut som et offer for deg å ha funnet denne mannen. Jeg tror du ikke er klar for kjæreste. Lev livet, få deg inntekt og en god base, og så kan du kanskje begynne å date..

 

Anonymkode: b848b...013

[visp]

Når du klarer å se alle svakhetene ville jeg si at følelsene ikke er riktige. 

[Ella Ellefantella]

Jeg tror han rett og slett bare ikke skjønner det. Har du noen tall å gi han? For han er det helt naturlig at dere handler mat og vin, og han fortsår antagelig ikke hvor mye ekstre det blir på deg.

Jeg må si jeg skjønner deg, men hvis du liker han godt, så snakk en gang til med han og forklar skikkelig!

[spinner]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har så lite penger at du bør vente med å få partner.

Etter at det har blitt vanlig å vente med barn til oppunder pensjonsalder, skal vi nå også vente med kjæreste til vi er godt etablert???

TS. Du må bare ta kontrollen. Hvis han ikke har annet enn deg å bruke tiden på, blir det desto viktigere at du setter klare grenser. Du må trene yoga, møte venninner og gjøre annet på egen hånd. Vær kjæreste ikke tidsfordriv. 

Den økonomiske biten handler bare om å være klar og tydelig når du sier fra. (Og slutt nå å bruke penger på minigolf).

[AnonymBruker]

Jeg synes ingen av dere høres forelsket ut. Han har deg da han har lite annet. Med deg kan han gjøre alt han ellers ville gjort med venner. Høres ikke it som han har særlig relasjonerfaring, egentlig. Det har kanskje ikke du heller? Når alle tanker kranser om økonomi så er ikke følelsene tilstede. Jeg hadde forstått reaksjonen om du betalte alt, men det gjør du jo ikke. Du betaler din del, og uffer deg når du må bruke 200kr på å lage middag til dere (de siste 200kr regner jeg med du spiste hos han uken før), du ville heller spist 2 brødskiver til middag, om du var alene.

Tenker du at du har det bedre alene, så er han feil mann. Ett forhold skal gi deg mer enn det tar. Gjør det slutt, la han finne seg venner.

Anonymkode: b4980...5f6