Gå til innhold

Psyk av psyk datter.....


Fremhevede innlegg

Skrevet

Er alenemor til en tenåringsdatter som sliter psykisk. Hun har slitt i mange år og blir ivaretatt av bup på de områdene det gjelder. Men etter mange år der jeg har måtte være mor, venn, "psykolog" og moralsk støtte med alt det innebærer av grensesetting og støtte har tatt på.  

Når jenta nå er tenåring tar hun alt sinne og frustrasjon ut på meg, men "ute i verden" er hun verdens roligste og omtenksomme. Jeg kjenner at dette er gått så langt at jeg sliter enormt selv. Far er ikke i bildet, han dro da hun var 2 år. Familien ellers består bare av min far og min bror, og de har nok med deg selv... 

Kjenner at jeg er i ferd med å gi opp her, dette er en situasjon som oppleves uholdbar og min psyke er på vei til å bli veldig veldig dårlig..... 

Hva i alle dager gjør jeg???

Anonymkode: 4566d...265

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet ikke hva du egentlig kan gjøre, men om det er til noen trøst så vet jeg hvordan du har det. Jeg har det likt og det tungt. 

Anonymkode: 6d6c8...517

  • Liker 1
Gjest Autofyll
Skrevet

Først av alt. Ikke føl skyldfølelse . Dette er ikke din feil og har ingenting med at du er alenemor å gjøre- men er selvsagt tyngre fordi du er alene. Har du besteforeldre inn i bilde? Andre avlastere? Tanter/onkler? Hvor alvorlig er sykdommen? Innleggelser etc.? Skjønner at du er sliten. Min bror har bipolar lidelse og det har gjort de fleste i familien psyke av å være pårørende til. 

Ingen snakker om hvor vanvittig krevende det er å være pårørende! Men det er det, så applaus til deg.👏

Skrevet

Ville prøvd familieterapi, evt spørre BUP om du kan delta i samtalene. Da kan dere i fellesskap finne ut av hvorfor datteren din oppfører seg sånn som hun gjør, og dere kan begge få bedre forståelse av hverandres reaksjons- og handlingsmønster. 

Når det er sagt så er det lett at all frustrasjon og sinne går utover de nærmeste, men det skal ikke være sånn at du blir syk av det. Da må du nesten slå hardt mot hardt og sette ned foten.

  • Liker 1
Skrevet

Tilbyr kommunen deg noe hjelp for å stå i en så vanskelig situasjon? Du burde ha noen å snakke med som ikke er familie/nære venner. Kan du få dekket timer hos psykolog? Har BUP samtaler der både du og datteren din er med, slik at dere sammen kan prøve å løse opp i flokene?

Sender deg en klem og håper du får hjelp :hjerte:

Anonymkode: c0403...855

  • Liker 1
Skrevet

Hei, ville ha forsøkt å kontakte pårørendesenter. Der kan du ta kontakt selv og trenger ikke henvisning. Lykke til! Tøft å være pårørende.. mine foreldre er pårørende til meg og vet de har opplevd det utfordrende.. ❤️ 

Anonymkode: e4873...16d

  • Liker 1
Skrevet

Tusen takk for at dere svarer. 

Vi har lite støtte fra familie. Jeg har noen gode venner, men de har en travel hverdag og jeg vil helst ikke "bruke" dem opp. Har vært i samtale med psykriatisk sykepleier, men denne mente at jeg var så oppegående at jeg klarte å takle ting som jeg gjorde... var nok litt for forsiktig i mine uttalelser til sykepleieren, så det må jeg ta selvkritikk på.. 

Fastlegen min er fantastisk, men om han skal henvise nå er ventelistene vonde som et langt år, men jeg har bestemt meg for å ta den veien om legen er enig..

Utrolig vanskelig, da jeg føler at jeg ikke strekker til som mamma når jeg blir så sliten og rett og slett syk av situasjonen. 

Skulle ønske hun ble frisk, da skulle jeg taklet disse periodene med sinne bedre tror jeg, for slik det er nå får jeg ekstremt dårlig samvittighet når jeg må sette grenser eller om jeg blir sint tilbake..

Anonymkode: 4566d...265

Skrevet

Prøv å få en behandlertime der dere begge deltar, der målet er å ta opp denne problemstillingen. Datteren din er nødt til å forstå at selv om hun er syk, er ikke det et fripass til å ta ut alt på de nærmeste. Du kan selvfølgelig prøve å snakke med henne om hvordan du føler det selv, men det kan være bra med en "nøytral" og autoritær part. 

Anonymkode: ee155...b14

  • Liker 3
Skrevet (endret)

 .

Endret av Nettvenn
  • Liker 1
Skrevet

Kanskje du kan gå i terapi igjen selv? Eventuelt få støttesamtaler hos fastlegen, eller prøve å begynne å ha samtaler med en psykiatrisk sykepleier igjen? Å ha samtaler med sykepleier igjen kan være lurt, men da må du være ærlig. Man kommer ingen vei med å pynte på sannheten. Fastlegen har nok noe kunnskap om å psykiske lidelser, og hvordan det kan oppleves å være pårørende. Det kan også hjelpe å ha samtaler med fastlegen for å snakke om det du synes er vanskelig. Fastleger kan være gode samtalepartnere. Selv om de ikke driver med psykoterapi kan det hjelpe å ha noen å snakke med for å lette på trykket. Hvis du har råd til det kan privat psykolog være et alternativ? 

Det er jo også en mulighet for at du har samtaler med din datters psykolog om din datter, og hvordan du kan forholde deg til hennes lidelse(r). BUP pleier også å ha mulighet for å gi familieterapi. 

I tillegg kan du og din datter ha samtaler med psykologen hennes sammen, hvor du kan ta opp hvordan du opplever hennes frustrasjon og sinne. Det er nok lettere for henne og deg å ta det opp med en fagperson tilstede. Da er også sannsynligheten for at hun tar deg seriøst, uten å bli sur større. Det å være psykisk syk er tross alt ingen unnskyldning for å være uhyggelig mot andre, men hun forstår kanskje ikke hvordan dette påvirker deg?

Kan jeg spørre hva hun sliter med? Eventuelt om hun har en lidelse med god prognose? 

Anonymkode: 9104d...7dd

  • Liker 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar og gode råd ❤ Noen ganger kan kg være et godt sted å lufte seg og få råd ❤

Det er litt vanskelig å skrive i detalj om hva hun sliter med, da flere diagnoser blir vurdert fremdeles, men det innebærer både depresjon og angst i ulike former. Veldig uforutsigbart men behandlerne virker ihvertfall som om de vet hva de holder på med.. håper jeg.. 

Anonymkode: 4566d...265

  • Liker 1
Skrevet

Mamma gikk i terapi da jeg var ungdom og slet psykisk. 

Anonymkode: 6f820...ae1

  • Liker 1
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar og gode råd ❤ Noen ganger kan kg være et godt sted å lufte seg og få råd ❤

Det er litt vanskelig å skrive i detalj om hva hun sliter med, da flere diagnoser blir vurdert fremdeles, men det innebærer både depresjon og angst i ulike former. Veldig uforutsigbart men behandlerne virker ihvertfall som om de vet hva de holder på med.. håper jeg.. 

Anonymkode: 4566d...265

Det er viktig at du tar vare på deg selv, selv om din datter er syk. Manhe har lett for  å glemme seg selv i slike situasjoner. Du har min fulle sympati, og jeg forstår at det er en utrolig vond og vanskelig situasjon du dessverre har havnet i. Husker du på å ivareta deg selv? Er du snill mot deg selv eller sliter du mye med selvbebreidelser grunnet situasjonen? Det er ikke din feil at din datter er syk, og du bør ikke påta deg ansvaret for det. Psykisk sykdom kan ramme alle, selv mennesker som har (hatt) en god barndom. Så hvis du sliter med situasjonen og føler at du holder på å bli syk selv, så er det viktig at du tar tak i det, gjerne med å søke hjelp. 

Er din datter stort sett hjemme eller kommer hun seg på skolen, og/eller ut med venner? Pleier dere å gjøre hyggelig ting sammen? Det kan kanskje hjelpe å ha det hyggelig sammen, slik at sykdommen hennes ikke tar så mye fokus. 

Jeg vil også si god bedring til både deg og din datter, og at de fleste som sliter i ungdomstiden kommer seg helskinnet gjennom det. Høyst sannsynlig vil det ordne seg til slutt! 

 

Anonymkode: 9104d...7dd

  • Liker 2
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig at du tar vare på deg selv, selv om din datter er syk. Manhe har lett for  å glemme seg selv i slike situasjoner. Du har min fulle sympati, og jeg forstår at det er en utrolig vond og vanskelig situasjon du dessverre har havnet i. Husker du på å ivareta deg selv? Er du snill mot deg selv eller sliter du mye med selvbebreidelser grunnet situasjonen? Det er ikke din feil at din datter er syk, og du bør ikke påta deg ansvaret for det. Psykisk sykdom kan ramme alle, selv mennesker som har (hatt) en god barndom. Så hvis du sliter med situasjonen og føler at du holder på å bli syk selv, så er det viktig at du tar tak i det, gjerne med å søke hjelp. 

Er din datter stort sett hjemme eller kommer hun seg på skolen, og/eller ut med venner? Pleier dere å gjøre hyggelig ting sammen? Det kan kanskje hjelpe å ha det hyggelig sammen, slik at sykdommen hennes ikke tar så mye fokus. 

Jeg vil også si god bedring til både deg og din datter, og at de fleste som sliter i ungdomstiden kommer seg helskinnet gjennom det. Høyst sannsynlig vil det ordne seg til slutt! 

 

Anonymkode: 9104d...7dd

Tusen takk ❤

Anonymkode: 4566d...265

Gjest Dævendøtte
Skrevet
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig vanskelig, da jeg føler at jeg ikke strekker til som mamma når jeg blir så sliten og rett og slett syk av situasjonen.

Du er helt sikkert bra nok som mamma ❤️ 

Ellers støtter jeg oppunder det siste svaret du fikk fra AB. Lykke til! 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...