Stemor og mor

[Gjest Dævendøtte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men så er det nå slik at man treffes i ulike sammenhenger, og da er det greit å ha en hyggelig tone. 

Anonymkode: e65eb...037

Ja, jeg sier jo ikke at man skal stå og krangle, jeg sier at man ikke trenger å bli venner! 

Vanlig høflighet og ikke noe mer enn det. 

I løpet av ti år som bonusmamma har jeg møtt eksen hans tre ganger, ingen av oss ser noen grunn til å ha kontakt, far og mor tar seg av den biten, så konsentrerer jeg meg om hva som skjer når barna er hos oss. Vi er ikke uvenner og vi er ikke venner. Men oppfører oss som folk, det får jammen holde. 

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Har vært bonusmor til to i ti år nå og har enda ikke vært i en sammenheng hvor jeg MÅ treffe mor. Så jeg hadde fint klart å leve et fullverdig liv som mamma og menneske uten å måtte være hyggelig mot far eller den nye stemoren. 

Tror stemor hadde vært ganske modig om hun hadde trengt seg inn på meg etter utroskap med min mann, for å si det sånn  

Og hadde det vært motsatt, at jeg var den han var utro med, så hadde jeg hatt såpass vett at jeg hadde holdt meg unna alle former for provokasjoner med eksen hans, ville ikke for alt i verden trengt meg på, hadde holdt en svært lav profil. 

Høres veldig bittert ut. 

 

Anonymkode: e65eb...037

[Gjest Dævendøtte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres veldig bittert ut. 

 

Anonymkode: e65eb...037

Ja, jeg hadde nok vært bitter om min ektemann var utro og ble sammen med en stemor som innbilte seg at vi skulle bli bestevenner. Men det er jo meg

 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, så bitter du høres ut. 

Hadde nettopp konfirmasjon. Fars nye partner og min partner regnes som familie. Selvfølgelig. Og alle var med og laget i stand til konfirmasjonen.  

Anonymkode: e65eb...037

Når stemor leggger seg opp i alt og skal ha konfirmasjonen tilpasset SIN familie så blir det feil ja. Spesielt når konfirmanten selv bare har kjent dama i et år.

Anonymkode: 6e423...89a

[Gjest BearMama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har da ingenting å si? 

Anonymkode: e65eb...037

 

2 timer siden, Dævendøtte skrev:

Vel, hadde eksmannen min vært utro og gått bak ryggen min med den nye stemoren, hadde jeg hatt litt problemer med å gjøre mine til slett spill. Da hadde jeg ikke giddet noe mer kontakt utover det høyst nødvendige. 

 

 

[Annihilator]

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Når det tydelig kommer fram at mor ikke ønsker særlig kontakt med stemor, ser jeg ingen grunn til å stresse med det? Var det jeg mente. 

Det virker som om tonen er god, men minimal. Så lenge mor ikke prater negativt om stemor og motsatt, kan jeg ikke fatte hvorfor man skal styre så fælt med dette. Å presse seg på sånn er helt unødvendig, barna kan få et lykkelig liv selv om mor og stemor ikke sitter og drikker kaffe og skravler sammen som to venninner. 

Åh, da skjønner jeg. 😊

Jeg forstår på en måte begge sider av dette. Det er nok individuelt pr situasjon hvordan dette kan funke for begge parter. Noen er sånn som deg og klarer å finne roen i det og godta at slik er det, mens andre er slik at de ønsker kontakt. Men det er jo sterk kontrast mellom å være venninner og å behandles som luft. 

[Gjest Dævendøtte]

3 minutter siden, Annihilator skrev:

Men det er jo sterk kontrast mellom å være venninner og å behandles som luft. 

Det er jeg helt enig i

Men det finnes så mange forskjellige mennesker og situasjoner at det ikke er noe fasitsvar på noe.

Det aller viktigste er at samarbeidet med ungene går bra, jeg hadde lett skygga banen hvis jeg hadde følt jeg hadde trukket biomor på tærne, mine ønsker kommer i fjerde rekke, først kommer barna, så mor og far. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dævendøtte skrev:

Når det tydelig kommer fram at mor ikke ønsker særlig kontakt med stemor, ser jeg ingen grunn til å stresse med det? Var det jeg mente. 

Det virker som om tonen er god, men minimal. Så lenge mor ikke prater negativt om stemor og motsatt, kan jeg ikke fatte hvorfor man skal styre så fælt med dette. Å presse seg på sånn er helt unødvendig, barna kan få et lykkelig liv selv om mor og stemor ikke sitter og drikker kaffe og skravler sammen som to venninner. 

Ts her. 

De to første årene etter jeg og far ble sammen, pratet hun nedsettende om både meg og far til barnet. Det var en periode barnet ikke ville til far pga det. Deretter ble det ignoranse. 

Ikke at det plager meg i hverdagen, men innimellom kommer disse tankene. Hennes egen stemor tok hun imot med åpne armer. Til og med sine tantebarns stemor, har hun en ok tone med. Forstår bare ikke hvorfor jeg er fryst ut. 

Til deg som lurte på utroskap. Ble sammen med far 2,5 år etter bruddet. Usikker på hvem som gjorde det slutt. 

 

Anonymkode: 94d3d...735

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

De to første årene etter jeg og far ble sammen, pratet hun nedsettende om både meg og far til barnet. Det var en periode barnet ikke ville til far pga det. Deretter ble det ignoranse. 

Ikke at det plager meg i hverdagen, men innimellom kommer disse tankene. Hennes egen stemor tok hun imot med åpne armer. Til og med sine tantebarns stemor, har hun en ok tone med. Forstår bare ikke hvorfor jeg er fryst ut. 

Til deg som lurte på utroskap. Ble sammen med far 2,5 år etter bruddet. Usikker på hvem som gjorde det slutt. 

 

Anonymkode: 94d3d...735

Takk for mer info. Jeg forstår deg, samtidig ville jeg "valgt mine kamper" som jeg liker å si, og prøvd å ikke bry meg om henne i det hele tatt. Det viktigste er at du og ungene funker bra sammen, noe dere også tydeligvis gjør.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er nok bare at biomor føler på følelser hun ikke klarer å takle av en eller annen grunn, og da blir du luft for henne. Noen kvinner er bitre hele livet uten særskilt grunn. Så fortsett som du gjør og ikke bry deg om henne. 

[AnonymBruker]

Sjalusi og bitterhet. Ikke ta det personlig ,kjære stemor💖

Anonymkode: 94921...244

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som skal til for at mor skal godta stemor? Hvordan ville du at stemor til dine barn skulle vært? 

Mannen har et barn fra tidligere forhold. Vært i livet til barnet i snart 8 år. I 2 år ble jeg behandlet dårlig av barnets mor, og i snart 6 år har jeg blitt behandlet som luft. Ikke at vi trenger å være venninner, men vi er da voksne mennensker og kan ha en god tone for barnets skyld? Mor har både stemor og stefar hun omgås jevnlig, hun er stemor selv til og med. Hun av alle må da forstå hvordan det er å komme inn i en familie som "utenforstående"? 

Hva har jeg gjort som gjør at hun ikke liker meg? Har aldri forsøkt å ta hennes plass. Er mer som en tante, jeg gir oppmerksomhet, koser og finner på ting med barnet. Kan i noen tilfeller kjøre hit og dit, men stort sett er det far som tar seg av slike oppgaver. Har ikke blandet meg opp i deres oppdragelse eller samvær. 

Er vi på felles arrangement blir jeg fullstendig oversett. Det er som om jeg ikke er der. Tvinger meg heller ikke med, det er kun hvis barnet ønsker det. Etter alle disse årene har jeg innsett at det er bare slik hun er. Lever fint med det, men det er så synd. Barnet ser jo at mamma og stemor ikke snakker sammen. Pappa og stefar snakker da sammen. Hvorfor kan ikke mamma og stemor gjøre det?

Anonymkode: 94d3d...735

Ja, riktig. Ser aldri dette problemet med far og stefar. Går fint an å ha en nøytral, men hyggelig tone selv om man ikke er bestevenner. 

Men her er ørten tråder om konflikter mellom mor og stemor. Hat, bitterhet, slalusi og smålighet "all over".

Anonymkode: f3584...c34

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg aldri noensinne skal måtte forholde meg til en stemor til barna mine.

Anonymkode: 0ddc1...f33

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg aldri noensinne skal måtte forholde meg til en stemor til barna mine.

Anonymkode: 0ddc1...f33

Fordi?

Anonymkode: e65eb...037

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi?

Anonymkode: e65eb...037

Du har ikke fått med deg hvor sinnsykt mye styr det generelt er med slike relasjoner?

Anonymkode: 0ddc1...f33

[Engel]

Jeg erfarer det motsatte jeg. Jeg måtte be eksen om å få møte og få snakke med den kommende "stemoren" når jeg hørte de skulle flytte sammen (noe jeg fikk vite om etter at det var gjort). Jeg vil gjerne bli kjent med henne siden hun plutselig skal tilbringe like mye tid sammen med barna mine som meg selv. Vi fikk til et møte/samtale da, som var positivt, men jeg opplever ellers at eksen tydeligvis ikke ønsker at vi skal møtes? Eller om det er hun som ønsker det muligens. Når vi møtes så er hun hyggelig og prater osv. Det er greit at hun holder seg i bakgrunnen altså, men det er jo hyggelig om hun kommer og sier hei når jeg er innom for å levere ting m.m. Men det gjør nå forøvrig ikke eksen heller om han ikke må (han sender ungene i døra) så det er vel kanskje mye forlangt. Det har vært veldig positivt for ungene at hun kom inn i livet til faren, så jeg har ikke noe negativt å si annet enn at det kanskje har gått drøyt fort til de flyttet sammen, og at det selvfølgelig har blitt litt mer utfordrende når alt nå skal passe for henne og hennes barn (og hennes eks) i tillegg når ting skal avklares. Og natulig nok har det blitt en del endringer på hvordan man gjør ting. Men det går seg til.

Må dog innrømme at jeg var litt negativ før de flyttet sammen, da eksen dro henne og hennes barn med seg på "familiehappeninger" for våre barn et par mnd etter at forholdet var offisielt, noe jeg syns var altfor tidlig og direkte ubehagelig siden jeg overhodet ikke kjente henne. Så mulig at det har fått dem til å holde tilbake nå. Men nå er hun jo en del av livet vårt samme hva, så da er det heller viktig og ha et godt forhold.

[SoWhat?]

Det var ikke greit at hun snakket nedsettende om deg til barnet! Sånt gjør en ikke.

Vi vet jo ikke grunnen til hvorfor hun misliker deg, for du skriver ingenting om personlighetene til hverken henne eller deg. Men at en misliker og blir mislikt må en jo bare godta. Noen klarer en bare ikke å like, og det kan falle tungt for noen å spille et spill. Så lenge hun ikke blander barn i det, så tror jeg de takler det bra. Det er ikke optimalt, men heller ingen krise. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke fått med deg hvor sinnsykt mye styr det generelt er med slike relasjoner?

Anonymkode: 0ddc1...f33

Jeg er stemor selv og barna mine har en stemor, så masse erfaring 😊 

Anonymkode: e65eb...037

[AnonymBruker]

Litt gøy at alle stemødre tror det er sjalusi over mannen som er årsaken til mors oppførsel. DET ER SJALUSI OVER UNGENE. Behandle ungene bra og ikke press deg på steder det er unormalt at du er å ikke prøv å ta mors plass så kommer du langt. En mor er en mor og en stemor er mer som en tante. En snill, omsorgsfull tante som oppfører seg som en voksen person i livet til ungen.

Anonymkode: 37a85...0e5

[addict]

Her så ser jeg på stemor som en ressurs. Mitt barn er kjempeheldig som har en så god stemor som er glad i han og stiller opp for både barnet, far til barnet og til og med meg. Hennes foreldre behandler han som sitt barnebarn, kommer for å tilbringe tid med han, tar han med på ting, passer han hvis det trengs, bygger leker i tre til han og strikker til han. Far har ikke egen familie, så jeg er overlykkelig for at hun og hennes familie er der!

 

Jeg har ALDRI skjønt meg på mødre som ikke klarer å ta imot stemor, som tross alt skal være en omsorgsperson i livet til barnet. Tenk at hun ønsker å ta på seg ansvar for ditt barn, det er faktisk en nydelig ting. Man får aldri nok kjærlighet 😊

[AnonymBruker]

På 7.12.2018 den 9.35, Dævendøtte skrev:

Ja, jeg hadde nok vært bitter om min ektemann var utro og ble sammen med en stemor som innbilte seg at vi skulle bli bestevenner. Men det er jo meg

 

Men det er MANNEN som sviktet familien og var utro, så det er HAN en bør være sint og bitter på! Hu har ikke vært utro mot deg!!

Anonymkode: 322a1...1a2