Stemor og mor

[AnonymBruker]

Hva er det som skal til for at mor skal godta stemor? Hvordan ville du at stemor til dine barn skulle vært? 

Mannen har et barn fra tidligere forhold. Vært i livet til barnet i snart 8 år. I 2 år ble jeg behandlet dårlig av barnets mor, og i snart 6 år har jeg blitt behandlet som luft. Ikke at vi trenger å være venninner, men vi er da voksne mennensker og kan ha en god tone for barnets skyld? Mor har både stemor og stefar hun omgås jevnlig, hun er stemor selv til og med. Hun av alle må da forstå hvordan det er å komme inn i en familie som "utenforstående"? 

Hva har jeg gjort som gjør at hun ikke liker meg? Har aldri forsøkt å ta hennes plass. Er mer som en tante, jeg gir oppmerksomhet, koser og finner på ting med barnet. Kan i noen tilfeller kjøre hit og dit, men stort sett er det far som tar seg av slike oppgaver. Har ikke blandet meg opp i deres oppdragelse eller samvær. 

Er vi på felles arrangement blir jeg fullstendig oversett. Det er som om jeg ikke er der. Tvinger meg heller ikke med, det er kun hvis barnet ønsker det. Etter alle disse årene har jeg innsett at det er bare slik hun er. Lever fint med det, men det er så synd. Barnet ser jo at mamma og stemor ikke snakker sammen. Pappa og stefar snakker da sammen. Hvorfor kan ikke mamma og stemor gjøre det?

Anonymkode: 94d3d...735

[Chantielle]

 .

Endret 9. april 2019 av Nettvenn

[Gjest BearMama]

Hvordan ble det slutt mellom dem?

[AnonymBruker]

7 timer siden, BearMama skrev:

Hvordan ble det slutt mellom dem?

Det har da ingenting å si? 

Anonymkode: e65eb...037

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har da ingenting å si? 

Anonymkode: e65eb...037

Vel, hadde eksmannen min vært utro og gått bak ryggen min med den nye stemoren, hadde jeg hatt litt problemer med å gjøre mine til slett spill. Da hadde jeg ikke giddet noe mer kontakt utover det høyst nødvendige. 

 

[Nappetass1]

Så du ville satt dine egne følelser foran barnets? Winning! 

[Gjest Dævendøtte]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som skal til for at mor skal godta stemor? Hvordan ville du at stemor til dine barn skulle vært? 

Mannen har et barn fra tidligere forhold. Vært i livet til barnet i snart 8 år. I 2 år ble jeg behandlet dårlig av barnets mor, og i snart 6 år har jeg blitt behandlet som luft. Ikke at vi trenger å være venninner, men vi er da voksne mennensker og kan ha en god tone for barnets skyld? Mor har både stemor og stefar hun omgås jevnlig, hun er stemor selv til og med. Hun av alle må da forstå hvordan det er å komme inn i en familie som "utenforstående"? 

Hva har jeg gjort som gjør at hun ikke liker meg? Har aldri forsøkt å ta hennes plass. Er mer som en tante, jeg gir oppmerksomhet, koser og finner på ting med barnet. Kan i noen tilfeller kjøre hit og dit, men stort sett er det far som tar seg av slike oppgaver. Har ikke blandet meg opp i deres oppdragelse eller samvær. 

Er vi på felles arrangement blir jeg fullstendig oversett. Det er som om jeg ikke er der. Tvinger meg heller ikke med, det er kun hvis barnet ønsker det. Etter alle disse årene har jeg innsett at det er bare slik hun er. Lever fint med det, men det er så synd. Barnet ser jo at mamma og stemor ikke snakker sammen. Pappa og stefar snakker da sammen. Hvorfor kan ikke mamma og stemor gjøre det?

Anonymkode: 94d3d...735

Jeg kom inn i bonusbarna sitt liv for snart ti år siden, et par år etter det ble slutt mellom dem. Har vært i ungenes liv siden de var små. Blander meg også inn i oppdragelse og samvær uten å blunke. Klart jeg skal det, når ungene bor her halve livet sitt. Men jeg deltar ikke på tilstelninger på skolen, ser ingen grunn til at jeg skal være med hvis både mor og far er til stede. Hva jeg gjør i hverdagen er mye viktigere for ungene. 

Har hilst på henne og såvidt snakket med henne på disse årene, jeg bryr meg virkelig ikke om vi ikke prater mer sammen, for meg er det helt uvesentlig om vi har kontakt eller ikke. Ungene bryr seg heller ikke, gidder ikke lage noe nummer ut av dette. Vi er alle forskjellige. Jeg forstår ikke hvorfor du er så opptatt av dette? 

[Annihilator]

10 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Jeg kom inn i bonusbarna sitt liv for snart ti år siden, et par år etter det ble slutt mellom dem. Har vært i ungenes liv siden de var små. Blander meg også inn i oppdragelse og samvær uten å blunke. Klart jeg skal det, når ungene bor her halve livet sitt. Men jeg deltar ikke på tilstelninger på skolen, ser ingen grunn til at jeg skal være med hvis både mor og far er til stede. Hva jeg gjør i hverdagen er mye viktigere for ungene. 

Har hilst på henne og såvidt snakket med henne på disse årene, jeg bryr meg virkelig ikke om vi ikke prater mer sammen, for meg er det helt uvesentlig om vi har kontakt eller ikke. Ungene bryr seg heller ikke, gidder ikke lage noe nummer ut av dette. Vi er alle forskjellige. Jeg forstår ikke hvorfor du er så opptatt av dette? 

Nå er det jo sånn at vi mennesker er forskjellige og reagerer ulikt på situasjoner som dette. Så det å skrive at du ikke forstå hvorfor virker for meg litt merkelig. Selv om du er en person som ikke bryr deg, må du vel kunne skjønne at dette er noe mange sliter med. Jeg hadde selv ønsket å hatt en ok tone med barnas mor om jeg var stemor. Selv om det i hovedsak er barna det handler om, så har man all rett til å ønske å ha et så godt som mulig forhold til barnas mor. Barn er dessuten bra flinke til å snappe opp stemning og dermed er det jo mulig å bruke argumentet om at å ha godt forhold til barnas mor er viktig. 

[Gjest Dævendøtte]

9 minutter siden, Annihilator skrev:

Så det å skrive at du ikke forstå hvorfor virker for meg litt merkelig.

Når det tydelig kommer fram at mor ikke ønsker særlig kontakt med stemor, ser jeg ingen grunn til å stresse med det? Var det jeg mente. 

Det virker som om tonen er god, men minimal. Så lenge mor ikke prater negativt om stemor og motsatt, kan jeg ikke fatte hvorfor man skal styre så fælt med dette. Å presse seg på sånn er helt unødvendig, barna kan få et lykkelig liv selv om mor og stemor ikke sitter og drikker kaffe og skravler sammen som to venninner. 

[AnonymBruker]

Mine ønsker til mine barns stemor:

-Ta vare på barna mine, vær glad i dem og behandle dem mest mulig likt med dine egne barn når de er hos dere. Du må selvfølgelig være oppdrager i forhold til det som skjer i deres hus, sammen med faren. Men ikke forvent at jeg skal gjøre endringer hos meg bare fordi dere ønsker å gjøre ting annerledes.

-Bli gjerne med på kamper og avslutninger. Men foreldremøter, foreldresamtaler og alt som er direkte knyttet til barna har du ikke noe med.

-Når vi møtes så smil og prat med meg. Det er hyggelig! Jeg ønsker å bli kjent med deg, for du er en stor del av livet til barna mine.

-Ikke bland deg inn i arrangering av barnas bursdag, konfirmasjon e.l. Det tar vi foreldrene. Du og din familie er kun som gjester å regne. Du kan tilby hjelp, det er greit, men dine meninger får du diskutere med barnas far, så får han evt leggge det fram.

Anonymkode: 6e423...89a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mine ønsker til mine barns stemor:

-Ta vare på barna mine, vær glad i dem og behandle dem mest mulig likt med dine egne barn når de er hos dere. Du må selvfølgelig være oppdrager i forhold til det som skjer i deres hus, sammen med faren. Men ikke forvent at jeg skal gjøre endringer hos meg bare fordi dere ønsker å gjøre ting annerledes.

-Bli gjerne med på kamper og avslutninger. Men foreldremøter, foreldresamtaler og alt som er direkte knyttet til barna har du ikke noe med.

-Når vi møtes så smil og prat med meg. Det er hyggelig! Jeg ønsker å bli kjent med deg, for du er en stor del av livet til barna mine.

-Ikke bland deg inn i arrangering av barnas bursdag, konfirmasjon e.l. Det tar vi foreldrene. Du og din familie er kun som gjester å regne. Du kan tilby hjelp, det er greit, men dine meninger får du diskutere med barnas far, så får han evt leggge det fram.

Anonymkode: 6e423...89a

Kom på en ting til: husk at alle må gi og ta når samværsuker, ferier og helligdager planlegges.

Ta også hensyn til at barna har en del tradisjoner som de ikke ønsker skal endres. Man kan selvfølgelig prøve å tilpasse det, men ikke forvent at alt skal gjøres fullstendig annerledes bare fordi du  og dine barn har andre tradisjoner.

Anonymkode: 6e423...89a

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å forstå sånne ting jeg. Det må da bare være en fordel å ha flere å dele ansvaret på, flere som hjelper til når det er noe, og flere som er glad i barna? Så lenge hun er snill og grei og ikke overkjører meg, så hadde hun blitt akseptert her. Og hadde vi kunne danne et form for vennskap, hadde det vært enda bedre. Jeg var stemor selv, til eksen sitt barn, og der endte jeg opp som bestevenninne med barnemoren. 

Anonymkode: 0b2b8...f6e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som skal til for at mor skal godta stemor? Hvordan ville du at stemor til dine barn skulle vært? 

Mannen har et barn fra tidligere forhold. Vært i livet til barnet i snart 8 år. I 2 år ble jeg behandlet dårlig av barnets mor, og i snart 6 år har jeg blitt behandlet som luft. Ikke at vi trenger å være venninner, men vi er da voksne mennensker og kan ha en god tone for barnets skyld? Mor har både stemor og stefar hun omgås jevnlig, hun er stemor selv til og med. Hun av alle må da forstå hvordan det er å komme inn i en familie som "utenforstående"? 

Hva har jeg gjort som gjør at hun ikke liker meg? Har aldri forsøkt å ta hennes plass. Er mer som en tante, jeg gir oppmerksomhet, koser og finner på ting med barnet. Kan i noen tilfeller kjøre hit og dit, men stort sett er det far som tar seg av slike oppgaver. Har ikke blandet meg opp i deres oppdragelse eller samvær. 

Er vi på felles arrangement blir jeg fullstendig oversett. Det er som om jeg ikke er der. Tvinger meg heller ikke med, det er kun hvis barnet ønsker det. Etter alle disse årene har jeg innsett at det er bare slik hun er. Lever fint med det, men det er så synd. Barnet ser jo at mamma og stemor ikke snakker sammen. Pappa og stefar snakker da sammen. Hvorfor kan ikke mamma og stemor gjøre det?

Anonymkode: 94d3d...735

Du har min fulle sympati, er i samme situasjon selv og har ønsket god dialog, men bare opplevd kulde og sjalusi. Fortvilende..men fokuser videre på det beste for barnet,noe du allerede gjør,stemor taper mye på slik oppførsel for barn forstår selv om vi ikke sier noe.varm klem.💙💙

Anonymkode: cc149...316

[AnonymBruker]

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Vel, hadde eksmannen min vært utro og gått bak ryggen min med den nye stemoren, hadde jeg hatt litt problemer med å gjøre mine til slett spill. Da hadde jeg ikke giddet noe mer kontakt utover det høyst nødvendige. 

 

Ikke for barna heller? 

 

Anonymkode: e65eb...037

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

-Ikke bland deg inn i arrangering av barnas bursdag, konfirmasjon e.l. Det tar vi foreldrene. Du og din familie er kun som gjester å regne. Du kan tilby hjelp, det er greit, men dine meninger får du diskutere med barnas far, så får han evt leggge det fram.

Anonymkode: 6e423...89a

Oj, så bitter du høres ut. 

Hadde nettopp konfirmasjon. Fars nye partner og min partner regnes som familie. Selvfølgelig. Og alle var med og laget i stand til konfirmasjonen.  

Anonymkode: e65eb...037

[Gjest Dævendøtte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for barna heller? 

 

Anonymkode: e65eb...037

Som jeg skrev, hadde ikke hatt mer kontakt utover det høyst nødvendige. Og med høyst nødvendig, mente jeg samarbeid ang barna. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom på en ting til: husk at alle må gi og ta når samværsuker, ferier og helligdager planlegges.

Ta også hensyn til at barna har en del tradisjoner som de ikke ønsker skal endres. Man kan selvfølgelig prøve å tilpasse det, men ikke forvent at alt skal gjøres fullstendig annerledes bare fordi du  og dine barn har andre tradisjoner.

Anonymkode: 6e423...89a

Tradisjoner må endres når man blir skilt. Sånn er det bare. 

Anonymkode: e65eb...037

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Som jeg skrev, hadde ikke hatt mer kontakt utover det høyst nødvendige. Og med høyst nødvendig, mente jeg samarbeid ang barna. 

Ok, men så er det nå slik at man treffes i ulike sammenhenger, og da er det greit å ha en hyggelig tone. 

Anonymkode: e65eb...037

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok, men så er det nå slik at man treffes i ulike sammenhenger, og da er det greit å ha en hyggelig tone. 

Anonymkode: e65eb...037

Har vært bonusmor til to i ti år nå og har enda ikke vært i en sammenheng hvor jeg MÅ treffe mor. Så jeg hadde fint klart å leve et fullverdig liv som mamma og menneske uten å måtte være hyggelig mot far eller den nye stemoren. 

Tror stemor hadde vært ganske modig om hun hadde trengt seg inn på meg etter utroskap med min mann, for å si det sånn  

Og hadde det vært motsatt, at jeg var den han var utro med, så hadde jeg hatt såpass vett at jeg hadde holdt meg unna alle former for provokasjoner med eksen hans, ville ikke for alt i verden trengt meg på, hadde holdt en svært lav profil. 

[AnonymBruker]

Er stemor selv. Det var jo litt rart i begynnelsen og jeg holdt meg veldig på avstand i 2-3 år. Men så løsnet eksen litt opp når hun fant seg andre ting å gjøre enn å være bitter over at fyren hadde gått videre med meg, selv om de ikke vare sammen da vi møttes. Nå har vi en veldig god tone. Og jeg synes det er hyggelig. Det skulle liksom bare mangle. Vi er jo sammen om en familie, selv om det er mine - dine - våre. 

Forhold er komplisert. Og folk kan være smålig. Å holde på "grudges" over flere år må være fryktelig slitsomt. Men noen bare er sånn. 

Du kan jo eventuelt tvinge deg litt på da, når dere møtes. Ikke la henne ignorere deg! Snakk direkte til henne, småprat om løst og fast. Om det så bare utveksles et par setninger, så er jo det en start svarer hun ikke, kan du vel svare selv, med et lite smil. 

Anonymkode: 9429d...2a1