Er det traume?

[AnonymBruker]

Jeg har utfordringer psykisk. Jeg synes selv ikke jeg har opplevd «nok» til at det kan komme av traumer gjennom årene... Det er hvertfall min egen skyld og ansvar.  Jeg skanmer meg. Noen opplevelser er som ikke er pratet gjennom med andre er:

- dødsfall av familiemedlem som liten 

- mistet husdyr da det ble påkjørt barneskolealder)

- mobbing, utestengelse og drapstrusler gjennom barne og ungdomsskule fra jevnaldrende. 

- enkeltstående overgrep 2 ganger på vgs og flere på universitet i en periode på ca et halvt år....

- drapstrussel som voksen...

- overlevd forsøk på å ta eget liv.

kan traumebehandling være aktuelt? Eller er ikke dette noe...? *flau*

 

 

 

Anonymkode: f32c8...244

[AnonymBruker]

Har du vært i noe behandling i det hele tatt?

Jeg tenker at om du selv føler dette er vanskelig, så har du behov for hjelp. Så får helsepersonell vurdere hvilken hjelp som kan være den beste for deg. 

Har du noen nære du kan snakke med i første omgang? 

Klem til deg

Anonymkode: 1f62b...159

[Gjest Jegskulleønskeat]

Ja, dette kan være traume. Spesielt drapstrussel, overgrep og dødsfall. Tenker du burde ta kontakt med fastlegen for å få henvisning til psykolog. Der kan de gjøre en nøyere utredning

Klem

[AnonymBruker]

Nabogutten så på mens katten hans ble overkjørt når han var 6 år gammel. Det var hans beste venn, og de var sammen hele tiden. Han sliter enda med det, 20 år senere, og tenker at det er hans skyd. Det var traumatisk for han, selv om folk flest mener dette er en filleting han burde komme seg over.

Jeg sliter selv med å komme meg forbi noe som skjedde på barneskolen (som jeg ikke vil gå inn på her), men mange mener sikkert det er fillesaker. Kviet meg lenge til å snakke med noen om det av den grunnen, men nå ser jeg hvor stor innvirkning det har hatt på resten av livet mitt.

Ikke tenk på hvordan andre ville oppfatted dine opplevelser. Folk er forskjellige. Det som er vanskelig for deg trenger ikke være det for andre og vice verca. Snakk med fastlegen om dette, eller oppsøk en psykolog.

Anonymkode: f191f...163

[Gjest Jegskulleønskeat]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nabogutten så på mens katten hans ble overkjørt når han var 6 år gammel. Det var hans beste venn, og de var sammen hele tiden. Han sliter enda med det, 20 år senere, og tenker at det er hans skyd. Det var traumatisk for han, selv om folk flest mener dette er en filleting han burde komme seg over.

Jeg sliter selv med å komme meg forbi noe som skjedde på barneskolen (som jeg ikke vil gå inn på her), men mange mener sikkert det er fillesaker. Kviet meg lenge til å snakke med noen om det av den grunnen, men nå ser jeg hvor stor innvirkning det har hatt på resten av livet mitt.

Ikke tenk på hvordan andre ville oppfatted dine opplevelser. Folk er forskjellige. Det som er vanskelig for deg trenger ikke være det for andre og vice verca. Snakk med fastlegen om dette, eller oppsøk en psykolog.

Anonymkode: f191f...163

Helt enig! Ingen skal få bestemme eller definere hvordan man skal hanskes med en situasjon.

klem❤️

[AnonymBruker]

Alt du beskriver kan sette dype spor alt ettersom hvor trygg du er i deg selv fra barnsben av. Det er altså flere faktorer som skal være tilstede før vi kan si at noe er slik eller sånn. Men, jeg vil absolutt mene at du bør søke hjelp hvis disse tingene er vanskelige for deg. Selv mener jeg at jeg har traumer fra barndommen mens psykologen mente jeg ikke hadde heeelt det siden andre barn kunne ha opplevd liknende ting uten å ha traumer. Forskjellen er at de fikk en trygg tilknytning (du kan lese om tilknytningsteorier) mens jeg ikke fikk det. 

Anonymkode: 2c14a...3ec

[waco]

Det er vel ikke mulig å være et voksent menneske uten og ha opplevd traumer i barndommen?

[Gjest Jegskulleønskeat]

4 minutter siden, waco skrev:

Det er vel ikke mulig å være et voksent menneske uten og ha opplevd traumer i barndommen?

Jo. De aller fleste voksne jeg kjenner er ikke traumatisert.

[Gjest Jegskulleønskeat]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt du beskriver kan sette dype spor alt ettersom hvor trygg du er i deg selv fra barnsben av. Det er altså flere faktorer som skal være tilstede før vi kan si at noe er slik eller sånn. Men, jeg vil absolutt mene at du bør søke hjelp hvis disse tingene er vanskelige for deg. Selv mener jeg at jeg har traumer fra barndommen mens psykologen mente jeg ikke hadde heeelt det siden andre barn kunne ha opplevd liknende ting uten å ha traumer. Forskjellen er at de fikk en trygg tilknytning (du kan lese om tilknytningsteorier) mens jeg ikke fikk det. 

Anonymkode: 2c14a...3ec

Mangel på trygg tilknytning kan skape tilknytnings/relasjonstraumer da. Var psykologen inne på det?

Klem❤️

[waco]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jo. De aller fleste voksne jeg kjenner er ikke traumatisert.

Å oppleve traumer og det å være traumatisert er to forskjellige ting. 

Fordi man opplever en traume så behøver en ikke å bli traumatisert. Noen mennesker kan til og med lære av en traume slik at man har utviklet seg som menneske.