Dårlig samvittighet å roe ned med middager?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å diskutere felles middager. Jeg har lest litt forskjellige innlegg om lignende tema og registrerer at det er mange ulike meninger ute og går. 

Jeg og eksen min har praktisert felles middager i 2 år nå. Vi har vært skilt og bodd fra hverandre i 3. I tillegg til fast middag 1 gang i uken har vi felles opplegg jul og bursdager, i tillegg til andre arrangementer og ting som er naturlig å gjøre sammen. Vi går mao godt overens og har et alminnelig samarbeid. Vi har nok vedlikeholdt felles middager mest for vår egen del. For meg er det en fin mulighet til å treffe ungene mens de er hos pappaen sin. Jeg er ganske sikker på at han mener det samme. Utover dette kan nok verdien av så hyppige middager diskuteres.

Ungene bryr seg egentlig ikke om middagene. Ofte er de slitne og vil være litt for seg selv, og hos meg resulterer det i at jeg lager mat mens eksen sitter på mobilen i stua. Når vi snakker sammen om ungene eller planlegger noe så gjør vi dette fortløpende ved å meldes eller ringes, så felles middager har ingen praktisk betydning for oss. 

Da vi skulle skilles anbefalte familievernkontoret å gjøre mye felles med barna. Dette var vi enige i og la opp til mye forskjellig. Både jeg og eksen har nok følt en del på dårlig samvittighet ovenfor barna, så vi kjørte på med alt positivt. Dette var veldig naturlig i starten, men med tiden føles det ikke like naturlig lenger. I det siste har jeg tenkt på at vi tviholder på familien som vi en gang var i en hverdag som ellers fungerer helt fint. Derfor har jeg vurdert å foreslå at vi roer ned med middagene og se om ungene syns det er ok. 

...men så var det denne samvittigheten, da. Eksen klarer ikke å si hva han mener. Han er redd for at vi gjør noe feil ovenfor ungene, men for sin egen del ønsker han å droppe det. Han har i tillegg møtt sin første kjæreste etter bruddet med meg og synes at det er vanskelig å bruke like mye tid med meg nå som en ny dame er involvert i livet hans. Det er jeg enig i, for det siste jeg ønsker er at barnas eventuelle stemor skal synes at ting blir vanskelig. Jeg vil mer enn gjerne at steforeldre skal kunne skli inn i vårt ellers uproblematiske samarbeid.

Hva syns dere? Er det på tide å kutte ut felles middager for vår del?

Anonymkode: 2bdd2...e5a

[AnonymBruker]

Ja, det tenker jeg dere fint kan kutte ut nå. Det viktigste for barna er at dere har et godt samarbeid, viser at dere har respekt for hverandre og kan ha en god tone, og at alle kan omgåes. Du sier jo selv at barna ikke bryr seg så mye om disse middagene. 

Anonymkode: ddd8f...ca5

[AnonymBruker]

Jeg tror dere godt kan kutte ut disse middagene. En god stund etter bruddet passet vi foreldre på å ta en kaffe ilag ved overlevering av unger fra den ene forelderen til den andre. Vi avtalte div, oppdaterte hverandre litt på ungenes liv i uka som var gått, og ungene satt sammen med oss. Etterhvert gadd ikke ungene sitte ved bordet, de gikk på rommene sine eller ut til venner. Da gikk det over til å bli mer unntaksvis kaffe sammen. 

Vi er på dugnader, foreldremøter, foreldresamtaler, feirer barnas bursdager sammen uten problemer.

Første sommeren etter bruddet hadde vi avtalt en utflukt med barna som krevde en overnatting. Et sted vi hadde vært flere ganger med barna, så det ble en slags miniferie sammen. Det var grei stemning og jeg trodde jeg skulle takle det greit.(Jeg ønsket bruddet og det var nokså udramatisk i den grad en slik livsomveltende ting kan være det) Men jeg fikk en fysisk reaksjon som nok var min kropps måte å vise at dette ble helt feil. Kom meg gjennom turen uten at ungene merket noe, men bestemte meg da for at jeg ikke skulle avtale flere slike turer med eksem. 

Det at dere hadde en måte å gjøre ting på rett etter bruddet, betyr ikke at andre løsninger kan være aktuelle etter ei tid 😊

Anonymkode: b8208...ec0

[AnonymBruker]

Vet du, det er mye bedre å roe ned med felles aktiviteter nå, enn å plutselig gjøre det når det kommer andre inn i bildet for fullt. Trapp det ned litt gradvis slik at det føles som en naturlig overgang.

Her er forresten ikke familievernkontoret på at man skal gjøre så mye sammen. De mener at det i enkelte tilfeller kan gjøre ting vanskeligere for barna. Det viktige er å finne det som passer for dere. Noe som føles ok og som gir minst mulig konflikter.

Anonymkode: cd816...a17

[Carrot]

Jeg ville kuttet ned på uten å kutte helt ut - spesielt med tanke på ny dame osv så syns jeg hun kan få valget om å bli med, slik at ungene kan se at de voksne fortsatt er OK og at den nye kjæresten på en måte er en av de voksne (forutsatt at barna er barn og ikke unge voksne)

[Gjest BearMama]

Så lenge barna ikke har noe behov for det og dere begge føler at det et på tide å gi slipp så synes jeg det er helt innafor. Er flott at dere har gjort slik frem til nå for barnas skyld 😊👏🏻👍

Bursdager og andre spesielle ting er flott om dere kan gjøre sammen for barnas skyld om barna synes det er ok, men etterhvert som barna blir eldre og selv uttrykker at de ikke har noe ønske eller behov så er det aller viktigste at drere samarbeider godt om barna, og det høres det ut som om dere gjør 😃

Endret 4. desember 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger og svar 🙂 Fint å høre andres synspunkter når det kommer til slike valg.

Vi kommer nok til å kutte felles middager siden alt annet går så greit. 

Anonymkode: 2bdd2...e5a

[AnonymBruker]

For det første: for noen fantastiske og uselviske foreldre dere er!! All respekt for deres evne til å sette barna først, dere har virkelig gjort en fantastisk jobb for en myk overgang 🙌🏼Blir så glad når jeg hører skilte foreldre som klarer å ha et så godt samarbeid ❤️ 

For det andre: jeg tenker det er helt greit å roe ned på middagene. Trapp gradvis ned før fars nye kjæreste kommer inn i bildet, i stede for en brå overgang. Dropp det en uke eller to nå helt vilkårlig, og snakk med barna etterpå om de syns det var greit. Høres ikke ut som dette blir noe problem for dem  Håper dere får fortsatt med felles jul- og bursdagsfeiring selv om dere får nye partnere! 

Anonymkode: 1be61...05e

[Daria]

Så lenge det ikke er viktig for ungene tenker jeg at det er helt greit å trappe ned. 

Foreldrene mine skiltes som venner,som det vakkert heter,  da jeg var 10. Da de flyttet fra hverandre i februar forsikret de oss om at vi bl.a. fortsatt skulle feire jul sammen. Innen julen kom var vi så vant til den nye hverdagen at det å skulle leke kjernefamilie igjen egentlig føltes mest rart, og det ble med den ene gangen. De har alltid samarbeidet og kommunisert godt og stlt sammen på avslutninger o.l., og på felles bursdags- og 17.mai-feiringer når det har vært naturlig, men akkurat disse "kjernefamilieøyeblikkene" som julaften og søndagsmiddager viste det seg ganske snart at ikke var så viktig som det føltes akkurat i bruddperioden.