For gammel for medisinstudiet??

[Gjest Kendall]

Du er ikke for gammel

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel!  Jeg startet på høyere utdannelse som 43-åring, og hadde da ikke sittet på skolebenken siden jeg var 19 år.  Det som var tøft i begynnelsen var å skjønne "hvordan man studerer", og jeg brukte nok det første året på studieteknikk, og å innarbeide gode rutiner.  Etterhvert som jeg kom ordentlig inn i det tror jeg ikke alderen min var på minussiden, heller tvert i mot. Det er mulig man tenker litt saktere med årene, men til gjengjeld tenker man kanskje smartere   Kast deg ut i det, og lykke til  

Anonymkode: 7911d...c4b

[AnonymBruker]

Du er generelt ikke for gammel til å starte studier en alder av 40, og ville du begynt på juss, fysioterapi, sykepleie, lektor, barnehagelærer eller silviløkonomi så hadde jeg sagt kjør på. Medisin er derimot litt annerledes, for du er ikke ferdig utdannet og klar for jobb den dagen du går ut fra universitetet. Da begynner kampen om å få en LIS1 stilling for å kunne starte spesialisering, i år fikk kun 36% av søkerne en slik stilling, og tallene viser at yngre kandidater foretrekkes (våren 2018 var det kun 6,6 % av søkerne i gr 40-49 år som ble tilbudt jobb). Om du får en LIS1 stilling tar spesialisering for 6-12 år avhengig av spesialitet, du går mye på korttidsvikariater på 3-6 mnd og får en relativt ustabil arbeidssituasjon i lang tid fremover. I tilegg må du regne med heftig vaktbelastning i en periode av livet der mange starter med fritak fra f.eks aktive nattevakter (50 år). Det er ganske stor forskjell på å jobbe en definert nattevakt på 9 timer på et sykehjem med kjente pasienter, og å gå 18-24 timers vakt på sykehus med ukjente pasienter, som ofte er ustabile i tillegg, og gjerne som eneste lege på vakt.

Du kommer neppe til å være den eneste godt voksne studenten hvis du starter, jeg vet om flere som har begynt i din aldergruppe. Det var dog på den tiden man trakk turnus og var garantert å komme innenfor en aller annen gang, slik er det ikke lenger. Skjønner godt at du vil følge drømmen, men da bør du tenke godt gjennom realiteten som kan møte deg i andre enden. 

Anonymkode: 411e0...c09

[AnonymBruker]

ALDRI for gammel, tenker jeg!

Anonymkode: e92c5...146

[AnonymBruker]

På 4.12.2018 den 7.02, AnonymBruker skrev:

Du er ikke for gammel!  Jeg startet på høyere utdannelse som 43-åring, og hadde da ikke sittet på skolebenken siden jeg var 19 år.  Det som var tøft i begynnelsen var å skjønne "hvordan man studerer", og jeg brukte nok det første året på studieteknikk, og å innarbeide gode rutiner.  Etterhvert som jeg kom ordentlig inn i det tror jeg ikke alderen min var på minussiden, heller tvert i mot. Det er mulig man tenker litt saktere med årene, men til gjengjeld tenker man kanskje smartere   Kast deg ut i det, og lykke til  

Anonymkode: 7911d...c4b

Så fantastisk 😄 Du er tøff!! Jeg velger nok å følge drømmen min og jeg kaster meg ut i det tenker jeg!! Med så flotte folk som skriver så oppmuntrende ord er så deilig å lese!! Hva studerte du?

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

På 4.12.2018 den 8.59, AnonymBruker skrev:

Du er generelt ikke for gammel til å starte studier en alder av 40, og ville du begynt på juss, fysioterapi, sykepleie, lektor, barnehagelærer eller silviløkonomi så hadde jeg sagt kjør på. Medisin er derimot litt annerledes, for du er ikke ferdig utdannet og klar for jobb den dagen du går ut fra universitetet. Da begynner kampen om å få en LIS1 stilling for å kunne starte spesialisering, i år fikk kun 36% av søkerne en slik stilling, og tallene viser at yngre kandidater foretrekkes (våren 2018 var det kun 6,6 % av søkerne i gr 40-49 år som ble tilbudt jobb). Om du får en LIS1 stilling tar spesialisering for 6-12 år avhengig av spesialitet, du går mye på korttidsvikariater på 3-6 mnd og får en relativt ustabil arbeidssituasjon i lang tid fremover. I tilegg må du regne med heftig vaktbelastning i en periode av livet der mange starter med fritak fra f.eks aktive nattevakter (50 år). Det er ganske stor forskjell på å jobbe en definert nattevakt på 9 timer på et sykehjem med kjente pasienter, og å gå 18-24 timers vakt på sykehus med ukjente pasienter, som ofte er ustabile i tillegg, og gjerne som eneste lege på vakt.

Du kommer neppe til å være den eneste godt voksne studenten hvis du starter, jeg vet om flere som har begynt i din aldergruppe. Det var dog på den tiden man trakk turnus og var garantert å komme innenfor en aller annen gang, slik er det ikke lenger. Skjønner godt at du vil følge drømmen, men da bør du tenke godt gjennom realiteten som kan møte deg i andre enden. 

Anonymkode: 411e0...c09

Ja du har gode poeng! Men jeg tror at jeg vet ganske godt hva jeg går til da jeg kjenner flere som har studert medisin, og som i dag jobber som leger. Det er en grunn til at snittet er så høy, og at det er lite frafall på medisin. Det er fordi at de som velger det virkelig er motiverte og vil dette! Men helt klart ikke en utdannelse og yrke for hvermansen hvis man vil ha en arbeidstid som er dagtid og 8 timer  Min datter er nå 18 år, og jeg ser liksom ikke for meg noe annet å gjøre når jeg tenker meg om. Drømmen er drømmen, og jeg er så heldig at jeg faktisk kan velge å følge den 😄

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2018 den 20.37):

Jeg er en dame på snart 40 år som de siste årene har tatt opp fag for å studere medisin. Det gjenstår to eksamener, men etter alt å dømme kan det se ut til at jeg klarer å komme inn her i Norge. Har ingen gjeld, og har en voksen datter som klarer seg selv. Tenkte at jeg skulle oppfylle min barndomsdrøm og studere medisin, Har jo tenkt mye på at jeg blir fossilen i klassen og at jeg må belage meg på å være "studentblakk" i noen år. Vil ikke være ferdig utdannet før jeg er 46 men alikevel har jeg jo da 20 år igjen av arbeidslivet. Noen erfaringer eller meninger om dette? Er jeg for gammel?

Anonymkode: e0a58...3c6

Hei, TS. Spent på om du fulgte drømmen..?

Anonymkode: b3f2f...14b