AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #1 Skrevet 27. november 2018 Jeg bor et godt stykke unna foreldrene mine, men kun rundt 2 timer unna besteforeldrene mine. Disse har jeg besøkt en god del etter at jeg flyttet hit. Problemet er det at jeg begynner å lure på om de kan begynne å bli demente eller om det bare en vanlig glemskhet som kommer med årene. Hver gang jeg besøker dem så får jeg nøyaktig de samme spørsmålene, jeg gir de samme svarene, og de blir like overrasket hver eneste gang. For eksempel så er jeg laktoseintolerant (dette fant vi ut for omkring 5 år siden), når besteforeldrene mine tilbyr meg melk ved frokostbordet så sier jeg nei og at jeg ikke kan drikke det. Da lurer de på om jeg kan spise yoghurt (samme spørsmål hver eneste gang i 2 år), og jeg sier nei. Da akker de seg over hvor synd det er fordi de har kjøpt inn yoghurt til meg (de gjør de hver eneste gang). Jeg bor i hybel og har ingen tv. De lurer bestandig på om jeg skal se x program på tv, jeg sier nei at jeg ikke at tv (som alltids). De blir like sjokkerte hver eneste gang og sier hvor "dårlig" dette er. De spør om hvordan det er å bo i hybel i x bydel. Jeg sier at jeg aldri har bodd der, og at jeg fremdeles bor i samme bydel som da jeg flyttet dit. Kort sagt så er alle samtaleemner og spørsmål repetisjon på hver eneste besøk de siste 2 årene. Jeg later som ingenting og gir nøyaktig de samme svarene selvom det er noe irriterende (jeg er en fryktelig utålmodig person av natur). Jeg er tidlig i 20-årene og lurer på om jeg bør fortelle foreldrene mine om hukommelsen til besteforeldrene mine. Ingen farlige situasjoner (glemt å sku av plater på komfyren, osv) har oppstått så vidt jeg vet og jeg synes egentlig at hele situasjonen er litt sår og trist. Foreldrene mine kan ikke besøker besteforeldrene mine mer enn 1-2 ganger årlig på grunn av lang reisevei uansett. Er det noe jeg bør ta opp med dem? Eventuelt er det noen tegn jeg bør se etter for å sjekke om helsesituasjonen til besteforeldrene mine er ok? Anonymkode: 2faef...e07
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #2 Skrevet 27. november 2018 Du bør diskutere dette med foreldrene dine. De snakker sikekrt sammen på telefon ganske ofte og det er vanskelig for dem å bedømme når de bor langt unna. Anonymkode: d38a1...1db 6
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #3 Skrevet 27. november 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du bør diskutere dette med foreldrene dine. De snakker sikekrt sammen på telefon ganske ofte og det er vanskelig for dem å bedømme når de bor langt unna. Anonymkode: d38a1...1db Men det er jo et utrolig sårt tema? Jeg ville blitt kjempe lei meg dersom noen kom til meg og forklarte meg hvor gamle foreldrene mine hadde blitt, spesielt siden jeg sjeldent ser dem. ts Anonymkode: 2faef...e07 1
Kvartz Skrevet 27. november 2018 #4 Skrevet 27. november 2018 Om det er begynnelse på demens eller ikke er vanskelig å si, litt rart om de blir dement samtidig. Få tak i komfyrvakt til de nå selv om de ikke har glemt å slå av komfyren. 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #5 Skrevet 27. november 2018 Jeg tenker at det kan være at de bare har et fast program for small-talk. De har liksom innstilt seg på noen spørsmål, og når du svarer så går svaret ditt litt inn det ene øret og ut det andre. Jeg har det slik med min mor - helt fra barndommen. Jeg har f.eks. aldri likt tomat. Det har hun aldri klart å få med seg, blir like overrasket hver gang jeg sier at jeg ikke skal ha det. Så er det noen småting hun tror at jeg gjorde i min barndom, som det egentlig var min søster som gjorde. Vi har gang på gang forklart henne hvordan det egentlig hang sammen, men det trenger liksom ikke inn - eller hun vil huske det på sin måte. Men i alle andre ting er hun helt oppegående. Det er derfor jeg tenker at det ikke trenger å være demens hos dine besteforeldre hvis ikke det er mange andre tegn på det samme. Det er bare viljen til å huske, eller ta inn over seg ting, som det kan skorte litt på i blant.... Anonymkode: b31ed...cb9 5
Vox_populi Skrevet 27. november 2018 #6 Skrevet 27. november 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det er jo et utrolig sårt tema? Jeg ville blitt kjempe lei meg dersom noen kom til meg og forklarte meg hvor gamle foreldrene mine hadde blitt, spesielt siden jeg sjeldent ser dem. Selve nyheten ville være trist, men AT du fikk den, det ville du være glad for! 11
agnesbjercke Skrevet 27. november 2018 #7 Skrevet 27. november 2018 ja det ville jeg tatt opp.. dette med hybel og tv stusser jeg ikke på. Men akkurat det med laktose og at de da blir overrasket... hm det var litt mer spesielt enn bare å være uoppmerksom. Men altså, ikke stress, de er vel 75 eller noe? Det skjer jo gjere med tiden at man blir surrete.. Det trenges ikke være Alzheimer eller demens fordet. Bestemor er 74 og ganske sprek fysisk.. ser ut som en 60åring.. Men hun får jo ikke med seg alt og spør om det samme hele tiden.. eller verre. Forteller det samme hele tiden. Altså bare dager etter hverandre osv. -.- «ja har du det du ja» det har jeg ikke hørt før....
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #8 Skrevet 27. november 2018 Laktose og TV høres helt normalt ut. Førstnevnte er noe de mulig ikke har konsept om. Det å leve uten TV er også ganske utenkelig. Derfor vanskelig å få grep om når man blir gammel nok. Kan være de forstår laktoseinntoleranse som "har ikke lyst på i dag". At de ikke husker hvor du bor høres merkeligere ut. Men samtidig, min bestefar var lik, klarte ikke begripe hvordan man skulle kjøre dit (ny bro), eller bo der (sted han ikke kjente til). Svak demens, kanskje, men ikke noe som ble verre over tid. Men samtidig helt umulig for oss å si. Det er du som kjenner disse. Om det er faresignaler utover repetisjon av denne typen spørsmål ville jeg fulgt opp. Anonymkode: 82904...86d 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #9 Skrevet 27. november 2018 Jeg heller til å tro som en over her sier at de egentlig ikke hører etter eller får med seg dette med laktoseintoleransen. Det er et eller annet med mange og allergier. Selv sliter jeg med å tåle parfyme, men folk glemmer det rundt meg hele tiden. Min egen mor er ikke dement, men å huske på å ikke spraye seg ned, det går ikke inn. Det samme med tv. Altså de spør om du ser det og det på tv, du svarer nei har ikke tv. Og så er det borte igjen og de tenker ikke noe mer på det før neste gang. Antagelig er tv viktig for dem og det er utenkelig at noen ikke har det. Det er liten sannsynlighet for at begge to blir demente på samme tid. Det handler nok ok at de ikke følger med, tenker over det osv. Anonymkode: f15af...041 4
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #10 Skrevet 27. november 2018 Min mor er 63. Dement. Flere på avdelingen på samme alder. Vær glad du har hatt de frisk såpass lenge. Forøvrig, her må du ikke henge deg opp i å såre noens følelser (!) da visse medisiner kan hemme utviklingen av demens. Viktig å ta grep raskt. Anonymkode: 68e80...807 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #11 Skrevet 27. november 2018 Det er vanskelig, men eldre har lett for å gjenta seg selv, mye fordi de er usikker tror jeg. Ofte kan de også settes mentalt tilbake på grunn av medisiner. De kan oppleve angst for døden for eksempel, og glatter over det. De er livredde for å bruke bleier, ofte. De kan også være skuespillere. Når det er snakk om intoleranser mot matvarer kan de føle seg på gyngende grunn, og vil at man skal gjenta hva man ikke tålte. Når det er sagt, har jeg ingen matintoleranser selv. Men det kan bli mye å sette seg inn i. Jeg opplevde at alle sa at min mormor var senil og var begynt å glemme, men de fleste var forutinntatte. Hun husket min nye mann ved navn - der var jeg redd hun skulle glemme. Det var første gang hun møtte han og vi kom dit i påska. Både før og etter det, pratet jeg til henne som en voksen, måtte avlede henne. Demens gir angst. Anonymkode: 4083f...279
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #12 Skrevet 27. november 2018 Takk for mange svar. Jeg skal hjem til foreldrene mine i jula, men er usikker på om dette er en god tid for å ta opp dette. De nærmer seg begge 90 så jeg regnet jo med at det å være glemsk var en realitet, men ikke at det skulle være så ille. Angående laktoseintoleransen så kjøper de kun inn yoghurt når jeg er på besøk, selv om jeg aldri kan spise den, så fortsetter de likevel og glemmer at jeg ikke kan få i meg laktose. Forventer ikke at de skal sette seg inn i hva laktose er for noe, men jeg synes det er rart at de kjøper den samme yoghurten igjen og igjen. En annen ting er at mormoren min på den andre siden av slekta løp maraton da hun var ung (nå er hun 80). Besteforeldrene mine spør på hvert eneste besøk hvordan det går med mormor og maratonløpingen hennes, hun løper vel en mil hver dag, også videre. Her virker det nesten som om tidsperspektivet har sviktet litt? Det er jo selvsagt at en gammel dame på deres alder som har vært gjennom cellegift (dette husker de) ikke løper langdistanse lengre. ts Anonymkode: 2faef...e07
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #13 Skrevet 27. november 2018 Jeg tror dette bare er vanlige ting som kommer med alderen. Hadde de rotet med hvor de var og ikke kjent deg igjen ville jeg blitt mer bekymret. Det høres ut som besteforeldrene dine ikke jobber eller har et veldig aktivt liv? Kanskje de går litt i sin egen tralt? Da har man ofte nok med seg selv og sine selvfølgeligheter. Selv min far glemte hvilken bydel jeg bodde i, selv om han hadde vært der flere ganger. Han surret med navn også. Så jeg hadde ikke vært veldig bekymret. Anonymkode: c7341...739
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #14 Skrevet 27. november 2018 Jeg har vært allergisk mot katt i 20 år, men mamma og pappa blir fortsatt overrasket når jeg forteller det. De er ikke demente. Anonymkode: 54dca...0fe
Kvartz Skrevet 27. november 2018 #15 Skrevet 27. november 2018 Har selv hatt en mor som var hardt rammet av demens og vet hva det innebærer. Mistenker du demens så bør lege kontaktes og du bør ta en telefon til dine foreldre. Legger ved en link over symptomer og tidlige tegn på demens. https://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #16 Skrevet 27. november 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Takk for mange svar. Jeg skal hjem til foreldrene mine i jula, men er usikker på om dette er en god tid for å ta opp dette. De nærmer seg begge 90 så jeg regnet jo med at det å være glemsk var en realitet, men ikke at det skulle være så ille. Angående laktoseintoleransen så kjøper de kun inn yoghurt når jeg er på besøk, selv om jeg aldri kan spise den, så fortsetter de likevel og glemmer at jeg ikke kan få i meg laktose. Forventer ikke at de skal sette seg inn i hva laktose er for noe, men jeg synes det er rart at de kjøper den samme yoghurten igjen og igjen. En annen ting er at mormoren min på den andre siden av slekta løp maraton da hun var ung (nå er hun 80). Besteforeldrene mine spør på hvert eneste besøk hvordan det går med mormor og maratonløpingen hennes, hun løper vel en mil hver dag, også videre. Her virker det nesten som om tidsperspektivet har sviktet litt? Det er jo selvsagt at en gammel dame på deres alder som har vært gjennom cellegift (dette husker de) ikke løper langdistanse lengre. ts Anonymkode: 2faef...e07 Jeg syns ikke dette høres ut som demens. De nærmer seg 90!!! Korttidshukommelsen blir dårligere og dårligere jo eldre en blir, det er derfor de ikke husker disse tingene du nevner. Hjernen er pussig sånn, husker ting fra langt tilbake som det var i går, men alt i nyere tid er bortevekk. Min mormor maser fortsatt om hvor glad jeg er i å bade ettersom jeg var veldig glad i å bade da jeg var 7 år. Hun husker ikke andre nyere ting, men bading, det sitter som støpt. Jeg vil anta at du ikke var kjent med laktoseintoleranse som barn? Og da spiste youghurt? Som flere nevner, de har hatt samme tralten for «small talk» i snart 90 år også. Dette syns jeg faktisk hører så normalt «gammel og glemsk» ut at jeg ikke hadde tatt det opp som annet enn «haha bestemor husker aaaldri at jeg er laktoseintolerant». Når se setter tøflene i kjøleskapet derimot... Anonymkode: 63dd6...982
AnonymBruker Skrevet 27. november 2018 #17 Skrevet 27. november 2018 Synes det høres ut som et aldeles naturlig samtaleemne i jula. Dine foreldre vet vel også at de nærmer seg 90!? Da må det være lov å nevne slikt i en omsorgsfull tone uten at noen blir støtt eller lei seg? Anonymkode: 098da...642
AnonymBruker Skrevet 28. november 2018 #18 Skrevet 28. november 2018 Har de mange barnebarn? Kan være de bare ikke er så interessert, men spør for å være høflig, så glemmer de infoen. Eller at de har mange barnebarn og det blir for mye å huske. Noen mennesker er dårlige på å lære ny iformasjon som er ukjent eller fremmend for dem, å huske laktoseintoleranse er et slikt tema. Bruker du ordet laktoseintoleanse? Du kan prøve si at du er allergisk mot melk og kan ikke spise noe med melk i, inkludert yoghurt. Det er kanskje litt enklere å forstå. Se på dem som barn som ikke forstår så godt "voksne" temaer som laktoseintolernse, om du skjønner. Anonymkode: c6a11...f0b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå