Vansker mellom stesøsken

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette detaljert nok, men også kortfattet nok. Jeg har en datter og en stedatter. Begge går i 9.klasse, men på ulike skoler. Min datter har en diagnose, som er med på å gjøre henne litt rigid. Ikke at hun alltid vil ha ting på sin måte, men hun tåler ikke løgn og urettferdighet. De fleste får ikke stort mer enn en sjanse med henne. Behandler de henne dårlig en gang, så er hun ikke interessert i personen mer. Hun er veldig for at alle skal være hyggelige mot hverandre. I så stor grad at jeg ikke kan ha en streng stemme til henne engang.

Så har vi stedatteren, som har veldig dårlige sosiale antenner. Hun er ganske egoistisk og meg, meg, meg. Hun blir relativt ofte bråsint og kan da virkelig skjelle ut andre og rope til dem. Eller hun gjør ting for seg selv, aldri for noen andre. Deler ikke på tingene sine (men låner gjerne) etc. Datteren min har godtatt mye av den oppførselen, og jeg har forundret meg over at ikke det har skjært seg for mange år siden. Jeg kan si at jeg hadde ikke tatt stedatteren inn i varmen igjen hele tiden, hvis det var meg det gjaldt (og jeg var et barn altså). Jeg synes stedatteren har fått mange sjanser. Og selv når det er stedatteren som har gjort noe dumt, så har min datter vært den som har vært nødt til å si "jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg, og at du blir sint uten å mene det. Vi kan være venner igjen". Mens hvis jeg en sjelden gang har forsøkt å si til stedatteren at min datter har en diagnose som antakelig var årsaken til at hun ikke var så oppmerksom på deg akkurat nå, så får jeg bare tilbake "det skal vel ikke gå ut over meg?!" Når den eneste synden som er gjort kanskje var å ikke spørre hvordan det var på klassetur den dagen. Stedatteren stiller selv aldri slike spm, men forventer altså mye mer av alle andre. 

Uansett, nå er det en ganske stor konflikt. De hadde laget putehinder og hoppet over, og stedatteren fikk vondt i et uheldig krasj. Dermed kjeftet hun om at det var gjort med mening og slemt osv. Min datter fikk nok av det og ville vise stedatteren at hennes oppførsel får konsekvenser. Dermed har hun valgt å ikke ha noe med stedatteren å gjøre. Snakker ikke med henne eller noe. Stedatteren har for øvrig heller ikke prøvd å snakke med min datter. Hun sier at hun hadde svart, men det er altså ikke forsøkt. På en side støtter jeg virkelig ikke slik oppførsel, på den andre siden sitter det langt inne å få datteren min til nok en gang å ta stedatteren helt inn i varmen igjen. Det er alltid bare den ene sitt ansvar tydeligvis, nemlig min datter. Stedatteren har ingen planer om å være den som retter opp i dette. Ikke ta første skrittet engang. Samtidig er det ikke måte på hvor fælt det er, det min datter har gjort. Det er ingen grenser for hvilke negative konsekvenser det har fått for stedatteren, sier hun. Mens hun klarer ikke å ta inn over seg at hennes egen oppførsel har såret mitt barn fryktelig mange ganger. Så nå går altså stedatteren rundt og forteller om hvor slem min datter er, hvor fæl hun, hvor lite hun er til å stole på, hvordan hun ødelegger livet hennes og regelrett mobber henne. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette og gå frem her. Jeg har i mange år sett stedatteren sin antisosiale oppførsel, og hvis jeg var forelderen hadde jeg tatt henne med for å få ekstern hjelp for lenge siden. Men det er altså ikke gjort, og jeg har visst hele tiden at det kom til å krasje helt en dag. At en dag så ville ikke lenger stedatters egoisme bli godtatt lenger. Den har skapt mye tårer og frustrasjon, så jeg forstår godt at det beste er å bare holde avstand. Men det føles ganske urettferdig at det nå virker som det er en av dem som bare er slem, mens den andre selvsagt ikke har gjort noe galt, slik det blir fortalt. Uansett så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Siden stedatter er så rigid på dette, så ser jeg kun to løsninger. Enten la det skure og gå som det er, eller å faktisk nok en gang overtale min datter til å gjenopprette kontakten og forklare datteren at ting ikke er så lett for hennes stesøster, uten å ha noe konkret å sikte til, annet enn at hun tydeligvis sliter med noe. Og nok en gang overtale min datter til å ta det første skrittet, for stedatteren snakker som sagt ikke med min datter heller. Men det er tydelig at hun mener det er hun som er offeret i historien her og at alt hviler på min datter. Det beste kan man tenke at hadde vært om min datter kom til meg og fortalte om problemet, i stedet for å kjøre på med silent treatment, men da hører det også med til historien at hver eneste gang det er forsøkt å snakke med stedatteren om hvordan hennes oppførsel påvirker andre, så forstår hun ikke noe av det. Hun fortsetter å mene at alt bare er den andres skyld, selv når konflikten er at stedatteren skjelte ut noen for et uhell. Så datteren min vet jo at det ikke leder noe sted. 

Nå kommer det sikkert tips om å flytte fra hverandre. Jeg angrer nok på at vi flyttet sammen (7 år siden), men jeg ser ikke på å flytte fra hverandre som noen god løsning heller. Det er yngre barn å ta hensyn til også, og jeg ønsker virkelig heller at vi klarer å løse dette. Men jeg er usikker på hvordan. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: d40db...455

[AnonymBruker]

Kontakt ett forlag.

Anonymkode: 96c07...9e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt ett forlag.

Anonymkode: 96c07...9e5

😅 Ja, ser at det kan være lurt. 

Anonymkode: d40db...455

[AnonymBruker]

Har faren til stedatteren din prøvd å snakke med sin datter? Her tenker jeg at far burde si ifra! 

Har ikke så mange tips dessverre, men ønsker dere lykke til, og håper at det ordner seg! 😊

Anonymkode: 2bed2...deb

[AnonymBruker]

Hvor er far/stefar oppi dette da? Har han prøvd å snakke til datteren sin? Tror ellers like perioder er gganske vanlig mellom vanlige søsken også, så jeg hadde nok ikke brydd meg så hardt om det. Tenker det går seg til etter en liten stund.

Anonymkode: 6f34b...754

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet bup, stedatterens oppførsel minner veldig om en jeg kjenner med personlighets forstyrrelse.

kan selvfølgelig ikke diagnostisere ut ifra et innlegg her, men det du forteller vekker bekymring!

Anonymkode: 47189...096

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg ikke gadd å lese hele romanen din da du begynner med å forsvare og unnskylder din egen datter med en gang.....😴😴😴😴

Anonymkode: 07c2c...bcc

[AnonymBruker]

Stakkars barn som blir dradd inn til foreldrenes kjærester og plutselig får ekstra søsken å forholde seg til.

Reagerer veldig på at du unnskylder egen datter med diagnoser, mens stedatter bare "mangler sosiale antenner". 

Husk at det er lett å bli blind på egne barn og at det kanskje ikke er alt du ser. 

Anonymkode: 34d8e...8d4

[AnonymBruker]

De bor jo i et evig bokollektiv sammen. Etter 7 år ville det vært på tide å ta en pause for de fleste, når det ikke er nærmeste kjernefamilie eller egen voksne kjæreste. Gjør det så mye at de ikke snakker sammen da? Hvorfor skal jente 1 «ta den andre inn i varmen»? 

La oss si dere bodde sammen med din manns søster. I 7 år, med utsikt for fem til, og nære forhold resten av livet. Hva med litt mer pauser fra hverandre, kan datter bo mer hos sin far når stedatter er hjemme HIS dere og stedatter hos sin mor omvendt, slik at samværet hos dere blir minst mulig sammen for en periode? 

Anonymkode: 301bb...f4a

[vintage]

Du er så ensidig fokusert på at stedatter står for alle problemene at det beste rådet du kan få er å prøve å bli litt mer objektiv. Først da kan du begynne å fokusere på hva som kan gjøres for å få det bedre som familie.

[AnonymBruker]

Hvor er far til stedatteren din da? Hva mener han om oppførselen hennes? Er han enig med deg ang hvem som er den vanskelige her?

Anonymkode: d7d87...475

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt ungene ordne opp selv.

Anonymkode: 4e78b...7a7

[AnonymBruker]

Kortversjonen din er altså denne; du har en god datter med en diagnose som unnskylder dårlig oppførsel, stedatteren din er en ond heks som burde hatt en diagnose fordi hun ikke behandler gullbarnet ditt slik du vil. 

Jeg tenker stedatteren din høres ut som en helt normal hormonell tenåring, som aldeles mot vin vilje må bo med en stemor som unnskylder egen datter i alle spørsmål, og som legger skylden på stedatteren. 

Anonymkode: 558dd...be3