Er så lei samboer.

[AnonymBruker]

Uff dette er så vondt... vi har 3 barn, er unge, eier hus, eier ny bil, har jobber og alt burde være bra. Vi sliter noe med helsen begge to men har taklet det fint. 

Men i flere år går forholdet opp og ned. Han er så mye sur. Kjefter og smeller. Er spydig og kravstor. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det aldri godt nok. Vi prøvde parterapi en gang og det hjalp en stund. Han er perfeksjonist og sier det selv. Kravene må senkes. Det får ikke alltid vært plettfritt i ett hjem med 3 små barn.

 

Istad feks når han for en gang skyld la skittentøy i dunkene lå alt feil. Jeg vet man ikke trenger å påpeke alt men jeg måtte bare spørre på en pen måte om han hadde lagt farget feil. For i farget lå det fleece, hvitt, ull og mørkt. Da fyrte han med en gang.. sa jeg skulle slutte å bry meg.. at jeg da fikk gjøre det sjøl. (Noe jeg alltid gjør)... osv. Sånt er jo så unødvendig. Jeg sa det på en høflig måte. Og påpekte etterpå at det bare var ett sprøsmål. Han begynte og å diskutere at «han alltid gjorde det sånn så det gikk fint.». Men det er jo bare for å få rett... for hvem vasker vel alt slik sammen.

 

Men ja jeg sporer av.. dette er selvsagt bare en bagatell, men bare for å understreke hvor fort han blir sur.
Han kan og komme hjem til ryddig og vasket hus, noe det ofte er. Det kan være strøkent i alle rom men kommentarer hans da kan være at "jeg MÅ huske å skru av lyset når jeg har vært i ett rom..."

Han er og mye sur på barna. Spesielt mellomste som er i en intens alder. Han har alltid vært lite konsekvent og det gjenspeiler seg i usikre barn som tester grenser hele tiden på han. Han skylder på barna som om de liksom er «uoppdragne» osv. Men med meg er de jo helt uproblematiske.... Jeg forstår det er slitsom når hvert nei blir en kamp men han kan jo faktisk takke seg selv..

Jeg føler også at han ofte sier nei bare fordi jeg spør om ting. Han vil aldri finne på noe. og om jeg vil gjer noe er det å snakke negativt om det også. Genrelt blitt en negativ type.

Eksempel: Vi trenger virkelig nytt kjøleskap. Det vi har nå er en av de minste fra ikea. Det holdt såvidt med ett barn... langt ifra holdbart med 3. Jeg har prøvde å spørre om vi skal bytte men han vil ikke pga penger.... noe vi fonrørig har nok av. Men der og svartmaler han.

Jeg kjøpte kjøleskap da ett romslig og fint kom på tilbud. Det er ikke satt inn... han nekter og jeg føler han bare sier nei for å være vrang. Det gagner jo oss alle og det er noe man som storfamilie trenger... jeg forstår ikke at det er noe å diskutere. Det er debuten jeg som er på kjøkkenet så føler jeg burde ha ett ord med i spillet, men nei. Overkjørt igjen.

Åh uansett.. jeg føler meg så jævelig ensom og frustrert. Han var ikke sånn før... han er nok stressa, deppa og litt ulykkelig. Det har blitt mye for han og det skjønner jeg, men jeg kan ikke gå år etter år å vente på at gamle han skal komme tilbake. 

Det skjer jo ikke. Det er bedre perioder og men kortvarig. 

Han kom hjem nylig etter langtur med kompisser. 3 glade barn som savnet pappa. Etter en time var han lei. Kjeftet og fikk nok. Da fyrte jeg og sa han måtte skjerpe seg. At han ikke kunne drive sånn etter å ha vørt borte så lenge og kun sett de en time. 

Da sa han «ja og det holder faen meg!».

Foran barna.....

Besteveinna mi skjønner jo ikke hvorfor jeg ennå blir, men jeg ønsker vel bare så inderlig at vi skal ha det som før..

I tillegg føles det skummelt å skulle være alene mtp barna, økonomi, jobb, samarbeid med han osv...

Det var ikke akkurat dette jeg så for meg... føler det her skjer med så mange menn!!
Blir de virkelig så fort deppa og nedfor!

Anonymkode: 59e77...14d

[AnonymBruker]

Flytt...

Anonymkode: d73e9...7f7

[AnonymBruker]

Si at hvis dette ikke bedrer seg så går du. Hvis han vil bli med å bedre seg så kan dere evnt. snakke både sammen og med terapeut igjen. Tydeligvis noe han trenger å fikse opp i. Hvis ikke så dra.

Anonymkode: 60952...f2a

[Gliffy]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Han kom hjem nylig etter langtur med kompisser. 3 glade barn som savnet pappa. Etter en time var han lei. Kjeftet og fikk nok. Da fyrte jeg og sa han måtte skjerpe seg. At han ikke kunne drive sånn etter å ha vørt borte så lenge og kun sett de en time. 

Da sa han «ja og det holder faen meg!».

Foran barna.....

BAnonymkode: 59e77...14d

Det der er HELT uakseptabelt etter min mening. Jeg ville ringt familievernkontoret om jeg var deg. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff dette er så vondt... vi har 3 barn, er unge, eier hus, eier ny bil, har jobber og alt burde være bra. Vi sliter noe med helsen begge to men har taklet det fint. 

Men i flere år går forholdet opp og ned. Han er så mye sur. Kjefter og smeller. Er spydig og kravstor. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det aldri godt nok. Vi prøvde parterapi en gang og det hjalp en stund. Han er perfeksjonist og sier det selv. Kravene må senkes. Det får ikke alltid vært plettfritt i ett hjem med 3 små barn.

 

Istad feks når han for en gang skyld la skittentøy i dunkene lå alt feil. Jeg vet man ikke trenger å påpeke alt men jeg måtte bare spørre på en pen måte om han hadde lagt farget feil. For i farget lå det fleece, hvitt, ull og mørkt. Da fyrte han med en gang.. sa jeg skulle slutte å bry meg.. at jeg da fikk gjøre det sjøl. (Noe jeg alltid gjør)... osv. Sånt er jo så unødvendig. Jeg sa det på en høflig måte. Og påpekte etterpå at det bare var ett sprøsmål. Han begynte og å diskutere at «han alltid gjorde det sånn så det gikk fint.». Men det er jo bare for å få rett... for hvem vasker vel alt slik sammen.

 

Men ja jeg sporer av.. dette er selvsagt bare en bagatell, men bare for å understreke hvor fort han blir sur.
Han kan og komme hjem til ryddig og vasket hus, noe det ofte er. Det kan være strøkent i alle rom men kommentarer hans da kan være at "jeg MÅ huske å skru av lyset når jeg har vært i ett rom..."

Han er og mye sur på barna. Spesielt mellomste som er i en intens alder. Han har alltid vært lite konsekvent og det gjenspeiler seg i usikre barn som tester grenser hele tiden på han. Han skylder på barna som om de liksom er «uoppdragne» osv. Men med meg er de jo helt uproblematiske.... Jeg forstår det er slitsom når hvert nei blir en kamp men han kan jo faktisk takke seg selv..

Jeg føler også at han ofte sier nei bare fordi jeg spør om ting. Han vil aldri finne på noe. og om jeg vil gjer noe er det å snakke negativt om det også. Genrelt blitt en negativ type.

Eksempel: Vi trenger virkelig nytt kjøleskap. Det vi har nå er en av de minste fra ikea. Det holdt såvidt med ett barn... langt ifra holdbart med 3. Jeg har prøvde å spørre om vi skal bytte men han vil ikke pga penger.... noe vi fonrørig har nok av. Men der og svartmaler han.

Jeg kjøpte kjøleskap da ett romslig og fint kom på tilbud. Det er ikke satt inn... han nekter og jeg føler han bare sier nei for å være vrang. Det gagner jo oss alle og det er noe man som storfamilie trenger... jeg forstår ikke at det er noe å diskutere. Det er debuten jeg som er på kjøkkenet så føler jeg burde ha ett ord med i spillet, men nei. Overkjørt igjen.

Åh uansett.. jeg føler meg så jævelig ensom og frustrert. Han var ikke sånn før... han er nok stressa, deppa og litt ulykkelig. Det har blitt mye for han og det skjønner jeg, men jeg kan ikke gå år etter år å vente på at gamle han skal komme tilbake. 

Det skjer jo ikke. Det er bedre perioder og men kortvarig. 

Han kom hjem nylig etter langtur med kompisser. 3 glade barn som savnet pappa. Etter en time var han lei. Kjeftet og fikk nok. Da fyrte jeg og sa han måtte skjerpe seg. At han ikke kunne drive sånn etter å ha vørt borte så lenge og kun sett de en time. 

Da sa han «ja og det holder faen meg!».

Foran barna.....

Besteveinna mi skjønner jo ikke hvorfor jeg ennå blir, men jeg ønsker vel bare så inderlig at vi skal ha det som før..

I tillegg føles det skummelt å skulle være alene mtp barna, økonomi, jobb, samarbeid med han osv...

Det var ikke akkurat dette jeg så for meg... føler det her skjer med så mange menn!!
Blir de virkelig så fort deppa og nedfor!

Anonymkode: 59e77...14d

Stakkars unger. Du kan ikke la han ødelegge de sånn. Her må du ta til takke med en leilighet og være innstilt på at han har de en gang i uken og annenhver helg( så sant han ikke ønsker mer) her må du sette ungene først og ikke forholdet. 

Anonymkode: 4ef6b...5e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gliffy skrev:

Det der er HELT uakseptabelt etter min mening. Jeg ville ringt familievernkontoret om jeg var deg. 

ja det er jo det... men hva gjør man da. Blir jo bare sittende der med sur stemning. Han sier aldri unnskyld. Noe han og var god på før. Da kunne vi prate masse, si unnskyld og være ydmyke. Det er jo helt vekk.... 
Jeg vet at jeg forsvarer han fordi han har issues... men det holder ikke.. Det er ikke godt nok. En stund var det det, men det må jo skje noe. Har jeg sagt i 2 år.... -.-

Anonymkode: 59e77...14d

[Gjest amaryllish]

Her ville jeg satt meg ned med han alene og helt rolig forklart hva som plager deg, og at hvis det ikke blir bedre kan dere ikke være sammen mer - uansett hvor mye du elsker han. Fyrer han seg opp da må du bare holde deg rolig og gjenta det du sier, og faktisk gjøre alvor av det. Jeg skjønner at du gjerne vil ha det som før, men den dritten her hadde jeg aldri orket eller funnet meg i.    

Du kan jo ikke ha det sånn her TS! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars unger. Du kan ikke la han ødelegge de sånn. Her må du ta til takke med en leilighet og være innstilt på at han har de en gang i uken og annenhver helg( så sant han ikke ønsker mer) her må du sette ungene først og ikke forholdet. 

Anonymkode: 4ef6b...5e0

Han vil ha 50%. Og jeg har ikke noe problem med leilighet jeg, men det er jo en stor omveltning uansett. men ja.. det må jo skje noe.. det er ille. 

Anonymkode: 59e77...14d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, amaryllish skrev:

Her ville jeg satt meg ned med han alene og helt rolig forklart hva som plager deg, og at hvis det ikke blir bedre kan dere ikke være sammen mer - uansett hvor mye du elsker han. Fyrer han seg opp da må du bare holde deg rolig og gjenta det du sier, og faktisk gjøre alvor av det. Jeg skjønner at du gjerne vil ha det som før, men den dritten her hadde jeg aldri orket eller funnet meg i.    

Du kan jo ikke ha det sånn her TS! 

Jeg har gjort det ... mange ganger... har jo trua med å flytte i sinne og... men har og snakket om det. Han tar seg aldri tid til å prate eller lytte lenger. Det er så dårlig. Jeg har vært det for han hele veien imens han har vært syk osv. Støttet han, ringt leger, ordnet avtaler osv.. Også ble jeg syk, dro det så langt kroppen orket og ikke én gang har han spurt hvordan jeg har det. Kun «når skal du begynne å jobbe mer?»... så ja, rimelig selvsentrert...

Nei jeg gjør jo ikke det. Skjønner ikke lenger hvorfor jeg er her... men det er jeg å da. Lever vel i håpet om familieidyllen vi planla sammen...

Anonymkode: 59e77...14d

[Gjest Warrior]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da sa han «ja og det holder faen meg!».

Foran barna.....

Å shit stakkars barn som hørte et banneord. 

Kanskje han er sliten eller deppa? Lett å bli sur da. Ikke vet jeg grunnen til at han er sånn. Dere får snakke sammen en dag dere begge er i godt humør. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kvelertak skrev:

Å shit stakkars barn som hørte et banneord. 

Kanskje han er sliten eller deppa? Lett å bli sur da. Ikke vet jeg grunnen til at han er sånn. Dere får snakke sammen en dag dere begge er i godt humør. 

nei det var dine ord... 

ja han er det. Det skriver jeg jo... Men det er ikke holdbart.. uansett grunn.

Anonymkode: 59e77...14d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det ... mange ganger... har jo trua med å flytte i sinne og... men har og snakket om det. Han tar seg aldri tid til å prate eller lytte lenger. Det er så dårlig. Jeg har vært det for han hele veien imens han har vært syk osv. Støttet han, ringt leger, ordnet avtaler osv.. Også ble jeg syk, dro det så langt kroppen orket og ikke én gang har han spurt hvordan jeg har det. Kun «når skal du begynne å jobbe mer?»... så ja, rimelig selvsentrert...

Nei jeg gjør jo ikke det. Skjønner ikke lenger hvorfor jeg er her... men det er jeg å da. Lever vel i håpet om familieidyllen vi planla sammen...

Anonymkode: 59e77...14d

Den kommer ikke. Og nå vet han også at han kan drite i det, for du gjør jo ikke alvor av bruddet uansett, noe du må gjøre. Det der går ikke an. Familieidyllen deres var en plan, og jeg er sikker på dere har hatt gode stunder, men det er over nå.

Anonymkode: 60952...f2a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kvelertak skrev:

Å shit stakkars barn som hørte et banneord. 

Kanskje han er sliten eller deppa? Lett å bli sur da. Ikke vet jeg grunnen til at han er sånn. Dere får snakke sammen en dag dere begge er i godt humør. 

Det er jo ikke banneordet som er ille, men at han er lei av barna sine etter en time og skriker foran dem at en time med dem er faen meg nok.

Anonymkode: 60952...f2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den kommer ikke. Og nå vet han også at han kan drite i det, for du gjør jo ikke alvor av bruddet uansett, noe du må gjøre. Det der går ikke an. Familieidyllen deres var en plan, og jeg er sikker på dere har hatt gode stunder, men det er over nå.

Anonymkode: 60952...f2a

Jeg skjønner bare ikke hvem som ønsker å ha det sånn. Han er jo heller ikke lykkelig.. han har jo valget. Rett foran deg. Vi er jo her ennå... 

Anonymkode: 59e77...14d

[Gjest amaryllish]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det ... mange ganger... har jo trua med å flytte i sinne og... men har og snakket om det. Han tar seg aldri tid til å prate eller lytte lenger. Det er så dårlig. Jeg har vært det for han hele veien imens han har vært syk osv. Støttet han, ringt leger, ordnet avtaler osv.. Også ble jeg syk, dro det så langt kroppen orket og ikke én gang har han spurt hvordan jeg har det. Kun «når skal du begynne å jobbe mer?»... så ja, rimelig selvsentrert...

Nei jeg gjør jo ikke det. Skjønner ikke lenger hvorfor jeg er her... men det er jeg å da. Lever vel i håpet om familieidyllen vi planla sammen...

Anonymkode: 59e77...14d

Det er vondt og vanskelig å gå fra noen, så skjønner godt hvorfor du har blitt. Det er i tillegg et helvetes prosjekt, og det blir ikke noe lettere for deg av at han psykisk trykker deg ned hele tiden - det er en vanlig taktikk mange drittsekker bruker.

Men jeg mener oppriktig at hvis ting er sånn som du forklarer det her, så må du gjøre noe. Du har ingenting igjen for å utsette det, og han setter helt tydelig ikke pris på deg. Jeg syns det er rettferdig og gi han en sjanse til å forandre seg ved å være helt ærlig på hvordan du har det - og hvis han ikke forandrer seg da; hasta la vista.

Fordi du fortjener bedre💕

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner bare ikke hvem som ønsker å ha det sånn. Han er jo heller ikke lykkelig.. han har jo valget. Rett foran deg. Vi er jo her ennå... 

Anonymkode: 59e77...14d

Men dere kan ikke bli. Du kan ikke endre ham. Han må gjøre det selv. Og deres forhold går også utover barna. Det er aldri best å holde sammen når barn merker på stemningen i huset at ting ikke er som de skal. Snakker av erfaring med foreldre som skulle ha skilt seg lenge før de gjorde det, men holdt sammen "for barnas skyld". Virker helt motsatt. Barn reagerer på når mor og far ikke er lykkelige sammen og det er dere ikke.

Anonymkode: 60952...f2a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men dere kan ikke bli. Du kan ikke endre ham. Han må gjøre det selv. Og deres forhold går også utover barna. Det er aldri best å holde sammen når barn merker på stemningen i huset at ting ikke er som de skal. Snakker av erfaring med foreldre som skulle ha skilt seg lenge før de gjorde det, men holdt sammen "for barnas skyld". Virker helt motsatt. Barn reagerer på når mor og far ikke er lykkelige sammen og det er dere ikke.

Anonymkode: 60952...f2a

Nei jeg vet det.. han må ville det selv. Og litt av grunnen til at jeg ennå er her er vel at det har vært små glimt av forandring under veis. Bedre perioder, pluss at han er periode gikk til psykolog. Virket som det hjalp.. 
Så da holder man jo ved håpet.

Helt merkelig, men da han var syk var vi på vårt beste som par. Da hadde han jo ikke noe annet valg enn å være ydmyk.. Da måtte jeg hjelpe og han måtte strekke ut en hånd. Forstår ikke at det kan bli så glemt. 

 

Jeg skal prøve å få en time gos familievernkontoret tenker jeg. Jeg tror innerst inne han ikke ønsker brudd. Det er heller ikke utroskap i bildet. 
Det blir den siste sjansen. Har ikke prøvd noe drastisk på lang tid så det kan jo være verdt ett siste forsøk. Bare jeg klarer å la det bli det.. ❤️ 

Ønsker heller ikke å holde sammen pga ett dårlig forhold. Jeg og barna har det så fint alene. Da er de så harmoniske og rolige... med en gang han kommer forandrer hele atmosfæren seg.. Som en tung sky på en solfylt dag for å være i det dype hjørnet... men ja, best beskrevet sånn. 

Anonymkode: 59e77...14d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg vet det.. han må ville det selv. Og litt av grunnen til at jeg ennå er her er vel at det har vært små glimt av forandring under veis. Bedre perioder, pluss at han er periode gikk til psykolog. Virket som det hjalp.. 
Så da holder man jo ved håpet.

Helt merkelig, men da han var syk var vi på vårt beste som par. Da hadde han jo ikke noe annet valg enn å være ydmyk.. Da måtte jeg hjelpe og han måtte strekke ut en hånd. Forstår ikke at det kan bli så glemt. 

 

Jeg skal prøve å få en time gos familievernkontoret tenker jeg. Jeg tror innerst inne han ikke ønsker brudd. Det er heller ikke utroskap i bildet. 
Det blir den siste sjansen. Har ikke prøvd noe drastisk på lang tid så det kan jo være verdt ett siste forsøk. Bare jeg klarer å la det bli det.. ❤️ 

Ønsker heller ikke å holde sammen pga ett dårlig forhold. Jeg og barna har det så fint alene. Da er de så harmoniske og rolige... med en gang han kommer forandrer hele atmosfæren seg.. Som en tung sky på en solfylt dag for å være i det dype hjørnet... men ja, best beskrevet sånn. 

Anonymkode: 59e77...14d

Du må også ta opp det at du var der for ham i de tunge stundene hans. Og jeg håper du får frem hvor sårende det må ha vært å selv bli syk og ikke få det samme tilbake. Det skal ikke være sånn.

Å klare handler om bestemmelse. Du må rett og slett Bestemme deg for det.

Anonymkode: 60952...f2a

[Nerine_]

20 minutter siden, Kvelertak skrev:

Å shit stakkars barn som hørte et banneord. 

Kanskje han er sliten eller deppa? Lett å bli sur da. Ikke vet jeg grunnen til at han er sånn. Dere får snakke sammen en dag dere begge er i godt humør. 

Du skjønte vel ærlig talt at ikke selve banneordet var problemet...? Man sier ikke til barna sine at man er lei av dem etter en time, det skjønner alle oppegående folk. 

[Gjest Warrior]

Han får skaffe seg hjelp hvis han er så lei barna. Alle kan bli trøtt og sliten av egne barn av og til. Si ting man ikke mener, men ikke hele tiden. Du får gi han en siste sjanse eller gå hver deres vei. Vet ikke hva som er best for dere.