Stedatter på 6.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men å prakke på barn søsken de ikke har bedt om, fremmede barn (og voksne) som flytter inn i hjemmet, er der under kveldsstell og frokost og alltid, som man må oppføre seg rundt, være snill med, aldrivære frekk mot, alltid ta hensyn, det er greit og normalt at voksne gjør? 

Men sjalu, det er IKKE normal oppførsel for en seksåring som må dele hus og far med ny kjæreste og nytt barn?

Anonymkode: 5952d...71f

Dette! 

 

Til deg som skriver at vi som er kritiske oppdrar mobbere er helt på viddene. Selvfølgelig reagerer ungen når det plutselig er en voksen kvinne og et lite barn hun ikke har bedt om som tilbringer masse tid i huset hennes, her er det mulig far sliter med å se barnets behov og barnets ståsted, og derfor utagerer hun. 

Hvordan ville du reagert dersom mannen din plutselig en dag kom hjem og sa at "Her er Petra og Ida, de skal bo sammen med oss" og din mening ikke ble hørt? 

Jeg skjønner virkelig ikke dette behovet for å styre med masse overnattinger, og involvere barna, når man har kjent hverandre i 5 måneder. Hva med å bli kjent først, så kan man møte barna og barna kan møte hverandre og bli kjent FØR man må nærmest bo hos hverandre og leke "stor lykkelig familie"? 

Anonymkode: 07fda...e64

[AnonymBruker]

På 26.11.2018 den 19.27, AnonymBruker skrev:

Hei. Vet ikke hvor ellers jeg kan få litt hjelp/svar. For ca 5-6 mnd siden så møtte jeg en mann. Jeg er 22 og han er 34. Han har en datter på 6 år og jeg en datter på 4. Skal hoppe rett på sak her. Dattera hans er veldig frekk, snytete og utagerende mot min datter. På sånn en måte at jeg ikke synes det er greit. Hun roper og skriker å skal alltid bestemme i både lek og utenom lek. Hun skal ha viljen sin alltid og blir piss-forbanna når det ikke går hennes vei. Eks: min kjæreste ler av noe min datter på 4 sier og så sier han «haha, så søtt» altså at ho sa noe som var morsomt/søtt. Og da kommer det fra 6 åringen «jeg sier ALDRI noe morsom jeg!!» og blir sur. Da responderer far med «Joda, du er veldig morsom ut du sier mye søtt» eks nr 2. Jeg har ordnet senga til min datter og årdnet opp på rommet osv. Og da kommer 6 åringen inn å sier «jeg har MYE finere rom en *****!!!» osv. Og 6 åringen rakker alltid ned på min 4 åring. Sånn «du klarer ikke å plystre! Du klarer ikke å gå ned i spagaten! Du kan ikke å sykle uten støttehjul!» osv. 

Vi hadde en episode her på badet istan hvor de ble fortalt av min kjære at ingen skulle pusse tenner før han kom tilbake (fordi de krangla om en krakk som står der inne for å nå opp til vasken). «Da får ingen av dere bruke den» sa han. Jeg går inn på badet og prøver å forklare 6 åringen at min datter er mye lavere og når ikke opp til vasken uten krakk (noe som 6 åringen gjør). Da tilter det for 6 åringen og ho slår seg helt vrang. Jeg mener ikke det er riktig at INGEN av de skal få bruke den når det er helt klart at 6 åringen når opp, og 4 åringen ikke når opp. Men det er meg da. 

Kunne kommet med maaange eksempler, men alt i alt å bunner det i at 6 åringen her er veldig sjefete, frekk og utagerende. Hva gjør jeg? Jeg og hennes far har snakket om det og han synes ikke det er greit han heller, men det virker ikke som om noe forandrer seg. Jeg har hørt han snakke med ho et par ganger, men virker ikke som om ho tar det innover seg. Det har gådd så langt at jeg merker at min 4 åring har begynt i «samme trakter» og DET er ikke greit. Aner ikke hva jeg skal gjøre, for nå er jeg på det punktet at jeg merker at jeg begynner å mislike mitt eget stebarn...Og jeg vil jo ikke det skal være sånn. 

 

Anonymkode: c8d5f...4b5

Hva du enn gjør så flytter du ikke sammen med kjæresten din iallfall.

Mange 6 åringer er som du sier, det er ikke noe unormalt med det.

Men å ha en stemor som missliker deg er ikke noe en 6 åring skal måtte leve med, så ikke bo sammen er mitt råd.

Anonymkode: bc01d...a22

[AnonymBruker]

På 26.11.2018 den 19.57, Gjest Runorhel skrev:

så kjappe dere er til å dømme, hjelpes. Jeg forstår jo at det er mye å ta innover seg! Men sånn som når vi var i bursdag til min datter også så fikk min datter ny kjole, og da ble stedatter sur. «Jeg har ikke like fin kjole som *****» og løp vekk og ble sur. De fikk hver sin leke av min bestefar. Den ene var rosa og den andre val gullfarget. Da ble ho også sur. «Leken min er ikke like fin som de andres!!» osv. Jeg sier jo ikke at det er noe uvanelig, jeg spør hvordan jeg evt kan få hjelp til å få dette bedre. Skjerp dere, ikke rart mennesker er redde for å spørre om hjelp...

Du snakker om et barn på 6 år. Det lyser igjennom at du missliker henne. Da bør du være voksen og oppføre deg deretter, Det er du som bør skjerpe deg. Det er stemødre som deg som gir andre som prøver så godt de kan dårlig rykte. 

Anonymkode: bc01d...a22

[AnonymBruker]

Tror litt av problemet ligger i at du er 22 år. Du mangler både nødvendig livserfaring og kunnskap til å kunne gå inn i rollen som en stemor. For ung til foreldreskap i hele tatt spør du meg, men det er en annen diskusjon.

Du er nok, grunnet manglende erfaring med livet og pga umodenhet , ikke i stand til å se nyansert på situasjonen. Dette er svært risikofylt for barnet, som kan påføres skader og utsettes for svikt i omsorg når det er hos deg/dere. Det er IKKE å anbefale at dere flytter sammen, og du trenger både modning og veiledning for å kunne bidra med stabilitet for den jenta. 

Du kommer helt klart til å være rykende uenig med meg, men det handler om at vi ser verden ulikt. Jeg med 40 år bak meg og to barn, og du med 22 år og nærhet til ungdomsskolen. 

Skulle ønske kjæresten din kom ut av lidenskapsbobla , slik at han fikk se at han er sammen med en som pga umodenhet mangler evne til ivaretagelse av datteren hans når det kommer til det emosjonelle og til hennes behov for å bli forstått og møtt.

Du har egentlig ikke gjort så mye galt, annet enn å være ung og uerfaren. Andre 22 åringer løper rundt, fester og koser seg. Du har fått en voksen familie i fanget, enda det er bare et øyeblikk siden du selv lekte familie.

Nei, da håper jeg heller mannen din på 34 tar tak.’

Men også for din del: det som virker lurt nå, kan se helt annerledes ut med 10 års erfaring til på baken. Jeg synes du bør komme deg ut. Eller kun møtes uten datteren hans. Hun er den viktige her, selv om du ikke ser det, 

hekt til slutt: en annen ting som modning fører med seg, er forståelse av og kunnskap om hva ditt eget barn tåler , hva som anses som risikofylt men også hva som øker sannsynlighet for at egne barn utvikler vansker. Aldså: du må slutte med å dra inn nye menn i livet til datteren din så tidlig. Det er skadelig og uklokt, og skjer dette mange ganger, øker du risikoen for at hun skal få det vanskelig. Du utsetter henne også for menn du egentlig ikke kjenner, og det i seg selv kan være skummelt 90% av alle menn er gode ), men du vet ikke når du treffer de 10 %. De tar lenger enn1-5 mnd å bli tilstrekkelig trygg på og kjent med potensielle reservepappaer.

hsr du en mor etc du kan drøfte med? Jeg tror du trenger litt guidance.

Anonymkode: 75f54...858