Stedatter på 6.

[AnonymBruker]

Hei. Vet ikke hvor ellers jeg kan få litt hjelp/svar. For ca 5-6 mnd siden så møtte jeg en mann. Jeg er 22 og han er 34. Han har en datter på 6 år og jeg en datter på 4. Skal hoppe rett på sak her. Dattera hans er veldig frekk, snytete og utagerende mot min datter. På sånn en måte at jeg ikke synes det er greit. Hun roper og skriker å skal alltid bestemme i både lek og utenom lek. Hun skal ha viljen sin alltid og blir piss-forbanna når det ikke går hennes vei. Eks: min kjæreste ler av noe min datter på 4 sier og så sier han «haha, så søtt» altså at ho sa noe som var morsomt/søtt. Og da kommer det fra 6 åringen «jeg sier ALDRI noe morsom jeg!!» og blir sur. Da responderer far med «Joda, du er veldig morsom ut du sier mye søtt» eks nr 2. Jeg har ordnet senga til min datter og årdnet opp på rommet osv. Og da kommer 6 åringen inn å sier «jeg har MYE finere rom en *****!!!» osv. Og 6 åringen rakker alltid ned på min 4 åring. Sånn «du klarer ikke å plystre! Du klarer ikke å gå ned i spagaten! Du kan ikke å sykle uten støttehjul!» osv. 

Vi hadde en episode her på badet istan hvor de ble fortalt av min kjære at ingen skulle pusse tenner før han kom tilbake (fordi de krangla om en krakk som står der inne for å nå opp til vasken). «Da får ingen av dere bruke den» sa han. Jeg går inn på badet og prøver å forklare 6 åringen at min datter er mye lavere og når ikke opp til vasken uten krakk (noe som 6 åringen gjør). Da tilter det for 6 åringen og ho slår seg helt vrang. Jeg mener ikke det er riktig at INGEN av de skal få bruke den når det er helt klart at 6 åringen når opp, og 4 åringen ikke når opp. Men det er meg da. 

Kunne kommet med maaange eksempler, men alt i alt å bunner det i at 6 åringen her er veldig sjefete, frekk og utagerende. Hva gjør jeg? Jeg og hennes far har snakket om det og han synes ikke det er greit han heller, men det virker ikke som om noe forandrer seg. Jeg har hørt han snakke med ho et par ganger, men virker ikke som om ho tar det innover seg. Det har gådd så langt at jeg merker at min 4 åring har begynt i «samme trakter» og DET er ikke greit. Aner ikke hva jeg skal gjøre, for nå er jeg på det punktet at jeg merker at jeg begynner å mislike mitt eget stebarn...Og jeg vil jo ikke det skal være sånn. 

 

Anonymkode: c8d5f...4b5

[AnonymBruker]

Min 6åring er litt på samme måte mot sin lillebror. Tror det er ganske vanlig søskengreie. Pluss at i ditt tilfelle er det jo det at hun i tillegg er ny. Det at du har begynt å mislike en 6åring som prøver ut i en ny tilværelse hun ikke selv har valgt, sier mer om deg.

Anonymkode: 993f4...503

[Addie]

Dette er veldig vanlig for seks år gamle jenter. Men det at hun VIL sjefe, betyr ikke at hun MÅ FÅ bestemme alt. 

Men hun er seks år. Seks. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Tviler på du hadde klaget om det var din datter, da hadde du nok bare sett på det som helt vanlig søskenkrangling.

[AnonymBruker]

Dere møttes for 5-6 måneder siden, det er ikke rart datteren hans reagerer. Hun er 6 år, og plutselig har hun fått både "stemor" som bestemmer over henne, og en stesøster hun ikke har bedt om. Hva med å ta et steg tilbake og la henne få tid til å venne seg til at pappaen har fått seg kjæreste før dere fortsetter med overnattinger osv? Dere kan heller tilbringe tid sammen av og til på dagtid, så ungene får beholde litt av sin vanlige tilværelse. 

Herlighet, jeg er så glad jeg vokste opp sammen med gifte foreldre.

Anonymkode: 07fda...e64

[AnonymBruker]

Det er jo 6 åringen som plutselig har blitt prakket på to nye mennesker som hun er tvungen til å forholde seg til. Det er ikke noe feil ved henne. Oppførselen er helt normal for en på 6 år. 

Det er nok noe dere må enten ta som det kommer, og vente til det ordner seg, eller så må du ta et valg om det er noe du orker å ha i livet ditt. 

Mannen hørest flink ut da som sier ifra.

Anonymkode: f5ed7...44c

[Gjest Runorhel]

så kjappe dere er til å dømme, hjelpes. Jeg forstår jo at det er mye å ta innover seg! Men sånn som når vi var i bursdag til min datter også så fikk min datter ny kjole, og da ble stedatter sur. «Jeg har ikke like fin kjole som *****» og løp vekk og ble sur. De fikk hver sin leke av min bestefar. Den ene var rosa og den andre val gullfarget. Da ble ho også sur. «Leken min er ikke like fin som de andres!!» osv. Jeg sier jo ikke at det er noe uvanelig, jeg spør hvordan jeg evt kan få hjelp til å få dette bedre. Skjerp dere, ikke rart mennesker er redde for å spørre om hjelp...

[AnonymBruker]

Men det hørest jo veldig normalt ut? Sjalu på søsken liksom?

Anonymkode: f5ed7...44c

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer hun når de snakker med henne da? "Å du ville ha den andre fargen? Forstår, den er en fin farge. Men rosa er jo også skikkelig fin. Jeg liker faktisk rosa veldig godt."

Og når hun er misunnelig for kjolen "Ønsker du deg en slik kjole til jul kansje?" feks.

Anonymkode: f5ed7...44c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Runorhel skrev:

så kjappe dere er til å dømme, hjelpes. Jeg forstår jo at det er mye å ta innover seg! Men sånn som når vi var i bursdag til min datter også så fikk min datter ny kjole, og da ble stedatter sur. «Jeg har ikke like fin kjole som *****» og løp vekk og ble sur. De fikk hver sin leke av min bestefar. Den ene var rosa og den andre val gullfarget. Da ble ho også sur. «Leken min er ikke like fin som de andres!!» osv. Jeg sier jo ikke at det er noe uvanelig, jeg spør hvordan jeg evt kan få hjelp til å få dette bedre. Skjerp dere, ikke rart mennesker er redde for å spørre om hjelp...

Ganske vanlig blant søsken. Blir nok bedre med tiden, er bare å være rolig og gjøre alt du kan for at det skal være rettferdig og at de føler seg like mye elsket. "Dere har like fine kjoler, "Dere er like morsom", "jeg liker rosa og gull like mye." Det er også viktig og sette grenser på en fin måte, som å si at 4 åringen må ha krakken men hun kan bruke den når den er ledig og at det er viktig å være snill og ikke bli for sint da det ikke er hyggelig for noen (men at du forstår at hun kan føle seg sint innimellom og gir henne en klem).

Anonymkode: 1f421...031

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Runorhel skrev:

så kjappe dere er til å dømme, hjelpes. Jeg forstår jo at det er mye å ta innover seg! Men sånn som når vi var i bursdag til min datter også så fikk min datter ny kjole, og da ble stedatter sur. «Jeg har ikke like fin kjole som *****» og løp vekk og ble sur. De fikk hver sin leke av min bestefar. Den ene var rosa og den andre val gullfarget. Da ble ho også sur. «Leken min er ikke like fin som de andres!!» osv. Jeg sier jo ikke at det er noe uvanelig, jeg spør hvordan jeg evt kan få hjelp til å få dette bedre. Skjerp dere, ikke rart mennesker er redde for å spørre om hjelp...

Hun høres ut som en helt vanlig 6 åring. Bare vent til din unge blir 6

Anonymkode: f876d...029

[Olaug Olsen]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Vet ikke hvor ellers jeg kan få litt hjelp/svar. For ca 5-6 mnd siden så møtte jeg en mann. Jeg er 22 og han er 34. Han har en datter på 6 år og jeg en datter på 4. Skal hoppe rett på sak her. Dattera hans er veldig frekk, snytete og utagerende mot min datter. På sånn en måte at jeg ikke synes det er greit. Hun roper og skriker å skal alltid bestemme i både lek og utenom lek. Hun skal ha viljen sin alltid og blir piss-forbanna når det ikke går hennes vei. Eks: min kjæreste ler av noe min datter på 4 sier og så sier han «haha, så søtt» altså at ho sa noe som var morsomt/søtt. Og da kommer det fra 6 åringen «jeg sier ALDRI noe morsom jeg!!» og blir sur. Da responderer far med «Joda, du er veldig morsom ut du sier mye søtt» eks nr 2. Jeg har ordnet senga til min datter og årdnet opp på rommet osv. Og da kommer 6 åringen inn å sier «jeg har MYE finere rom en *****!!!» osv. Og 6 åringen rakker alltid ned på min 4 åring. Sånn «du klarer ikke å plystre! Du klarer ikke å gå ned i spagaten! Du kan ikke å sykle uten støttehjul!» osv. 

Vi hadde en episode her på badet istan hvor de ble fortalt av min kjære at ingen skulle pusse tenner før han kom tilbake (fordi de krangla om en krakk som står der inne for å nå opp til vasken). «Da får ingen av dere bruke den» sa han. Jeg går inn på badet og prøver å forklare 6 åringen at min datter er mye lavere og når ikke opp til vasken uten krakk (noe som 6 åringen gjør). Da tilter det for 6 åringen og ho slår seg helt vrang. Jeg mener ikke det er riktig at INGEN av de skal få bruke den når det er helt klart at 6 åringen når opp, og 4 åringen ikke når opp. Men det er meg da. 

Kunne kommet med maaange eksempler, men alt i alt å bunner det i at 6 åringen her er veldig sjefete, frekk og utagerende. Hva gjør jeg? Jeg og hennes far har snakket om det og han synes ikke det er greit han heller, men det virker ikke som om noe forandrer seg. Jeg har hørt han snakke med ho et par ganger, men virker ikke som om ho tar det innover seg. Det har gådd så langt at jeg merker at min 4 åring har begynt i «samme trakter» og DET er ikke greit. Aner ikke hva jeg skal gjøre, for nå er jeg på det punktet at jeg merker at jeg begynner å mislike mitt eget stebarn...Og jeg vil jo ikke det skal være sånn. 

 

Anonymkode: c8d5f...4b5

Dette er nok en kinkig situasjon for dere. Jeg tror kanskje løsningen kan være at dere er sammen når det er bare dere to. 6 åringen trenger å være sammen med pappaen sin, og venne seg til den nye situasjonen. Han kan ta henne med på turer, slik at de to kan være sammen og ha kvalitetstid. Jenten trenger idrett og utfordringer. Kanskje må hun også være borte fra sine venninner, når hun er med far. Dette kan bidra til irritasjon. Jeg tror det var bedre om din nye kjæreste kunne være sammen med dere, når han er uten datteren. På denne måten kan du finne ut om han virkelig er interessert i deg, eller om han bare er ute etter en avlaster når han har datteren på besøk.

Endret 26. november 2018 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i kort tid, og det er jo helt tydelig at jenta på 6 år er sjalu. Dere må jo finne ut grunnen til det! Har dere vært før tidlig ute med å være på overnattinger hos hverandre? Har ting gått for fort i det store og hele her? 

Hvis det ikke er lenge siden faren og moren hennes fikk fra hverandre, så blir det jo ekstra vanskelig. Prøv en periode å ikke være så mye sammen når barna er hos dere. La de tilvenne seg hverandre over tid. Tror dette har blitt overveldende for 6-åringen. Hun er fremdeles et lite barn, og en kan ikke bare forvente at de skal takle så stor omveltning som å plutselig få et yngre stesøsken. Tenk på alt det lille hodet må forholde seg til! 

Anonymkode: b2999...778

[Vera]

Jeg tror svaret på spørsmålet ditt er å roe ned hele greia..det har gått for fort for 6-åringen rett og slett. Usikker på bo-situasjonen her, bor dere sammen, eller er det snakk om overnatting? 

I relasjonen mellom et voksent menneske og et barn, er det alltid den voksne som bærer ansvaret for hvordan relasjonen er. Er relasjonen dårlig, er det den voksne som ikke har jobbet godt nok rett og slett. Du står heller ikke i posisjon til å stille krav til bonusdatteren din - til det er relasjonen altfor fersk. Du må bygge deg opp litt goodwill før du står i posisjon til å stille krav til et barn - om du ønsker et positivt utfall. Jenta er 6 år gammel, det du må du aldri glemme. Og faren hennes var der før deg. I hennes øyne er du og datteren din «inntrengere» i det livet hun tidligere anså som trygt. Dere har gått for fort frem, og må ta et steg tilbake, slik at 6-åringen får tid til å bearbeide inntrykkene, og får et ønske om å treffe deg og datteren din..jeg introduserte mitt barn for ny mann da jeg og han hadde vært kjærester i over 1 år, og da fikk han være sammen med barnet når barnet ønsket det selv. Etterhvert utvidet samværet, og etter ca 6 mnd fortalte vi barnet at vi var kjærester, når alt lå til rette for det (barnet var trygg på han, var blitt glad i han osv). Alt skjedde på barnets premisser. Jeg skjønner ikke denne hasten rett og slett. 

[Gjest Runorhel]

6 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Dette er nok en kinkig situasjon for dere. Jeg tror kanskje løsningen kan være at dere er sammen når det er bare dere to. 6 åringen trenger å være sammen med pappaen sin, og venne seg til den nye situasjonen. Han kan ta henne med på turer, slik at de to kan være sammen og ha kvalitetstid. Jenten trenger idrett og utfordringer. Kanskje må hun også være borte fra sine venninner, når hun er med far. Dette kan også bidra til irritasjon. Jeg tror det var bedre om din nye kjæreste kunne være sammen med dere, når han er uten datteren. På denne måten kan du finne ut om han virkelig er interessert i deg, eller om han bare er ute etter en avlaster når han har datteren på besøk.

Vi er også sammen når han liker har datteren sin. Hun er hos moren sin like mye som hos sin far. Så det har ingenting med at han trenger avlastning å gjøre. 

[Gjest Runorhel]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har vært sammen i kort tid, og det er jo helt tydelig at jenta på 6 år er sjalu. Dere må jo finne ut grunnen til det! Har dere vært før tidlig ute med å være på overnattinger hos hverandre? Har ting gått for fort i det store og hele her? 

Hvis det ikke er lenge siden faren og moren hennes fikk fra hverandre, så blir det jo ekstra vanskelig. Prøv en periode å ikke være så mye sammen når barna er hos dere. La de tilvenne seg hverandre over tid. Tror dette har blitt overveldende for 6-åringen. Hun er fremdeles et lite barn, og en kan ikke bare forvente at de skal takle så stor omveltning som å plutselig få et yngre stesøsken. Tenk på alt det lille hodet må forholde seg til! 

Anonymkode: b2999...778

Ting har vel kanskje gått litt fort sånn sett, ja. Vi startet med overnattinger ganske tidlig og er veldig mye hjemme hos de. Så jeg kan skjønne at det er en omveltning for de små! Jeg skal prøve å snakke litt med både 4 åringen og 6 åringen i morgen om det oppstår en situasjon å kanskje prøve å få frem litt tanker og følelser, så tar jeg det fra der. 

[AnonymBruker]

Snakk heller med kjæresten din om dette. Vær mindre sammen når han har samvær. Dere kan komme innom på besøk en liten tur feks. 

Anonymkode: 993f4...503

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Runorhel skrev:

Ting har vel kanskje gått litt fort sånn sett, ja. Vi startet med overnattinger ganske tidlig og er veldig mye hjemme hos de. Så jeg kan skjønne at det er en omveltning for de små! Jeg skal prøve å snakke litt med både 4 åringen og 6 åringen i morgen om det oppstår en situasjon å kanskje prøve å få frem litt tanker og følelser, så tar jeg det fra der. 

Hæ?? Hva med å heller kutte ned på overnattingene og la far og datter få alenetid?? Det samme for din datter og deg! 

Det går tydeligvis for raskt for den eldste

Anonymkode: 28845...212

[AnonymBruker]

Enig i de som sier det kan være en reaksjon på at ting har gått for fort fram for henne.

Samtidig tenker jeg ikke at det er ok oppførsel av en 6åring selv om man er søsken.. Selv om det kanskje er typisk betyr det ikke at det er greit eller at man bare skal godta det. Men i denne situasjonen ville jeg ikke kjeftet men kanskje forsøkt å snakke med henne om hva hun føler og trygge henne på at hun ikke skal bli erstattet av dette nye barnet (kan virke sjalu eller redd for at faren liker det nye barnet bedre feks). Vært konsekvent på å si at det ikke er greit å si sånn men etterpå forsøkt å løse eller hjelpe henne til å forstå situasjonen. Feks det med krakk - sagt at nå bruker hun lille først og så hun etterpå så begge får brukt men at det ikke går an at to gjør det samtidig. Hun er jo litt eldre, kanskje hun kan få være oppe et kvarters tid lenger enn minstemann så får hun også føle seg litt stor og prioritert?

Anonymkode: 0dd05...a47

[Biloba]

Hvis det var din datter som ble sjalu, lei seg og usikker på sin verdi i en ny og uetablert halvveis-familie, hvordan ville du ønske at din kjæreste skulle møte henne da?