Til dere som er enebarn

[AnonymBruker]

Jeg tenkte av og til på søsken når jeg var liten. På ferie og slik. Men savner det mer jo eldre jeg blir. Er så misunnelig på foreldrene mine, søskenbarna mine, vennene mine som har så nære forhold med søsknene. Da mine foreldre skilte seg ble savnet større. Føler meg alene, og "uten familie". Uten familie er ikke riktig. Jeg har fantastiske foreldre, og treffer tanter og søskenbarn et 4-6 ganger i året. Men jeg alltid bittelitt på utsiden. Elsker å være sammen med søskenbarna mine, og føler vi er så like, men de har søsken som de et sterkere bånd til. Jeg er singel, så det har muligens litt med følelsen av å være alene. Nærmer meg 30 årene. 

Anonymkode: 10adf...d2d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

-Har dere noengang savnet søsken, i barndommen eller i voksen alder?

-Har dere følelsen av å være «alene» i verden? Eller tror dere det vil føles slik den dagen foreldrene deres går bort?

-Har dere nær kontakt med søskenbarn, tanter og onkler eller andre i slekten?

Anonymkode: 2635e...951

Har alltid savnet søsken, spesielt i voksen alder. Jeg føler meg alene, spesielt nå etter at begge mine er døde (er 35). Tungt ansvar å ha alene for syke foreldre over tid, få orden på det som er igjen etterpå, og ikke minst savnet. Jeg har god kontakt med noen søskenbarn og et par tanter og onkler som er nære, men lang geografisk avstand. Hadde mye glede av disse da jeg vokste opp. Jeg har flere barn  selv.

Anonymkode: de4e9...94a