Til dere som er enebarn

[AnonymBruker]

-Har dere noengang savnet søsken, i barndommen eller i voksen alder?

-Har dere følelsen av å være «alene» i verden? Eller tror dere det vil føles slik den dagen foreldrene deres går bort?

-Har dere nær kontakt med søskenbarn, tanter og onkler eller andre i slekten?

Anonymkode: 2635e...951

[AnonymBruker]

-Ja, spesielt i voksen alder

-Ja! Gruer meg veldig til mamma og pappa dør. 

-Nei, egentlig ikke. Har en ganske liten familie. Det er hyggelig når vi treffes, et par ganger i året, men føler ikke vi er nære. 

Anonymkode: 582f0...e34

[Rhyth]

Har alltid savnet søsken. Og jeg kjente veldig på savnet da mamma var syk en periode. 

Tror nok jeg kommer til å føle meg veldig alene den dagen foreldrene mine blir borte ja. Har kjent mer og mer på den følelsen ettersom besteforeldre og andre slektninger har gått bort. 

Ja, har et nært forhold til flere i familien. 

[AnonymBruker]

1. Nei.

2. Gruer meg så klart til foreldrene mine går bort, men jeg blir jo ikke alene. Jeg har mannen og resten av familien min.

3. Har liten familie, og har veldig god kontakt med nesten alle.

Anonymkode: 504b8...4cc

[AnonymBruker]

1. Ja. Har hatt en turbulent oppvekst og har alltid savnet å ha noen å dele "byrden" med, selv om det jo for så vidt er bra det ikke har vært flere som har måttet gå gjennom det samme.

2. Gruer meg veldig, har ikke ikke noen andre. Ikke for øyeblikket i hvert fall. Kommer nok til å føle meg helt fortapt.

3. Nei. Har liten familie og har egentlig ikke kontakt med noen av de.

Anonymkode: 27fcc...e6e

[AnonymBruker]

Savnet søsken noen ganger da jeg var barn. Nå tenker jeg aldri over det.

Moren min døde plutselig i år, og da kjente jeg at jeg var lettet over at det bare er meg. Jeg hadde ikke orket diskusjoner omkring begravelse eller arv. Jeg har god støtte i faren min og mann og barn. Den dagen faren min går bort kan det være at jeg føler meg alene.

Har veldig liten familie og nesten ikke kontakt med noen.

Anonymkode: 418c4...e87

[AnonymBruker]

1. Nei. Aldri savnet, har alltid hatt venner. 

2. Nei, jeg føler meg absolutt ikke alene i verden. Har mannen, venner og familie. Selvsagt gruer jeg meg til de går bort, men det gjør alle.

3.Lite kontakt med tanter/onkler og søskenbarn.

Må tilføye noe du har glemt, at mange får stesøsken Foreldrene mine skilte seg når jeg var 7, og har vokst opp med stesøsken type annenhver helg og i ferier. Har derfor dem, og har fått en smak på søskenlivet vil jeg si.

 

Anonymkode: c35f7...824

[Jadzia]

1. Har alltid savnet. Og det har egentlig bare blitt større med alderen. 
 

2. ALene i verden nei. Men det var viktig for meg at jeg fikk to unger så de hadde hverandre uansett. Og jeg kjenner jeg får litt panikk av tanken på den dagen mamma er borte. Familien blir så ekstremt liten og føler meg da mer sårbar.

3. Vokste opp tett med to fettere, men pga livssituasjoner har kontakten blitt minimal med årene. Har også seks stesøsken med null kontakt.

[AnonymBruker]

Ja, kunne verkeleg ønskje eg hadde søsken.

ja, når far min døde skulle eg ønske eg hadde nokon å dele planlegging av begravelse, minnestund, tømming av dødsbo osv.

Har kontakt med søskenbarn, men kan ikkje samanliknast. Vi feirer ikkje jul, bursdag osv osv

Anonymkode: c0162...10e

[Elán]

Vet ikke om jeg kan kategoriseres som enebarn. På min mors side er jeg enebarn. Jeg har halvsøsken på farsiden som er mye yngre enn meg (så mye yngre at jeg kunne vært moren deres). På et vis ser jeg ikke på dem som søsken fordi vi har veldig liten kontakt - det føles mer som om jeg er tante til dem. 

Jeg svarer likevel. Jeg savnet søsken da jeg var yngre og savner også nå å ha noen som er rundt min alder. Føler meg litt alene, ja. 

Har lite kontakt med øvrig familie. 

[SPOCA]

-Har dere noengang savnet søsken, i barndommen eller i voksen alder? Nei. Jeg klarer ikke å savne noe jeg ikke vet hva er.

-Har dere følelsen av å være «alene» i verden? Eller tror dere det vil føles slik den dagen foreldrene deres går bort? Nei. Jeg har et godt nettverk av både venner og familie. Og å være alene trives jeg godt med uansett, det er å være ensom som ikke er noe kjekt. Men jeg føler meg aldri ensom, selv om jeg liker å være alene, så det gjør ingenting uansett.  

-Har dere nær kontakt med søskenbarn, tanter og onkler eller andre i slekten? Har ikke særlig kontakt med søskenbarn, nei, kun andre familiemedlemmer.

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri savnet søsken.

Har aldri hatt følelsene av å ha vært alene i verden, begge mine foreldre har gått bort.

Har kun en fjern eldre slektning som er dement og bor på ett hjem. Besøker vedkommende sporadisk da vedkommende som oftest er på en helt annen planet enn vi andre.

Anonymkode: 741ce...3d3

[AnonymBruker]

Ja, ja og nei.

Anonymkode: 01857...591

[AnonymBruker]

Savnet søsken i 20-årene. Har alltid hatt mange venner. 

Føler meg nok alene i verden, men jeg er vant til det. Oppleves normalt.

Har lite kontakt med øvrig familie, selv om det absolutt ikke er noen problemer. Bare tiden som ikke strekker til. 

Anonymkode: 52262...a73

[AnonymBruker]

Har savnet søsken hele livet. Føler meg litt alene i verden, ville nok vært enda verre dersom jeg ikke hadde mann og barn. Har et søskenbarn som jeg har god kontakt med, øvrig familie snakker jeg nesten aldri med.

Anonymkode: 59b3a...c37

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

-Har dere noengang savnet søsken, i barndommen eller i voksen alder?

-Har dere følelsen av å være «alene» i verden? Eller tror dere det vil føles slik den dagen foreldrene deres går bort?

-Har dere nær kontakt med søskenbarn, tanter og onkler eller andre i slekten?

Anonymkode: 2635e...951

Har alltid ønsket meg søsken.

syntes det faktisk er tyngst nå når de er eldre. Annenhver jul sitter de alene, jeg føler på mye skyld iver å ikke besøke de hele tiden. Skyld for å ha flyttet fra hjembyen. 

Har helt normal kontakt med øvrig familie. 

Anonymkode: 1e66f...e13

[AnonymBruker]

Ja, hele livet. 

Ja følte meg veldig alene når pappa døde og jeg måtte ordne opp alt siden de var skilt. ( jeg var 22)

Har god kontakt med resten av familien ja

Anonymkode: 093e8...594

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enebarn men søskene mine er mye eldre en meg så jeg vokste opp som enebarn. 

Jeg hadde søsken men jeg savnet den søsken følelsen. Det er mere som de var mine tanter .

Ja følte meg alene ofte. Og at mye av ansvaret  over mamma og pappa var mitt. Når de ble syke var jeg den som fikk det ansvaret  jeg var jo nærmest. Når de døde så mistet jeg all familie på en måte. Altså jeg har laget min egen nå så ikke alene men søskene er ikke der.

Nei har lite kontakt . Vet mine søsken har kontakt men jeg er det som ble glemt.

Anonymkode: 40a8b...55a

[Gjest CamillaCollett]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

-Har dere noengang savnet søsken, i barndommen eller i voksen alder?

-Har dere følelsen av å være «alene» i verden? Eller tror dere det vil føles slik den dagen foreldrene deres går bort?

-Har dere nær kontakt med søskenbarn, tanter og onkler eller andre i slekten?

Anonymkode: 2635e...951

Jeg har hatt, og har, det godt som enebarn.

Jeg savnet ikke søsken som barn. Jeg trivdes i mitt eget selskap og hadde venner. Jeg har savnet det mer som voksen, spesielt i en periode hvor foreldrene mine var syke. 

Å være alene i verden er ikke en følelse jeg har. Men det har med øvrig nettverk å gjøre. Jeg har barn, venner og øvrig familie.

Dessuten kjenner jeg flere som sliter med forholdene til sine søsken, så jeg glorifiserer ikke søskentilværelsen. 

[liljetro]

Har savnet å ha søsken, men følte meg aldri ensom som barn da vi har vært mye med familievenner og andre mennesker med barn. 

Har aldri vært veldig nære mamma og pappa, og følt at de er "alt" jeg har. Gruer meg selvfølgelig til dagen de dør. 

Har ikke spesielt nær kontakt med resten av familien, men har veldig nær kontakt med flere familier som vi er venner med. Familievenner kaller vi det.