Pedagogisk leder og sliter psykisk

[AnonymBruker]

Skal man jobbe med barn, og kunne gi de god omsorg, bør man ha det godt med seg selv, det er ingen fordel å såkalt "slite" psykisk. Da har man mer enn nok med seg selv . Jeg har "desverre" jobbet med en ped.leder som sliter. Ikke greit. Å jobbe med barn er utrolig krevende. Jo mer jeg lærer om barn, jo vanskeligere er jobben. 

Anonymkode: 470c0...5e6

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg tenker at det er viktig å ikke dømme. Om hun har den jobben er hun mest sannsynlig egnet. Ja, noen velger feil yrke, men å slite psykisk trenger ikke å bety at man ikke klarer å passe på seg selv eller andres barn. Man kan fint ha depresjon og likevel jobbe i barnehage. Man kan fint jobbe som lærer om man har angst. Man kan fint jobbe som prest med ptsd. 

Det er viktig å ikke generalisere. Vi vet aldri alt om en annen person, og de aller fleste utgjør ikke en fare for andre. Om man er i feil yrke, så går det oftest utover en selv i den form at man kan bli dårligere. De aller fleste går ikke til angrep på folk på jobb, men klarer å holde seg profesjonelle og skille på privat og jobb. Jeg tror de fleste innser at de har begrensninger de må ta hensyn til. Ingen kan gjøre alt, men finner man en jobb som man klarer å gjennomføre så er personen absolutt egnet.

Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Svartfugl]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal man jobbe med barn, og kunne gi de god omsorg, bør man ha det godt med seg selv, det er ingen fordel å såkalt "slite" psykisk. Da har man mer enn nok med seg selv . Jeg har "desverre" jobbet med en ped.leder som sliter. Ikke greit. Å jobbe med barn er utrolig krevende. Jo mer jeg lærer om barn, jo vanskeligere er jobben. 

Anonymkode: 470c0...5e6

Alle jobber er tyngre om du sliter med helsa eller andre ting privat. Både psykisk og fysisk helse er av betydning for hvordan du har det på jobben. Men at du har et helseproblem, betyr ikke at du ikke kan jobbe. At du har hatt en ped.leder som slet med et eller annet og derfor (?) var vanskelig å jobbe med, sier bare noe om hennes situasjon, ikke om alle andre som "sliter". Du skal også være klar over at man kan være en hyggelig person som sliter med psyken, og man kan være en ikke så hyggelig person som sliter med psyken. Å ha en depresjon eller angst, skal aldri være en unnskyldning for å oppføre seg dårlig, eller ikke gjøre jobben sin. I noen tilfeller, kan man se at man ikke fungerer i jobben sin, enten det er på grunn av helse eller kompetanse. Om man da ikke kan tilpasse jobben eller bytte arbeidsoppgaver, ja da bør man nok vurdere å bytte jobb.

[AnonymBruker]

På ‎26‎.‎11‎.‎2018 den 23.26, AnonymBruker skrev:

Synes det er veldig skummelt at psykriatiske pasienter har ansvaret for barna våre jeg da....

Anonymkode: b9be3...b3d

Hva mener du med psykiatriske pasienter? Hvilke diagnoser faller inn under det begrepet mener du? Hvis du for eksempel har angst, og går til psykolog er du da en psykiatrisk pasient? Hvis du for eksempel mistet en veldig nær person, og reagerte med sterk depresjon pga det, måtte innlegges i noen mnd, er du da en psykiatrisk pasient, og hvis ja, hvor lenge kan vi stemple deg som en psykiatrisk pasient pga denne depresjonen?

Anonymkode: d6940...f25

[AnonymBruker]

På ‎27‎.‎11‎.‎2018 den 1.26, AnonymBruker skrev:

Med psykriatiske pasienter så mener jeg psykisk syke mennesker innen for psykriatrien. De er i høyeste graf en spesiell type mennesker. De er psykisk syke. Sånne som har slite så med psyken at de har vært innlagt.

Anonymkode: b9be3...b3d

Dette var da en elendig definisjon på en psykiatrisk pasient? Et eks, Hva er brunt hår? Ditt svar, Det er folk som har brun hårfarge! Ser du nå hvorfor ditt svar på spørsmålet om psykiatriske pasienter var helt elendig? Så prøv igjen.

Anonymkode: d6940...f25

[Pipaluk]

Det høres ganske heavy ut å gå inn i en slik jobb hvis en sliter psykisk og ikke har erfaring med lederjobb fra før av. 

Man skal følge opp barna, håndtere klager fra foreldre, følge opp personalet tre til i personalkonflikter samt drive vikarsentral. 

Jeg har snakket med folk som har blitt sykemeldte fordi de ikke klarte stresset som fulgte med. Hadde de bare fått jobbe med barna og ikke måtte ta alt det andre, så hadde det vært overkommelig  

i andre omsorgsyrker som sykepleier så har man ikke ansvar for hele avdelingen og personalet i tillegg. 

Ære være dem som greier å stå i den stillingen over lengre tid. 

[Pipaluk]

På 28.11.2018 den 17.58, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo noe helt annet hvis man er schizofren i sånn grad at man knapt vet hvem man selv er, men disse får jo ikke jobb i barnehage uansett.

Anonymkode: 86020...74e

Jeg har jobbet i frivillige organisasjoner hvor vi hadde ansvar for sårbare barn, med frivillige som var psykiske syke eller hadde lidelser som gjorde dem uegnet for det ordinære arbeidslivet. Det gjorde meg veldig utrygg. Barna ble utrygge av voksne som fikk raseriutbrudd hvis noen snek i matkøen. 

Jeg er ganske sikker på at de ikke hadde kommet igjennom nåløyet på et jobbintervju. Heldigvis blir de fleste (får jeg håpe) stoppet i løpet av prosessen. Man ser fort at det er noe som skurrer. 

Det som kan bli vanskelig er om støttepedagogen som jobber tett på et sårbart barn også sliter psykisk. Om personen ikke klarer å se barnas behov så går det veldig ut over barnet. Jeg har en i vennegjengen som jobber som det, men jeg tror ikke at hun klarer å innse at hennes problemer ( og muligens autismespekterforstyrrelse) gjør at barna blir skadelidende. Det gjør heller ikke hennes arbeidshverdag bedre å stadig få høre at foreldrene ønsker å bytte støttepedagog. 

Hun mener selv at hun fikser jobben, men tilbakemeldingene viser noe annet