Hei dere sjenerte menn!

[AnonymBruker]

Hei til dere menn som er litt over grensen sjenerte.

Jeg spurte en mann ut på kaffe. Det er det vi sier om vi vil invitere en mann ut på en date på små steder. En god stund siden sist jeg har spurt noen, men jeg tenkte jeg skulle ta sjansen og spørre. Så det å ta en kaffe er jo ganske uskyldig?

Men jeg fikk ikke svar!

Jeg vet han er sjenert, men...

Er det ikke vanlig å svare?

Man får vel enten ja eller nei, og begge svar er helt greit for meg. Jeg griner ikke akkurat, men jeg stusser jo litt over oppførsel da. Har latt det ligge.

Blir kleint neste gang jeg ser han ja!

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

Jeg spurte en sjenert mann en gang, og det var så mye fram og tilbake.. Tilslutt sa han ja til et kort møte, men etterpå ble det ikke noe. Tror rett og slett han var så sjenert og jeg for sterk/pågående. 

Vanskelig altså!

kvinne 40

Anonymkode: ecf4e...20c

[AnonymBruker]

Han klarer sikkert ikke å svare. Han har skrevet meldingen ti-talls ganger men blir aldri fornøyd og sender den ikke. Det er neppe annet som står i hodet hans om dagen. På et eller annet tidspunkt gir han opp, og du hører ingenting.

Tips: Velg en mann med mindre psykiske problemer. Dagene dine blir mye lettere. Ingen grunn til å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig.

Anonymkode: ef140...7f5

[hocane]

Har du virkelig lyst på en sjenert mann? Høres kanskje litt fælt ut, men sånne forhold har en tendens til ikke å vare særlig lenge.

[AnonymBruker]

1 time siden, hocane skrev:

Har du virkelig lyst på en sjenert mann? Høres kanskje litt fælt ut, men sånne forhold har en tendens til ikke å vare særlig lenge.

Tja, jeg ser veldig mye bra potensiale i slike typer. Men det er vel et sjansespill. De kan jo bli modigere og slik, men de kan jo også forbli i skallet sitt. Jeg tror jeg liker en utfordring på en måte. Jeg ser ikke på sjenert som evneveik eller angst nødvendigvis. Han fyren her har jo en jobb der han kommuniserer med andre...men...så var det den kaffen da. 

Jeg har nå latt det ligge. Hadde vært fint med et svar om ikke annet. men jeg må vel bare regne med at han ikke svarer, er også et svar. 

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han klarer sikkert ikke å svare. Han har skrevet meldingen ti-talls ganger men blir aldri fornøyd og sender den ikke. Det er neppe annet som står i hodet hans om dagen. På et eller annet tidspunkt gir han opp, og du hører ingenting.

Tips: Velg en mann med mindre psykiske problemer. Dagene dine blir mye lettere. Ingen grunn til å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig.

Anonymkode: ef140...7f5

Har man psykiske problemer hvis man er veldig sjenert? Kanskje jeg er mer utadvent enn den karen her. men jeg er jo lite redd av meg. Noen av arbeidsoppgavene hans er tilknyttet arbeidsplassen min...så neste gang jeg ser han, skal jeg søke blikket hans og si: " HEISANN, JAMMEN ER DET DEN KAREN SOM DUKKET OPP? " 😄  haha...neida...joda 😉 

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

Ingen flere sjenerte menn som vil svare her? Tidligere sjenert kan gjerne svare også 🙂 

Anonymkode: 95236...d85

[Kreator]

Tror ikke det har noe med sjenerthet å gjøre. Hadde han virkelig vært interessert hadde han svart ja, selv om han til vanlig var sjenert. De som er så sjenerte at de ikke klarer å svare ja når noen man er interessert i faktisk spør en ut er det vel egentlig ikke så mye håp for. Hvordan skal noen vite om de var sjenerte eller bare uinteresserte?

Hvis han egentlig ikke er så veldig interessert, evt interessert i noe annet enn deg, så er det godt mulig han er for feig til å være åpen og ærlig rundt dette. Enten burde han takke høflig nei, eller forklare evt hvilken interesse han har for deg hvis noen overhodet.

Det er nok mye mye mer vanlig å være feig enn sjenert i slike situasjoner dessverre.

Endret 24. november 2018 av Kreator

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kreator skrev:

Tror ikke det har noe med sjenerthet å gjøre. Hadde han virkelig vært interessert hadde han svart ja, selv om han til vanlig var sjenert. De som er så sjenerte at de ikke klarer å svare ja når noen man er interessert i faktisk spør en ut er det vel egentlig ikke så mye håp for. Hvordan skal noen vite om de var sjenerte eller bare uinteresserte?

Hvis han egentlig ikke er så veldig interessert, evt interessert i noe annet enn deg, så er det godt mulig han er for feig til å være åpen og ærlig rundt dette. Enten burde han takke høflig nei, eller forklare evt hvilken interesse han har for deg hvis noen overhodet.

Det er nok mye mye mer vanlig å være feig enn sjenert i slike situasjoner dessverre.

takk for svar! , ja kanskje han er feig. pyttsann. jeg har ikke spurt han igjen. jeg kjenner vel egentlig at jeg ble litt forfjamset da jeg ikke fikk svar, for jeg ser på det som vanlig høflighet. Folk som kjenner han sier at han er såååå sjenert, og knapt hatt dame, om ikke aldri. Nei, her på bygda er det mye rart...

Anonymkode: 95236...d85

[Hr. Aktiv]

Jeg er ikke den som vet svaret her da jeg tilhører andre enden av skalaen. Men for noen år siden så hang jeg mye med en veldig sjenert kamerat. Vi var ofte på byen å han snakket nesten aldri med damer. Selv om jeg introduserte han for flere ble det liksom ingen fart i sakene. Han fortalte meg at han gikk i lås å visste ikke hva han skulle si. Redd for å dumme seg ut var han også. Veldig redd. Så var det ei dame han likte godt som var mye på byen den tiden. Hun var veldig pen fortalte han. Ja hun så bra ut, men han turte ihvertfall ikke å gå bort selv om jeg holdt dialogen med henne. Jeg var å snakket med dama å inviterte henne bort til oss, men hun var også sjenert slik at hun heller kom ikke. Så en kveld ble jeg drittlei hele greia. Satte kameraten min i en stol å gikk rett bort til dama å hvisket henne i øret, nå blir du kidnappa. Så løftet jeg henne opp å bar henne bort til bordet vårt å satte henne ned i fanget til kameraten min. Der satt hun hele kvelden til jeg kjørte dem hjem. De ble kjærester etter hvert de to. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg er ikke den som vet svaret her da jeg tilhører andre enden av skalaen. Men for noen år siden så hang jeg mye med en veldig sjenert kamerat. Vi var ofte på byen å han snakket nesten aldri med damer. Selv om jeg introduserte han for flere ble det liksom ingen fart i sakene. Han fortalte meg at han gikk i lås å visste ikke hva han skulle si. Redd for å dumme seg ut var han også. Veldig redd. Så var det ei dame han likte godt som var mye på byen den tiden. Hun var veldig pen fortalte han. Ja hun så bra ut, men han turte ihvertfall ikke å gå bort selv om jeg holdt dialogen med henne. Jeg var å snakket med dama å inviterte henne bort til oss, men hun var også sjenert slik at hun heller kom ikke. Så en kveld ble jeg drittlei hele greia. Satte kameraten min i en stol å gikk rett bort til dama å hvisket henne i øret, nå blir du kidnappa. Så løftet jeg henne opp å bar henne bort til bordet vårt å satte henne ned i fanget til kameraten min. Der satt hun hele kvelden til jeg kjørte dem hjem. De ble kjærester etter hvert de to. 

Det er hva jeg kaller en wingman! 😀 Søt historie. Takk 😍

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

Snakk om å sykeliggjøre noe som er helt normalt. Det er ikke rart at folk tror det er noe galt med dem når det automatisk gåes utfra at man har psykiske problemer bare fordi man er sjenert. Noe som er helt normalt å være.

Enten så er han såpass sjenert rundt damer at han kanskje ikke tør eller så er han ikke interessert. Jeg også synes det er rart å ikke svare.

Jeg har også gjort det før med en sjenert fyr og han svarte heldigvis eller så tror jeg at jeg også hadde lurt litt.

Anonymkode: 94eb6...925

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Har ingenting imot å snakke med ukjente mennesker av begge kjønn, både fjas og alvor. Men damer har jeg aldri hatt draget på, så har null erfaring der (ukysset). Om noen ba meg på kaffe og jeg ante at hun var romantisk interessert, ville jeg bli overrumplet og kanskje ikke vite hva jeg skulle finne på til svar. Pinlig, for jeg er kjent for å være slagferdig. Og kommer en ikke på et godt svar med en gang, blir det enda verre å svare senere. Da er det like godt å tie stille og håpe at problemet forsvinner. Og det gjør det jo, til slutt! Feig - ja, så er jeg vel det da.

Anonymkode: 0d411...631

[Hr. Aktiv]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Har ingenting imot å snakke med ukjente mennesker av begge kjønn, både fjas og alvor. Men damer har jeg aldri hatt draget på, så har null erfaring der (ukysset). Om noen ba meg på kaffe og jeg ante at hun var romantisk interessert, ville jeg bli overrumplet og kanskje ikke vite hva jeg skulle finne på til svar. Pinlig, for jeg er kjent for å være slagferdig. Og kommer en ikke på et godt svar med en gang, blir det enda verre å svare senere. Da er det like godt å tie stille og håpe at problemet forsvinner. Og det gjør det jo, til slutt! Feig - ja, så er jeg vel det da.

Anonymkode: 0d411...631

Er det ikke bare å svare da? Ja gjerne f.eks. Ingen hogger hodet av deg av den grunn. Ikke tenk for vanskelig. 

Hvis det er ei dame jeg liker på byen f.eks. så rusler jeg bort å sier hei, vil du ha mitt telefonnr. så kan du ta kontakt hvis du vil finne på noe senere som f.eks. en tur i parken, på cafe e.l.?

Mange damer blir overrasket å det tikker inn ei melding etter noen dager med tilbud om en date. 

Får du ikke svar er det jo bare å gå videre. Det er ikke værre enn det.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han klarer sikkert ikke å svare. Han har skrevet meldingen ti-talls ganger men blir aldri fornøyd og sender den ikke. Det er neppe annet som står i hodet hans om dagen. På et eller annet tidspunkt gir han opp, og du hører ingenting.

Anonymkode: ef140...7f5

Hahaha, signerer denne!

Hilsen sjenert kvinne

Anonymkode: bcb40...cce

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Har ingenting imot å snakke med ukjente mennesker av begge kjønn, både fjas og alvor. Men damer har jeg aldri hatt draget på, så har null erfaring der (ukysset). Om noen ba meg på kaffe og jeg ante at hun var romantisk interessert, ville jeg bli overrumplet og kanskje ikke vite hva jeg skulle finne på til svar. Pinlig, for jeg er kjent for å være slagferdig. Og kommer en ikke på et godt svar med en gang, blir det enda verre å svare senere. Da er det like godt å tie stille og håpe at problemet forsvinner. Og det gjør det jo, til slutt! Feig - ja, så er jeg vel det da.

Anonymkode: 0d411...631

Ts her. Jammen... Kunne han ikke bare svare... "Nei?" el, " ja, det vil jeg" eller " nei, det vil jeg ikke, er ikke interessert".. Men vi er forskjellige. Selvfølgelig skulle jeg ønsket han sa ja, for det er veldig uskyldig, men mest er det greia at han ikke svarte i det hele tatt. Må humre litt 😅

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Har ingenting imot å snakke med ukjente mennesker av begge kjønn, både fjas og alvor. Men damer har jeg aldri hatt draget på, så har null erfaring der (ukysset). Om noen ba meg på kaffe og jeg ante at hun var romantisk interessert, ville jeg bli overrumplet og kanskje ikke vite hva jeg skulle finne på til svar. Pinlig, for jeg er kjent for å være slagferdig. Og kommer en ikke på et godt svar med en gang, blir det enda verre å svare senere. Da er det like godt å tie stille og håpe at problemet forsvinner. Og det gjør det jo, til slutt! Feig - ja, så er jeg vel det da.

Anonymkode: 0d411...631

Så du vil ikke ha dame noen gang du da? Eller vil du ikke at damene skal ta initiativ? Hva må til tror du? 

Anonymkode: 95236...d85

[AnonymBruker]

Enten er det angst, ikke sjenerthet, og han tørr ikke svare. Eller så vil han si nei, men tørr ikke avvise deg

Anonymkode: d6a41...c9c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

nei, det vil jeg ikke, er ikke interessert

?? Det kan jeg jo ikke svare, det er direkte uhøflig å takke nei til en kopp kaffe! Dette er jo ikke helt ukjente mennesker som en garantert aldri kommer til å se for sine øyne igjen. Så problemet blir: Hvordan skal vi da senere kunne omgås normalt når vi møtes enten i jobbsammenheng eller f. eks. i bridgeklubben? Siden jeg har sagt rett ut at den andre er så motbydelig at jeg ikke frivillig vil ta en kopp kaffe med henne? I min verden gjør en ikke slikt, en må finne på en akseptabel unnskyldning for at en ikke kan! Og kommer en ikke på en nødløgn i farten, blir fort "løsningen" ikke å svare i det hele tatt. 

Anonymkode: 0d411...631

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

?? Det kan jeg jo ikke svare, det er direkte uhøflig å takke nei til en kopp kaffe! Dette er jo ikke helt ukjente mennesker som en garantert aldri kommer til å se for sine øyne igjen. Så problemet blir: Hvordan skal vi da senere kunne omgås normalt når vi møtes enten i jobbsammenheng eller f. eks. i bridgeklubben? Siden jeg har sagt rett ut at den andre er så motbydelig at jeg ikke frivillig vil ta en kopp kaffe med henne? I min verden gjør en ikke slikt, en må finne på en akseptabel unnskyldning for at en ikke kan! Og kommer en ikke på en nødløgn i farten, blir fort "løsningen" ikke å svare i det hele tatt. 

Anonymkode: 0d411...631

Jeg tror verken han el noen andre synes jeg er motbydelig da men.. Andre har jo spurt om jeg vil treffes eller ta en kaffe med dem,og jeg vet det er romantisk anlagt. Da har jeg svart" nei takk, men jeg er ikke interessert i date. " jeg svarer oppriktig. Uansett tenker jeg at han ikke kommer til å tørre å se meg i øya etter dette her, og aldri i verden om han tar opp tråden for å forklare seg 😂😂😂

Anonymkode: 95236...d85