Dere på 40 + ang kropp.

[Master1]

Tidens tann oppveies lett med troen på egen kropp og ferdigheter

eller sagt på en annen måte

selvtillit ...............

Finns vel ikke det mennesket som ikke alderen vises på noen steder...

[Trolltunge]

Klart kropp betyr noe også etter man har fylt 40 år! På en måte har jeg et bedre forhold til kroppen min nå enn da jeg var 20 år og "perfekt". Den betyr mer nå, og jeg er mer opptatt av å ivareta den. Jeg setter langt større pris på den enn da jeg var yngre. Da var jeg mest opptatt av hvordan den så ut, mens nå er jeg mer opptatt av hvordan den fungerer. Alt fra hvordan jeg setter pris på at den gir meg nytelse, til hva den har klart og klarer. Tre barn har den båret frem. Mange bekymringer har den båret. Sykdommer har den overvunnet. Og ennå gir den meg gleder, og responderer på trening. Jeg er sterkere enn jeg noengang før har vært, og setter meg mål, og når dem. 

Ja jeg setter mer pris på den nå! Før var det bare en kropp jeg ganske tilfeldig var utstyrt med, nå er det MIN kropp, som forteller min historie, og som livet mitt og jeg har formet. Jeg tar den ikke som en selvfølge lenger, og jeg beundrer den mer enn jeg stiller meg kritisk. Lar meg stadig forundre over hva den klarer. 

[Master1]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Klart kropp betyr noe også etter man har fylt 40 år! På en måte har jeg et bedre forhold til kroppen min nå enn da jeg var 20 år og "perfekt". Den betyr mer nå, og jeg er mer opptatt av å ivareta den. Jeg setter langt større pris på den enn da jeg var yngre. Da var jeg mest opptatt av hvordan den så ut, mens nå er jeg mer opptatt av hvordan den fungerer. Alt fra hvordan jeg setter pris på at den gir meg nytelse, til hva den har klart og klarer. Tre barn har den båret frem. Mange bekymringer har den båret. Sykdommer har den overvunnet. Og ennå gir den meg gleder, og responderer på trening. Jeg er sterkere enn jeg noengang før har vært, og setter meg mål, og når dem. 

Ja jeg setter mer pris på den nå! Før var det bare en kropp jeg ganske tilfeldig var utstyrt med, nå er det MIN kropp, som forteller min historie, og som livet mitt og jeg har formet. Jeg tar den ikke som en selvfølge lenger, og jeg beundrer den mer enn jeg stiller meg kritisk. Lar meg stadig forundre over hva den klarer. 

Kvinne kropp er flott uansett......

[AnonymBruker]

Jeg har et helt annet forhold til kroppen min nå enn for 20 år siden. Den gangen var jeg full av komplekser, selv om jeg var 10 kg mindre enn jeg er nå, og veldig fast i fisken. Nå prøver jeg å fokusere på hvordan jeg føler meg kontra hvordan jeg ser ut. Jeg er så heldig at jeg har en mann som pøser på med (ærlige) komplimenter, og som elsker kroppen min. Jeg prøver å se det han ser, men den bitchen bulimia legger et slør over øynene mine som er vanskelig å bli kvitt, selv over 20 år etter at jeg hilste på henne sist. En gang i mellom får jeg et glimt av meg selv slik han ser meg, og blir alltid sjokkert over at jeg er jo slank, jeg har jo fine former... I hverdagen fokuserer jeg på og er jeg glad for at kroppen stort sett funker som den skal, i senga løftes jeg opp av en mann som forguder kroppen min og gjør alt han kan for å gi meg glede   

K49

Anonymkode: 44eec...337

[AnonymBruker]

Passert 50 og har mindre kroppsbekymringer nå enn noen gang tidligere. Hengepupper og slapp rumpe til tross. Synes det er helt ok og til og med litt moro at yngre menn titter litt.

Anonymkode: 7fead...363