Stemor og stefar

[AnonymBruker]

For en stund siden leste jeg en del innlegg om "stehekser" o.l. Det gjorde at jeg fikk lyst til å fortelle om min stemor og familien min  

Mamma og pappa gikk fra hverandre da broren min og jeg var små - så små at vi kun har noen vage minner fra det. Foreldrene mine var ferdig med hverandre, men pappa møtte min stemor før det var ordentlig slutt. Så ja, her har pappa vært utro og tatt inn en ny kvinne i livene våre. Ingen hemmelighet at slike handlinger blir sett ned på og fordømt, også her på KG. 

Foreldrene mine fikk oss da de var unge. De var riktignok nyutdannet og i fast jobb men ny i voksenlivet. De fikk barn og tok fornuftige valg som var forventet av dem, men passet aldri sammen. Jeg kan knapt huske at de var kjærester og minnes vagt en hverdag der de to stadig kritiserte hverandre og aldri satt pris på hverandre - et mønster som de fortsatt har en tendens til å være i i dag.
Heldigvis valgte de å gå fra hverandre. Foreldrene mine beholdt et ok vennskap seg imellom og har hele tiden klart å samarbeide. Broren min og jeg er vokst opp med felles middager, felles feiringer og en åpen dør der mamma  kan komme innom pappa og omvendt, uansett når  

Etter mamma flyttet ut begynte pappa å få en "venn" på besøk, en "venn" som etterhvert viste seg å være min stemor. Hun var ung og uten egne unger. En tålmodig og snill dame som fra første stund har satt broren min og meg først. Å uttrykke hvor glad jeg er i min stemor er vanskelig - hun betyr nesten alt for meg. Min stemor er en sånn type dame som elsker livet og fyller huset med glede og energi og pappa er hennes store kjærlighet. De to ble sammen for en grunn - de kan simpelthen ikke motstå hverandre. Å være hos pappa og min stemor byr på mye latter og hverdagsglede. De tuller med hverandre og tar vare på hverandre, samarbeider om alt og har det fint og ryddig rundt seg. Pappa alene er en flott kar, men stresset, full av bekymringer og en besserwisser. Min stemor gjør han rett og slett til en bedre versjon av seg selv.

Min stemor har alltid vært der for broren min og meg. Hun brukte å kjøre og hente oss i barnehagen og var bestandig hjemme da vi kom fra skolen. Hun er rettferdig og flink til å prate med oss, og som trassige tenåringer var det hun vi ville gå til om vi trengte å prate. Som 15åring opplevde jeg at min ungdomskjæreste dumpet meg på skolen - jeg var knust av kjærlighetssorg 😂 så jeg ringte min stemor. Da dro hun fra jobb og hentet meg med det samme. Resten av dagen ble fylt med en lang gåtur og vaniljeis  

Det eneste som var vanskelig i oppveksten var at stemor aldri fikk være tilstede på arrangementer eller feiringer som involverte mamma og hennes familie. Da vi var små og for eks skulle feire bursdag, så forstod vi ikke hvorfor stemoren vår ikke var der. Dagene i forveien hadde hun som regel ordnet og forberedt til feiring, men på selve dagen måtte hun dra, selv de gangene feiringen var i hennes eget hus. Jeg var ikke store ungen da jeg begynte å stille spørsmål rundt dette, og jeg lurte ofte på hvorfor mamma og stemor ikke kunne være venner. 
Mamma var aldri bitter på verken stemor eller pappa. Å være hos mamma var også veldig fint, og noen år etter bruddet med pappa møtte hun en mann som hun nå er gift med. Min stefar er en flott mann som jeg er glad i. Han fikk fra første stund være med på både bursdager og felles middager så her ble det en tydelig og uheldig forskjell på stemor og stefar! Broren min har bestandig hatt et spesielt bånd med stemor, og etterhvert begynte han å løpe til stemor når mamma kom på besøk. Han visste at vi ikke fikk se stemor de gangene vi var hos mamma, så da ville han på død og liv ikke dra.
Da broren min ble elleve år ønsket han at ALLE skulle være samlet på dagens hans. Heldigvis tok pappa det seriøst og inviterte mamma og mormor hjem til seg for å snakke om det. Utrolig nok var ikke stemoren min involvert i denne samtalen, men faktisk kom hun tidligere hjem fra jobb og ble motvillig involvert i samtalen. Dette vet jeg for jeg satt i trappen og hadde ørene på stilk 😂 Da, over ti år etter bruddet mellom mamma og pappa, snakket mormor og stemor sammen for første gang. Da ble det veldig klart for meg at det var mormor som stakk kjepper i hjulene for stemors tilstedeværelse på felles arrangementer. Mormor snakket mildt sagt ikke til stemor på en høflig måte den kvelden, og det var tydelig at mormor fortsatt dømte henne nord og ned for å være kvinnen som kom for tidlig inn i pappas liv. Stemoren min sa ikke stort annet enn unnskyld og forsøkte å forklare at hun var ung og angret på måten alt skjedde på, men at hun hele tiden har prøvd å se fremover og ta vare på ungene oppi det hele. Jeg husker ikke alt som ble sagt men jeg husker at stemoren min mente at hun ikke kunne bære på skyldfølelse resten av livet og at alle burde høre på broren min sitt ønske i det her. Det var da virkelig ikke for de voksnes skyld at vi skulle feire alle sammen, men for han. For barna. Det hele endte med at alle kunne komme bortsett fra stemoren min. Det var for øvrig denne kvelden jeg fikk vite hvordan bruddet mellom mamma og pappa faktisk hadde skjedd.
Jeg var tenåring og rasende, mest av alt på mormor og mamma. Heldigvis var mamma verdens beste mamma i det hele. Hun sa at bruddet med pappa ikke gikk som hun håpet men at de likevel har klart å samarbeide hele tiden. At mamma ble såret var ingen hemmelighet, men hun forstod i ettertid at den stadige kritiseringen av hverandre og deres manglende kommunikasjon ikke var et sunt forhold å være i. At det tok slutt var hun derfor glad for og hun har innsett at et bra forhold gjør hverdagen langt bedre enn et forhold som er dårlig eller "helt ok" på en god dag. Hun var heller ikke sint på stemoren vår, og at alt var kaotisk for henne kunne hun godt forstå. Denne gode og ærlige samtalen betydde alt for meg, og det resulterte faktisk i at mamma konfronterte sin egen mor. Sammen kjøpte de en stor bukett og dro til stemoren min og pappa med en beklagelse. 

Kjære alle stemødre der ute, jeg har vært så heldig å få en fantastisk stemor inn i mitt liv. At pappa var utro er en del av historien jeg aldri var ment å få høre om, men det har ikke endret mitt inntrykk av verken pappa eller stemor. De var i tyveårene da det skjedde, ny i livet og så mye å finne ut av. Så mange valg å ta. Stemor og pappa har nok i litt for stor grad bært med seg litt mye skyld og skam videre i livet, men til gjengjeld har de forsøkt å gjøre det beste de kan for fremtiden og dermed gitt broren min og meg en fantastisk oppvekst. Mine steforeldre vil jeg aldri være foruten, og særlig min kjære stemor har betydd så mye for meg, både da og nå.
Jeg stemmer for raushet, forståelse og god kommunikasjon. Jeg stemmer også for å sette barna først og tilby trygghet og kjærlighet i alle hjem. Kjernefamilie er fint og flott, men to husholdninger kan være vel så fint.
Jeg føler meg både heldig og glad for at mamma og hennes side av familien har vært rause og snille folk, og at de også har satt broren min og meg først. 

TS

Anonymkode: 4d84e...cb6

[AnonymBruker]

Så utrolig flott å lese, jeg ble helt rørt her jeg sitter. Veldig koselig å høre noen sånne historier også😀 selvom stemoren din måtte lide i mange år, kan ikke ha vært lett for henne å svelge de kamelene. 

 

Hilsen en som skal flytte inn til samboer nå, der vi begge har barn på hver vår side. 😊

Anonymkode: bd256...5b9

[AnonymBruker]

Jeg ble også helt rørt her jeg sitter, du er heldig som har fått en så flott stemor, og ut fra det du skriver er dere alle heldige som har hverandre. Utrolig deilig å lese slike historier her på KG! 

Anonymkode: 5f249...e97

[Kattugla]

Så fint å lese! ❤️

[Addie]

Tusen tusen takk for at du delte dette. 

Jeg ble rørt og glad, og du gjorde min dag så mye bedre. Ønsker deg alt godt fremover. ❤️