Hvordan si ifra til venner som forventer for mye?

[AnonymBruker]

Hvordan sier man ifra til folk som maser? Vi har prøvd, men det blir jo bare feil. 

 

Vi har ett vennepar og naboer som rett og slett forventer altfor mye. Grunnen er nok at vi alltid har stilt opp, og trives med det, men i det siste har det blitt et mas uten like.

Det er ikke så mye at de spør om ting som er problemet, men at de ikke tar hensyn når man sier at man kanskje ikke kan akkurat nå eller må se på det. Om man ikke svarer på melding kommer det 10 til...

Nå kokte det over for meg og jeg sa ifra, da ble plutselig vi de fæle vennene og sitter med dårlig samvittighet. Situasjonen var den at de trengte ett ark som vi hadde hjemme, jeg derimot var syk og ungen var syk så vi var hos legen og ventet. Så for vi kommer inn døren rases det inn her for «selv lete etter brevet» og når jeg sier at våre skuffer er våre skuffer, jeg kan lete når jeg har tid og akkurat nå har jeg ikke tid. Min egen legetime noen timer etterpå rekker jeg ikke og gir beskjed om det til dem, fordi jeg må hjelpe dem med dette arket.... (som egentlig ikke har noe med oss å gjøre, vil ikke skrive for spesifikt for det blir for åpenbart dersom de leser).

lang historie kort, vi spiser hverken middag eller får lagt ungen i tid på kvelden. Hvorpå mine foreldre senere på kvelden sier at jo men de har nok kopi av arket men de er ikke hjemme akkurat nå, da begynner de å mase om at de kan reise om til mine foreldre (som de ikke kjenner og det er 20-21.00...)

 

da klarte jeg ikke mer, og sa ifra på en fin måte at nå synes vi det blir mye mas. Vi har andre ting vi må få gjort, og skjønner godt at dems verden står stille men jeg har feber, vi har en unge som er syk og mye annet vi skulle gjort. De blir sure.

Idag tidlig våkner jeg av melding om jeg har mulighet til å ordne dette idag på dagen for det hadde vært fint for dem. At vi fortsatt er syke, at jeg har legetime, at folk har jobb og ikke bare kan gå DEA den fordi de trenger noe før 13.00 skjønner de da ikke....

hvordan sier man ifra? Maktesløs og gråter her. Er så sliten.

Anonymkode: 9040b...f6c

[AnonymBruker]

Beklager at det er så langt, men har virkelig kortet ned. Er så mange situasjoner som ligner. Er frustrert og mannen er på jobb hvor han ikke får svart, så trenger råd!

Anonymkode: 9040b...f6c

[Gjest studentmammaen]

Oi,jeg tenker at du er sliten ,og at de kanskje ikke ser det. Fordi de alltid er der, og alltid er limet mellom dere. Også tenker jeg det arket må være svært viktig? Kanskje de tenker at du ikke forstår alvoret i at de ønsker arket? At de er redd du vil glemme det , når ting tar så tid. At de vil inn å lete hos deg virker fjernt da.., slike venner tror jeg aldri jeg hadde orket å etablere ett vennskap med ?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, studentmammaen skrev:

Oi,jeg tenker at du er sliten ,og at de kanskje ikke ser det. Fordi de alltid er der, og alltid er limet mellom dere. Også tenker jeg det arket må være svært viktig? Kanskje de tenker at du ikke forstår alvoret i at de ønsker arket? At de er redd du vil glemme det , når ting tar så tid. At de vil inn å lete hos deg virker fjernt da.., slike venner tror jeg aldri jeg hadde orket å etablere ett vennskap med ?

Tusen takk for svar!

Vi tenkte også det, så derfor sa vi ifra at nå måtte de puste litt med magen og at vi var slitne. Men da var vi frekke og hun ble lei seg... som da mannen hennes måtte ordne opp med min, som for oss er helt latterlig. 

Arket er 4 uker gammelt, og var her fordi vi har printer. Spurte dem om de skulle ta det med da eller om jeg skulle kaste det, nei de trengte det ikke. Så har det sikkert blitt kastet eller lagt ett sted her. Så føler faktisk null ansvar for det.

Det arket er en søknad vi sendte sammen til kommunen, hvorpå vi fink beskjed om å sende en ny søknad og har gjort det. Så det gamle arket er egentlig ikke viktig lenger, da det er en ny prosess i gang. Og selvfølgelig finner jeg jo det gamle hvis de har lyst på det, men det kan ikke skje når de vil og at vi skal ta fri fra jobben eller mine foreldre skal det. 

Andre eksempler kan være om de ber oss passe på hunden eller huset når de er borte så kan man forvente melding hvert 20 minutt om ting og tang. Verden står liksom stille for dem. Om man er syk eller har andre problemer er uvesentlig så lenge de trenger noe. 

De forventer mye av andre folk rundt seg også og vi ser at folk stiller opp for dem støtt og stadig i situasjoner vi mener er galskap. Men vi orker ikke ha det sånn... samtidig sier de også hele tiden: vi liker ingen av venns våre. vi gir så mye og får så lite... nå skjønner vi jo hvorfor.

 

De hjelper oss mindre, men det er også fordi vi ikke spørr. 

Anonymkode: 9040b...f6c

[AnonymBruker]

Synes dere skal ta en felles prat om dette uansett hvor ukomfortabelt den tanken er. Noen må si i fra, og alle har sitt.

Anonymkode: d67cf...f9c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere skal ta en felles prat om dette uansett hvor ukomfortabelt den tanken er. Noen må si i fra, og alle har sitt.

Anonymkode: d67cf...f9c

Helt enig med deg! Vi forsøkte igår og spørre om de heller bare kan komme innom å få en forklaring på hva vi mener med mas. Det gikk ikke for hun var altfor lei seg.

jeg synes ikke det er ukomfortabelt, verre og få 100 meldinger på morgenkvisten idag.

Ts

Anonymkode: 9040b...f6c

[AnonymBruker]

"Verden står stille for dem". Jeg tror ikke dette betyr det du tror det betyr? Nevner det fordi at om du hadde sagt det til meg hadde jeg ikke ant hva du mente, og tenker naboene ikke forstår det heller. Jeg forstår hva du mener her ved å se hva annet du skriver om dem, men hadde du sendt en melding der du skrev dette hadde jeg lurt på om du trodde jeg var gammeldags eller noe

Anonymkode: bd111...f83

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

"Verden står stille for dem". Jeg tror ikke dette betyr det du tror det betyr? Nevner det fordi at om du hadde sagt det til meg hadde jeg ikke ant hva du mente, og tenker naboene ikke forstår det heller. Jeg forstår hva du mener her ved å se hva annet du skriver om dem, men hadde du sendt en melding der du skrev dette hadde jeg lurt på om du trodde jeg var gammeldags eller noe

Anonymkode: bd111...f83

Ser den 😊

meldingen jeg sendte igår var at jeg skjønner at dette er veldig viktig for dere akkurat nå og at alt annet stopper opp, men vi har andre ting vi må få gjort nå som har blitt utsatt. Pluss få lagt ungen som er syk. Vi synes det er litt mye mas nå og trenger og få pustet ut, vi har knapt sett hverandre idag.

Anonymkode: 9040b...f6c

[AnonymBruker]

Det jeg mener er at når de vil noe så er alt annet uviktig, hele verden skal stoppe opp for dem. Og det tror jeg de skjønte. 

Anonymkode: 9040b...f6c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg! Vi forsøkte igår og spørre om de heller bare kan komme innom å få en forklaring på hva vi mener med mas. Det gikk ikke for hun var altfor lei seg.

jeg synes ikke det er ukomfortabelt, verre og få 100 meldinger på morgenkvisten idag.

Ts

Anonymkode: 9040b...f6c

Og husk at et vennskap er ikke bare enveis og skal ikke bare utnyttes til tjenester. Det er viktig å huske på. Synes ikke det er ubehagelig med konfrontasjoner jeg heller, men verre når noen prøver å sno seg unna og spille uskyldig.

Anonymkode: d67cf...f9c

[Gjest supernova_87]

Sett tydelige grenser og følg dem. At de får såre følelser forstår jeg at du synes er kjipt, men det er likevel ikke ditt ansvar. Slutt å ta det ansvaret innover deg. 

Hva med å blokkere nummeret? Du kan jo si fra "Når det renner inn 100 meldinger om dagen regner jeg det som telefonterror, det sliter meg ut, så jeg kommer til å blokkere nummeret inntil videre. Helt konkret fordi dere sender for mange meldinger. Kom gjerne innom for en prat.".

Du kan påvirke ditt eget liv. Du kan ikke endre andres. Du er ikke nødt til å få 100 meldinger om dagen, du kan velge å blokkere for nå. Vis at du har grenser. Deres drama er deres drama. Slutt å legg til rette for dem. Ta ansvar for ditt eget. 

Du sier f.eks at egen legetime rakk du ikke. Det er ditt ansvar, og ergo ikke deres feil. Det hjelper deg ikke å ansvarliggjøre dem for dine handlinger for da kommer følelsen av maktesløshet. Du bestemmee i ditt liv. Her gjelder tydelighet. "Nå skal jeg ut, dere må gå!"

[AnonymBruker]

Lås døren, ikke lukk opp når det ikke passer. Så hadde jeg sendt en melding med beskjed om at dere styrer eget liv, ikke naboen. Når dere har sagt dere er opptatt så får de respektere det, og videre mas blir ikke besvart. Hardt mot hardt. For øvrig hadde jeg ikke funnet meg i å miste en legetime fordi noen nekter å forlate huset mitt, da hadde jeg gitt beskjed om at enten går dere frivillig eller så ringer jeg politiet. 

Anonymkode: 83f76...a64

[Gjest O.G.]

Hjelpes.