AnonymBruker Skrevet 20. november 2018 #1 Skrevet 20. november 2018 Fortiden min begynner å innhente meg tror jeg. En traumatisk oppvekst med vold, overgrep og rus til jeg var 13, nå nærmer jeg meg 30 og jeg er totalt utslitt! Jeg har gått i behandling i 7 år, noe bedring. Kommet meg inn på DPS, har fått skolepenger og begynt på en bachelor. Men jeg får ikke til. Det er utmattende å bare være meg, jeg trenger en pause fra livet mitt føles det som... Jeg klarer ikke fullføre skolen slik avtalen med NAV liksom er, periodevis er det omtrent umulig å lage frokost til ungene og kle på dem. Men alt går på et vis. DPS har satt kompleks PTSD og eupf, det sniker på seg en angstdiagnose samt muligens bipolar. JEG ER SÅ JÆVLA SLITEN! Av å være inni meg selv. Bunnløs sorg og kaos. Jeg er ikke bitter, jeg er bare så lei... det kan ikke være meningen at livet er til kun for å eksistere?? Anonymkode: e99f8...9c5 1
AnonymBruker Skrevet 20. november 2018 #2 Skrevet 20. november 2018 Jeg skjønner godt at du er sliten. Jeg et par år eldre enn deg, jobber og er veldig sliten. Jeg begynte å bli sliten/utbrent da jeg studerte og jobbet samtidig. Nå går hverdagen i ett, og når jeg ikke jobber, må jeg bruke tida på å komme meg og bli klar til neste arbeidsdag. For min del synes jeg praktisk arbeid er mindre utmattende enn jobben min som lærer. Man blir mer fysisk sliten, men det er likevel bedre. Kunne det være en løsning å legge studiene litt på hylla og finne en praktisk jobb for en periode. Sånn generelt mener jeg det snakkes for lite om at livet er mye jobbing, hardt arbeid, uten at det nødvendigvis føles morsomt. Anonymkode: 9be57...b0e 2
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 20. november 2018 #3 Skrevet 20. november 2018 Skjønner deg så godt. Har du vurdert Modum bad? Klem til deg❤️
AnonymBruker Skrevet 21. november 2018 #4 Skrevet 21. november 2018 Når du har de diagnosene er det null stress med nav (snakker av erfaring). Få deg en sykemelding og lever den, hent deg inn igjen, pass på ungene dine, som er det viktigste du har. Så kan du ta studiet ditt på et senere tidspunkt. Eller du kan ta noen dagers pause, fokuser på basicen i livet ditt; Søvn, mat, hvile. Alt kan se annerledes ut hvis du bare får en god natts søvn. Og ikke fokuser på å få toppkarakterer, men bare på å komme deg gjennom. Jeg kjenner til å ha eupf, det er for jævlig for følelsene er så ekstremt intense og de sliter deg ut. Men se mønsteret ditt i at de gjerne oppstår i en situasjon hvor de mest basale behovene dine ikke er oppfylt. Eksempelvis ser jeg at du sitter og skriver på kg klokka halv fire på natta! 😂 Masse lykke til! Er i samme situasjon som deg, er heller ikke ferdig med studiet og skal sette meg og skrive på oppgaven nå klokka 12, mens barnet mitt sover....😬Oppdater gjerne hvordan det går, jeg heier på deg! Og meg! Vi skulle hatt en premie for at vi overlevde barndommen vår, isteden får vi gå på NAV.... Anonymkode: a697b...7b5 2
AnonymBruker Skrevet 21. november 2018 #5 Skrevet 21. november 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Når du har de diagnosene er det null stress med nav (snakker av erfaring). Få deg en sykemelding og lever den, hent deg inn igjen, pass på ungene dine, som er det viktigste du har. Så kan du ta studiet ditt på et senere tidspunkt. Eller du kan ta noen dagers pause, fokuser på basicen i livet ditt; Søvn, mat, hvile. Alt kan se annerledes ut hvis du bare får en god natts søvn. Og ikke fokuser på å få toppkarakterer, men bare på å komme deg gjennom. Jeg kjenner til å ha eupf, det er for jævlig for følelsene er så ekstremt intense og de sliter deg ut. Men se mønsteret ditt i at de gjerne oppstår i en situasjon hvor de mest basale behovene dine ikke er oppfylt. Eksempelvis ser jeg at du sitter og skriver på kg klokka halv fire på natta! 😂 Masse lykke til! Er i samme situasjon som deg, er heller ikke ferdig med studiet og skal sette meg og skrive på oppgaven nå klokka 12, mens barnet mitt sover....😬Oppdater gjerne hvordan det går, jeg heier på deg! Og meg! Vi skulle hatt en premie for at vi overlevde barndommen vår, isteden får vi gå på NAV.... Anonymkode: a697b...7b5 Har begynt på studier nå og sliter veldig . Vurderer aap og traume-behandling pga lignende oppvekst og historie. Men vet ikke Om jeg orker alle kravene til nav i tillegg. Anonymkode: ed42a...87d
AnonymBruker Skrevet 22. november 2018 #6 Skrevet 22. november 2018 Jeg er også utslitt. Kompleks ptsd her også. Og jeg har barn. Og jeg kan si at det å fungere hjemme og med barna er mer enn en fulltidsjobb for meg nå. Her går det mot ufør. Nav har vært veldig greie mot meg foreløpig i alle fall. Men jeg ser lett hvordan du har havnet i situasjonen med skole. Man vil så gjerne fungere og klare seg. Jeg kunne også lett sagt at det sikkert var en god idè å starte på en bachelor, siden livet foreløpig har gjort det slik at jeg ikke har klart det etc, men jeg skal love deg at jeg hadde angret bittert når jeg satt der og alt var kaos inni meg. Samt den ekstreme utmattelsen. Det er noe herk ganske enkelt.. Du får prøve å gå i dialog med nav. Kanskje helst før det krasjer helt. Anonymkode: 0654d...7d1
Pillow of Dragon Skrevet 22. november 2018 #7 Skrevet 22. november 2018 Eupf kan jo bety iallefall 2 forskjellige diagnoser. Emosjonelt ustabil og engstelig unnvikende. Hvilken er det snakk om?
AnonymBruker Skrevet 22. november 2018 #8 Skrevet 22. november 2018 Sliten. Den nye folkepoppisen. Hva er det som gjør til at folk stiller seg så dårlig i eget liv at dette øker kraftig i omfang? Er en tråd om det på Generell debatt, side 3. Anonymkode: 72a83...e09
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå