missluna Skrevet 28. mars 2005 #1 Skrevet 28. mars 2005 Nå er det bare tre måneder igjen og jeg har begynt å få fødselsangst. Jeg tror nemlig at ungen kommer tideligere enn ul-terminen sier ettersom jeg isåfall ikke var gravid da jeg var på svangerskapsundersøkelse en gang... Jeg gjorde det dumme i går, jeg så på bilder fra en fødsel.. Blodig og fæl.. Fikk helt panikk. Jeg vil ikke! :S Alle sier at man ikke tenker over det lenger nårbarnet er født, men ærlig talt? Føler man seg ikke veldig ødelagt der nede? Dessuten lurer jeg på en annen ting også; jeg har lagt på meg ti kilo hittil, og lurer på hvor lang tid det vil ta for meg å komme i min tideligere vekt igjen etter fødselen. Føler meg så tykk og shabby...
Gjest Anonymous Skrevet 28. mars 2005 #2 Skrevet 28. mars 2005 Fødsler kan jo være veldig forskjellig, akuratt som svangerskap ofte er det, men min opplevelse av fødselen var veldig positiv. Visst gjorde det vondt og sånn, men i det øyeblikket barnet var ute forsvannt smerten som dugg for solen! Og når jeg fikk det opp på brystet var tilstanden "der nede" det siste jeg tenkte på! Og joda, det er en del vondt senere, når kroppen ikke lenger er full av endorfiner, men da ligger det også et lite nurk ved siden av deg som gjør det verd det vonde! Og i forhold til alt jeg har hørt om fødsel og smerter så var det mindre vondt enn jeg trodde. Vondt ja, men uutholdelig, nei. Og husk, du trenger ikke se alt blodet, og du trenger ikke se hva som skjer der nede! Når det gjelder vekta, jeg gikk opp over 20 kg, og gikk de ned igjen i løpet av 5 mnd. Gjorde ikke noe annet for det enn å fullamme barnet mitt. Lykke til, det går nok bra skal du se:o)
nat26 Skrevet 28. mars 2005 #3 Skrevet 28. mars 2005 Skjønner godt at du gruer deg,har og litt over tre måneder igjen og har det på samme måte.Men etter å ha sett video om fødselen så gruer jeg mindre faktisk.Vet at ingen fødsel er like,men tenker sånn at jeg vet ikke hva jeg går til siden det er 1 gang,da har jeg heller ikke noe å grue meg for.Det går nok bra skal du se:)
Gjest Anonymous Skrevet 28. mars 2005 #4 Skrevet 28. mars 2005 Tro meg men når det nærmer seg fødsel , så er du så lei at du bare gleder deg til å få det overstått :-)
*Emma* Skrevet 28. mars 2005 #5 Skrevet 28. mars 2005 Må si meg enig med Gamle Alex. Jeg var redd før forrige fødsel men når det var i underkant av 2 mnd igjen var jeg så drittlei at jeg bare ville bli ferdig med det. Ja det er vondt men smerten går jo over såfort babyen er ute. Man føler seg naturlignok litt mørbanket der nede etter en fødsel men det går overraske fort over igjen. Sistgang la jeg på meg rundt 23 kg og hadde allerede mistet 15 av dem 10 dager etter fødselen.
missluna Skrevet 28. mars 2005 Forfatter #6 Skrevet 28. mars 2005 Ja, er allerede lei og har sagt flere ganger at jeg gleder meg til å få det overstått... men så nå plutselig så drømmer jeg om fødselen hver natt og gruer meg virkelig Er også litt redd for hvordan det blir etterpå.. "klarer vi dette"? Vi har et totalt avslappet liv for tiden hvor min sambo er arbeisløs og jeg er sykemeldt. Set er rot over alt og vi sitter bare og koper hele dagen. Hjeelp... hvordan skal dette gå??
Manon Skrevet 28. mars 2005 #7 Skrevet 28. mars 2005 Du må bare prøve så godt du kan å slappe av. Ikke kast bort tiden på å grue deg. Vet det kan være vanskelig, men ingen fødsel er lik. Jeg fødte for fire uker siden, jeg grudde meg ikke så veldig på forhånd. Hadde lest noen fødselshistorier på nett, noen verre enn andre selvfølgelig... Du kan jo prøve å tenke ut på forhånd hva du ønsker m tanke på smertelindring og fødestillinger. Det er ikke sikkert ting blir som du har tenkt uansett, men da har du i hvertfall fått satt deg litt inn i prosessen. Jeg la på meg ca 18 kg i løpet av svangerskapet, og har nå bare 3 kg igjen. Det forsvant vel 10 kg etter fødselen, og dagene etterpå gikk jeg ned omtrent en kilo om dagen før vekten nå ser ut til å ha stabilisert seg. Alt blir ganske kaos i tiden etter fødselen. Det er nok litt mer rotete i huset nå enn før, men vi må bare ta en ting av gangen. Det er viktigere å bli kjent med barnet, og prøve å komme inn i en slags rutine - så får husarbeidet komme litt etterhvert. Tror alle tenker "klarer vi dette"? Jeg tenker litt sånn fremdeles jeg. Men det er helt fantastisk, og jenta mi er det aller beste som har hendt meg!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå