Hvorfor blir folk narkomane?

[Sliten&kjørt52]

"Flykte" Fra noe / Finne aksept ? 

Mange som begyner å ruse seg vil "vekk" fra noe, tror jeg. Kan være mange ting. Psykisk sygdom, Akoholiserte hjem, -mange ting. Andre føler de ikke "passer inn" noen steder, av forskjellige grunner. Noen søker spenning.

Ikke bare ett svar på dette spørsmålet. Og: Lett å begyne, men Bordet fanger... IKKE PRØV !

 

A.(CAVE:Fnatt)

Endret 19. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Har aldri ruset meg på annet enn alkohol selv, men jeg forstår det veldig godt. Føles hærlig å være full og føle at livet er morsomt. Å være edru er å leve i en svart/ hvit verden med kjedelige mennesker, en kjedelig hverdag. Når man er full blir mennesker faktisk ok å prate med, alt er mer morsomt og man føler seg fantastisk. 

Anonymkode: 28278...fd7

[Sliten&kjørt52]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

en gang i mnd tar jeg en valium, for å roe ned kroppen. jeg blir avslappet, og smertene roer seg de timene.

åja skulle hatt det sånn hver dag!

men tør ikke-er heldigvis ikke der ennå. men nå har jeg stor forståelse for at noen mennesker velger denne veien, være seg fysiske eller psykiske smerter💚

Bra du ser faren ..!

Kjenner flere som startet "karrieren" som missbruker som pasient. Folk som hadde vært "stål-nyktre" frem til de ble pasient, Sygdom, Skade, Operasjon..! Så ferdigbehandlet... Men hekta på piller ! 

Piller er muligens noe av det hardeste å bli "kvitt".

Fakta: Det dør nå flere i USA av Overdoser, enn det dør av Traffikkulykker og Skuddskader, -kombinert !

Pga. "Organiseringen" av helsevesenet, -og forventningene til de som har råd til å oppsøke helsehjelp, og den enorme økonomiske makten legemiddelindustrien har der, er leger redd for å si nei. Pasienten går da bare til neste, og får det de "krever/forventer". Da "alt" pengestyrt, går de legene som gjør det som er fagelig / moralsk rett lett konkurs ... ( -Livet er ikke alltid "Smertefritt") !

Mange over der prater om en epedemi... I noen stater har det blitt fremmet forslag om "Unntakstillstand" ..!

A(CAVE:Fnatt)

Endret 19. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

Ingen velger å bli narkoman. Har du noen ganger hørt et barn si "når jeg blir stor skal jeg bli rusavhengig!"? 

De velger å ty til rus. Det er ingen som står med en pistol mot hodet deres og sier "bli narkoman NÅ!!!!)

Anonymkode: 145ff...23f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men ofte er det snakk om barn, som har det så jævlig hjemme, så de orker ikke å være hjemme, og ute på gata, så møter de da de eldre som er en dårlig påvirkning på de, hvor de ofte blir presset til å prøve rusmidler. Hvor lett er det å si nei da?

Anonymkode: 12969...053

Jeg hadde det jævlig hjemme med alkoholiserte foreldre og en far som misbrukte meg, men jeg VALGTE å ikke begynne å ruse meg. Jeg brukte ungdomstiden og voksenlivet til å drive med andre ting

Anonymkode: 145ff...23f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

Ingen velger å bli narkoman. Har du noen ganger hørt et barn si "når jeg blir stor skal jeg bli rusavhengig!"? 

Det er et valg man tar. Man velger rusen i stede for behandling f.eks. Det er ingen som fysisk tvinger deg til å innta rusmidler, det er det du selv som gjør. 

Anonymkode: ea159...32a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde det jævlig hjemme med alkoholiserte foreldre og en far som misbrukte meg, men jeg VALGTE å ikke begynne å ruse meg. Jeg brukte ungdomstiden og voksenlivet til å drive med andre ting

Anonymkode: 145ff...23f

Og disse andre tingene, da? Ga de deg noe? Var det ålreit å drive med, hadde du det fint?

Åpenbart så hadde du det jo fint med det, og det ga deg NOK, til å holde ut, med det som ikke var så fint,

Du var rett og slett bare heldig, som hadde noe annet, som var i stand til å gi deg nok, til at du holdt ut med resten.

Hva om man ikke har noe, eller finner noe, som gir en noe, noe godt, som en motvekt, annet enn rus?

Anonymkode: 58123...dcc

[AnonymBruker]

Jeg har selv stått ved veiskillet flere ganger. Vokste opp i et giftig miljø. 4 personer som jeg gikk i klasse med på hele grunnskolen, de døde av overdose. Jeg kjenner kanskje opp til rundt 10 stk som jeg vokste opp med, som døde av en overdose eller døde grunnet rusen på andre måter, som selvmord og ulykker. Det er da naboer og medelever jeg har sett, sagt hei til men ikke er venn med, jeg vet bare om dem. Vet om flere som har ruset seg eller ruser seg i dag. 

som mange rusmisbrukere, så har jeg hatt en tøff oppvekst. Omsorgssvikt, overgrep, mishandling, mobbing m.m. Har det man kan kalle for "tunge" diagnoser grunnet oppveksten. 
Valgte jeg rusen? Nei! Fordi jeg viste også den gang, at rusen hjelper ikke for fem flate øre. Du lager deg bare et nytt problem.
Så jeg valgte å ikke ruse meg, flere ti talls bekjente valgte å ruse seg. Det er et valg man tar, alt annet er bare bullshit. Fordi første gangene før avhengigheten starter, så tar man samme valget om å om igjen. Ingen velger å bli avhengig, men alle velger å ruse seg. 

Anonymkode: ea159...32a

[Rainbowdash_90]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et valg man tar. Man velger rusen i stede for behandling f.eks. Det er ingen som fysisk tvinger deg til å innta rusmidler, det er det du selv som gjør. 

Anonymkode: ea159...32a

Det har jeg aldri påstått. Likevel er det ingen som går inn i rusen med et mål om å havne på kjøret. Det er menneskelig natur å gripe etter noe som gir lindring i en jævlig situasjon. For noen har det dessverre vært rusen. Det å slutte å klandre seg selv og å se hvor maktesløs man egentlig har vært, men samtidig ta ansvar for egen tilfriskning og videre valg er en del av rusbehandling. 

Vi som har havnet i rusen er ikke svakere enn andre. Rusavhengighet kan skje alle, også har noen dessverre større sjans for å havne der enn andre. 

Hvis jeg sprekker så har jeg valgt å gi etter, men det er avhengigheten og generelt mine psykiske problemer som driver meg til å gjøre det. Desperasjonen etter lindring og en pause fra livet har enorme krefter. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rainbowdash_90 said:

Hvis jeg sprekker så har jeg valgt å gi etter, men det er avhengigheten og generelt mine psykiske problemer som driver meg til å gjøre det. Desperasjonen etter lindring og en pause fra livet har enorme krefter.  

Og her er du inne på kjernen av det.

Hva gjør man, når man trenger en pause fra livet (dritten)?

Anonymkode: 58123...dcc

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo om valg, stort sett. Så jeg skjønner ikke hvorfor enkelte unge mennesker ser ut som de nesten er 70 i en alder av 30 pga stoffmisbruk. Er det så hærlig å bruke narkotika at de er villige til å ofre økonomi, karriere , utseende, helse og egentlig hele livet sitt for følelsene?

Anonymkode: a3b09...27b

Jeg betviler sterkt at noen på gata, eller på avrusningshjem, om du hadde spurt noen gang hadde svart "Ja, det var mitt store mål i livet å bli narkoman." eller "jeg har drømt om å bli narkoman siden jeg var 4-5 år gammel." 

For et nedlatende syn du har på verden. Jeg er nesten helt sikker på at samtlige narkomane en gang var Kari og Ola Normann som tok seg noe gøy på en fest en gang, så ble det en gang til "de har kontroll". Så en gang til i festlig lag. Så trenger de noe for å konsentrere seg om eksamenen som kommer. Eller noe stort på jobben. For å slappe av. En gang inni mellom, ble til hver helg. Og en eller annen gang har festlig lag blitt til hver dag. Det er en sykdom. En sykdom som får deg til å tro du har kontroll. Men så har du det ikke. Så lyver du til alle rundt deg, fordi skjønner ikke hvordan du egentlig har det. Og det bare baller på seg, og baller på seg, til du absolutt ikke greier å stoppe selv. Og har du da brent alle broer å brenne, til venner å familie. Så skal det mye mot og ståpåvilje til å bli ren igjen. 

Uansett om du er 14 eller 70 så er stoff lett å få tak i. Om det er noe så enkelt som hjemmebrent eller om det er strekere, det spiller ingen rolle. Og ja, de har takket ja til å prøve en gang. Så en gang til. Og det er ikke en sykdom fra dag en.
Men man blir ikke 150 kg over natten heller. Og kroppen har den magiske evnen til å ignorere ting som gjør vondt å kjenne på. Så om rusen får deg til å glemme noe, eller føle deg bedre der og da, så er det lettere å si ja en gang til. Og du har det gående. Akkurat som det kakestykket. Du vet det er ikke bra for deg. Men du tar det. Eller så spiser du i skjul når du kommer hjem.

Anonymkode: 41b1b...272

[Rainbowdash_90]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og her er du inne på kjernen av det.

Hva gjør man, når man trenger en pause fra livet (dritten)?

Anonymkode: 58123...dcc

Nei det var det da. Dette er noe jeg sliter stort med selv. Jeg klarer meg når jeg er i behandling, men det er nesten umulig når jeg ikke er det. Hver gang jeg har stått i mot de siste syv ukene så har drivkraften til å la det være nettopp det at jeg er i behandling og det tas stadige rusprøver. Og konsekvensene rusbruket har hatt før meg. Jeg prøver ikke å bli rusfri fordi jeg ikke vil ha rusrn i livet mitt. 

Jeg vet ikke av noen annen måte enn å ty til flukten. Enten det er rus eller andre måter å flykte fra det vonde fra. Å stå i ubehaget over tid, det vet jeg ikke hvordan man gjør. Jeg har snudd ryggen og holdt meg opptatt konstant i mange mange år. Til slutt knakk jeg jo helt sammen og da var det som en flodbølge av smerte. Jeg tålte det ikke, så jeg ville ikke leve lenger. En dag drakk jeg meg full. Jeg fikk puste. Jeg fikk en pause. Så noen dager senere drakk jeg på nytt. Og på nytt og på nytt. På byen ble jeg kjent med et par stk via miljøet. Jeg kjøpte hasj. Dette lindrer også. Gradvis vendte jeg meg mer og mer til rusen. Den var det eneste som holdt meg oppe. Jeg begynte med sterkere rusmidler. Først bare i ny og ne, men det også ble mer og mer hyppig. Lenge før jeg så det selv så hadde det gått for langt. Jeg var blitt avhengig og kroppen fungerte ikke uten rus. 

Endret 19. november 2018 av Rainbowdash_90

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg betviler sterkt at noen på gata, eller på avrusningshjem, om du hadde spurt noen gang hadde svart "Ja, det var mitt store mål i livet å bli narkoman." eller "jeg har drømt om å bli narkoman siden jeg var 4-5 år gammel." 

For et nedlatende syn du har på verden. Jeg er nesten helt sikker på at samtlige narkomane en gang var Kari og Ola Normann som tok seg noe gøy på en fest en gang, så ble det en gang til "de har kontroll". Så en gang til i festlig lag. Så trenger de noe for å konsentrere seg om eksamenen som kommer. Eller noe stort på jobben. For å slappe av. En gang inni mellom, ble til hver helg. Og en eller annen gang har festlig lag blitt til hver dag. Det er en sykdom. En sykdom som får deg til å tro du har kontroll. Men så har du det ikke. Så lyver du til alle rundt deg, fordi skjønner ikke hvordan du egentlig har det. Og det bare baller på seg, og baller på seg, til du absolutt ikke greier å stoppe selv. Og har du da brent alle broer å brenne, til venner å familie. Så skal det mye mot og ståpåvilje til å bli ren igjen. 

Uansett om du er 14 eller 70 så er stoff lett å få tak i. Om det er noe så enkelt som hjemmebrent eller om det er strekere, det spiller ingen rolle. Og ja, de har takket ja til å prøve en gang. Så en gang til. Og det er ikke en sykdom fra dag en.
Men man blir ikke 150 kg over natten heller. Og kroppen har den magiske evnen til å ignorere ting som gjør vondt å kjenne på. Så om rusen får deg til å glemme noe, eller føle deg bedre der og da, så er det lettere å si ja en gang til. Og du har det gående. Akkurat som det kakestykket. Du vet det er ikke bra for deg. Men du tar det. Eller så spiser du i skjul når du kommer hjem.

Anonymkode: 41b1b...272

Jeg syns du tillegger rusmiddelet i seg selv for mye skyld her, det er ikke det at et rusmiddel føles godt som er problemet!!

NOEN, har rett og slett mer behov for å føle seg bra, enn andre, som oftest fordi de ikke føler seg bra, sånn generelt og fra dag til dag.

Livet suger, alt er bare dritt, du har ingen mulighet til å komme deg ut av det og alt som føles er å enten ruse seg, spise, ha sex, spille, osv osv osv...

Det er IKKE rusmiddelet i seg selv som er problemet!!

Anonymkode: 58123...dcc

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og disse andre tingene, da? Ga de deg noe? Var det ålreit å drive med, hadde du det fint?

Åpenbart så hadde du det jo fint med det, og det ga deg NOK, til å holde ut, med det som ikke var så fint,

Du var rett og slett bare heldig, som hadde noe annet, som var i stand til å gi deg nok, til at du holdt ut med resten.

Hva om man ikke har noe, eller finner noe, som gir en noe, noe godt, som en motvekt, annet enn rus?

Anonymkode: 58123...dcc

Jeg gikk til behandling for traumene jeg fikk fra barndommen. Valget mitt var å la være å bruke rusmidler. Så en velger selv om en vil ruse seg. Det er ingen som truer deg til å begynne med rus, så dette er et valg man selv tar.

Anonymkode: 145ff...23f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Rainbowdash_90 skrev:

Det har jeg aldri påstått. Likevel er det ingen som går inn i rusen med et mål om å havne på kjøret. Det er menneskelig natur å gripe etter noe som gir lindring i en jævlig situasjon. For noen har det dessverre vært rusen. Det å slutte å klandre seg selv og å se hvor maktesløs man egentlig har vært, men samtidig ta ansvar for egen tilfriskning og videre valg er en del av rusbehandling. 

Vi som har havnet i rusen er ikke svakere enn andre. Rusavhengighet kan skje alle, også har noen dessverre større sjans for å havne der enn andre. 

Hvis jeg sprekker så har jeg valgt å gi etter, men det er avhengigheten og generelt mine psykiske problemer som driver meg til å gjøre det. Desperasjonen etter lindring og en pause fra livet har enorme krefter. 

Du snakker fortsatt som om at noen tvinger deg til å sprekke. Det er det ikke ,det er du selv! Ja, avhengigheten får deg til å sprekke, men det er fortsatt deg selv som gjør det. Det virker som at du prøver å legge skylden på noe annet/andre enn deg selv. Rusavhengihet skjer ikke alle, fordi du må først ruse deg for å bli avhengig. Og det er du selv som velger å starte med rus. Forstår du hvor jeg vil? De som ruser seg vil bli avhengige, om de fortsetter å ruse seg. 

Anonymkode: ea159...32a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rainbowdash_90 said:

Nei det var det da. Dette er noe jeg sliter stort med selv. Jeg klarer meg når jeg er i behandling, men det er nesten umulig når jeg ikke er det. Hver gang jeg har stått i mot de siste syv ukene så har drivkraften til å la det være nettopp det at jeg er i behandling og det tas stadige rusprøver. 

Jeg vet ikke av noen annen måte enn å ty til flukten. Enten det er rus eller andre måter å flykte fra det vonde fra. Å stå i ubehaget over tid, det vet jeg ikke hvordan man gjør. Jeg har snudd ryggen og holdt meg opptatt konstant i mange mange år. Til slutt knakk jeg jo helt sammen og da var det som en flodbølge av smerte. Jeg tålte det ikke, så jeg ville ikke leve lenger. En dag drakk jeg meg full. Jeg fikk puste. Jeg fikk en pause. Så noen dager senere drakk jeg på nytt. Og på nytt og på nytt. På byen ble jeg kjent med et par stk via miljøet. Jeg kjøpte hasj. Dette lindrer også. Gradvis vendte jeg meg mer og mer til rusen. Den var det eneste som holdt meg oppe. Jeg begynte med sterkere rusmidler. Først bare i ny og ne, men det også ble mer og mer hyppig. Lenge før jeg så det selv så hadde det gått for langt. Jeg var blitt avhengig og kroppen fungerte ikke uten rus. 

Nettopp. det er flukten, fordi man har ikke noe annet...

Så det er flukten, eller trangen til det, man må fokusere på, og som vi trenger å lære oss hvordan vi skal håndtere, men det er jo utrolig vanskelig uten nettverk, og dette er ikke ting vi har lært oss å håndtere hjemmefra, så noen må lære oss det, og støtte oss i det, nå, litt senere, men forhåpentligvis ikke FOR sent..

Men hvem er det egentlig som bryr seg om oss, sånn egentlig?

Personlig har jeg ingen, og jeg føler ikke egentlig at behandlere bryr seg heller, de er jo bare betalt for det!

Anonymkode: 58123...dcc

[Coronas]

Mange ruser seg for å døyve smerter av vonde opplevelser som feks overgrep og misshandling. Noen er bare dum og tror det er kult. Noen føler press og havner i dårlig miljø. Enkelte er uheldig å blir avhengig etter feks en ulykke som må innvolvere mye smertelindring av sterkere medisin enn paraset ol 

Og det er ikke lett å bli rusfri da rusen er utrolig god. Hørt om de som går på met/ice som aldri ønsker å slutte med det nettopp pga deilig rus 🙁

Er glad jeg aldri har opplevd eller prøvd annet en alkohol. 

[Rainbowdash_90]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du snakker fortsatt som om at noen tvinger deg til å sprekke. Det er det ikke ,det er du selv! Ja, avhengigheten får deg til å sprekke, men det er fortsatt deg selv som gjør det. Det virker som at du prøver å legge skylden på noe annet/andre enn deg selv. Rusavhengihet skjer ikke alle, fordi du må først ruse deg for å bli avhengig. Og det er du selv som velger å starte med rus. Forstår du hvor jeg vil? De som ruser seg vil bli avhengige, om de fortsetter å ruse seg. 

Anonymkode: ea159...32a

Så du bare overså at jeg skriver at hvis jeg sprekker så velger jeg å la meg selv gjøre det? 

Det endrer likevel ikke den kraften sykdommen avhengighet har over en person. 

Har du forresten aldri gjort noe som senere har vist seg å ikke være løsningen? 

Mennesker har ulike forutsetninger for å klare livet. Både opplevelser og andre lidelser påvirker hvordan man evner å håndtere livet. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært tett på rusmisbruk, hatt en vond oppvekst, vært barnevernsbarn, slitt med psykisk sykdom (og mest sannsynligvis en uoppdaget/uutredet adhd diagnose), og er fortsatt i en veldig vanskelig livssituasjon. Jeg har prøvd rusmidler selv et par ganger og likevel kunne jeg ALDRI drevet med slik type meningsløs virkelighetsflukt. Det er den største idioti å gjøre vondt verre. Har ikke sympati med og respekt for de som mener dette er en sykdom og mennesker som VELGER å ødelegger livene sine og andres på denne måten. 

Anonymkode: c231a...a8e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært tett på rusmisbruk, hatt en vond oppvekst, vært barnevernsbarn, slitt med psykisk sykdom (og mest sannsynligvis en uoppdaget/uutredet adhd diagnose), og er fortsatt i en veldig vanskelig livssituasjon. Jeg har prøvd rusmidler selv et par ganger og likevel kunne jeg ALDRI drevet med slik type meningsløs virkelighetsflukt. Det er den største idioti å gjøre vondt verre. Har ikke sympati med og respekt for de som mener dette er en sykdom og mennesker som VELGER å ødelegger livene sine og andres på denne måten. 

Anonymkode: c231a...a8e

Såååå...

Vil du da kanskje betegne deg selv som "sterk" da, og at de som benytter seg av rus som "svake"...?

Anonymkode: 58123...dcc