Hvorfor blir folk narkomane?

[AnonymBruker]

Det handler jo om valg, stort sett. Så jeg skjønner ikke hvorfor enkelte unge mennesker ser ut som de nesten er 70 i en alder av 30 pga stoffmisbruk. Er det så hærlig å bruke narkotika at de er villige til å ofre økonomi, karriere , utseende, helse og egentlig hele livet sitt for følelsene?

Anonymkode: a3b09...27b

[AnonymBruker]

Avhengighet er enn sjukdom, når du først er avhengig så trur kroppen at den må ha narkotika. Det er vell ingen som velger å bli narkomaner, mange starter i det små og så utvikler deg seg fort.

Anonymkode: 3166a...7d5

[AnonymBruker]

Ingen velger å bli narkoman. 

De fleste som prøver narkotika, er i en veldig sårbar situasjon i utgangspunktet noe som gjør at de ikke er i stand til å ta «riktige» valg. Det kan være at hverdagen er så smertefull at de vil prøve alt for å slippe litt unna. Eller at de har en lidelse som gjør dem impulsiv og selvdestruktiv, feks bipolar lidelse, EU personlighetsforstyrrelse eller depresjon. Eller en fysisk sykdom hvor de føler de ikke får hjelp og leser/hører at enkelte stoffer kan lindre symptomene. 

Narkotika er vanvittig avhengighetsskapende, og i begynnelsen føler man at man har kontroll og at man kan slutte når man vil, men når man da prøver å slutte finner man fort ut at man ikke klarer det. Alle celler i kroppen skriker etter mer. 

Det er vanskelig å forstå seg på for oss som ikke har vært der. 

Anonymkode: 71294...e9b

[AnonymBruker]

Fordi dem kommer i et dårlig miljø, og har ikke foreldre som ber for dem.Du kan si dem bor på et sted der dem ikke bør bo. Det er derfor man skal få tak i flyttemelding. 

Anonymkode: 3b85c...fb9

[AnonymBruker]

Det er rett å slett noen som er mer disponert for avhengighet enn andre. Ofte henger psykisk sykdom sammen med avhengighet.

Anonymkode: 2bd1c...1cf

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen røykere/snusere/alkoholikere/anorektiske/smellfeite/spillavhengige osv...?

Anonymkode: 11f7d...e00

[Rainbowdash_90]

Ingen velger å bli narkomane. Vi velger å starte tilfriskningen. I 12-trinnsprogrammet heter det seg at vi var maktesløse ovenfor rusrn, men vi er ansvarlige for vår egen prosess for å komme ut av rusen og for å bli frisk. 

Rusavhengighet er en sykdom. Det varierer hvorfor noen begynner med rus, men felles for de fleste er et liv hvor noe ikke har vært slik det skulle. Jeg har flere psykiatriske diagnoser i tillegg til traumer og generelt hatt et hardt liv. Jeg knakk sammen og i ren desperasjon vendte jeg meg til rusen. Først alkoholen, og etter hvert over til andre stoffer. Jeg var suicidal og slet med selvskading. Jeg følte meg helt alene i verden og hverdagen var så smertefull og uutholdelig at den lille pausen jeg fikk i rusen ble det eneste jeg klarte å fokusere på. Det eneste som holdt meg oppe. Gradvis utviklet det seg til avhengighet og livet ble enda hardere. 

Den makten rusen får over en person er så stor at det vil være vanskelig å sette seg inn i for andre. Vi blir skikkelig syke, både fysisk og psykisk når kroppen ikke får rusmidlene sine. Og selv de som har vært nykter i noen år må periodevis kjempe hardt mot det å ville ruse seg. 

Det er som å måtte lære seg å leve på nytt. Samtidig som en ligger i den mørkeste avgrunn og er så alene. Å møte samfunnet er heller ikke lett. For rusmisbrukere er blant de som er lavest på rangstigen i samfunnet. Samtidig som de fleste rusmisbrukere har vært gjennom så mye dritt at selv en helt frisk person ville slitt. 

Også er bare noen mer disponible til å utvikle avhengighet. Jeg har en avhengighetspersonlighet og har lett for å bli avhengig av alt fra personer, rutiner og også da rusmidler. Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som gjør meg tidvis impulsiv hvor skylappene kommer på og jeg klarer ikke se konsekvensene eller det å velge en mer hensiktsmessig mestringsstrategi. Jeg har alvorlig depresjon som gjør det vanskelig å fungere i dagliglivet slik at jeg søker meg til det som får meg på beina når jeg føler jeg har prøvd alt annet. Og jeg har asperger syndrom som blant annet fører til at jeg føler meg utenfor og fremmed for samfunnet. Jeg vil bare passe inn og høre til. Det finner jeg i rusmiljøet. Og jeg er veldig alt eller ingenting i omtrent alt jeg gjør. Å finne en balanse er svært vanskelig for meg. 

Jeg jobber jo med alle disse tingene i behandling. Det har jeg gjort i 2,5 år og for øvrig også før jeg begynte i behandling. Men det er beintøft og hver eneste dag kjemper jeg mot å ville falle tilbake til rusen. 

[AnonymBruker]

Fordi de velger det selv.

Anonymkode: 145ff...23f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo om valg, stort sett. Så jeg skjønner ikke hvorfor enkelte unge mennesker ser ut som de nesten er 70 i en alder av 30 pga stoffmisbruk. Er det så hærlig å bruke narkotika at de er villige til å ofre økonomi, karriere , utseende, helse og egentlig hele livet sitt for følelsene?

Anonymkode: a3b09...27b

Ja.

Anonymkode: 4c554...877

[Rainbowdash_90]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi de velger det selv.

Anonymkode: 145ff...23f

Ingen velger å bli narkoman. Har du noen ganger hørt et barn si "når jeg blir stor skal jeg bli rusavhengig!"? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rainbowdash_90 skrev:

Ingen velger å bli narkoman. Har du noen ganger hørt et barn si "når jeg blir stor skal jeg bli rusavhengig!"? 

Men man tar et valg om å prøve ut stoffer. 

Anonymkode: bbd3c...430

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men man tar et valg om å prøve ut stoffer. 

Anonymkode: bbd3c...430

Men ofte er det snakk om barn, som har det så jævlig hjemme, så de orker ikke å være hjemme, og ute på gata, så møter de da de eldre som er en dårlig påvirkning på de, hvor de ofte blir presset til å prøve rusmidler. Hvor lett er det å si nei da?

Anonymkode: 12969...053

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men man tar et valg om å prøve ut stoffer. 

Anonymkode: bbd3c...430

De færreste 12 åringer som begynner med rus tar et bevisst valg som de tenker nøye igjennom. 

Anonymkode: 55fcc...830

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo om valg, stort sett. Så jeg skjønner ikke hvorfor enkelte unge mennesker ser ut som de nesten er 70 i en alder av 30 pga stoffmisbruk. Er det så hærlig å bruke narkotika at de er villige til å ofre økonomi, karriere , utseende, helse og egentlig hele livet sitt for følelsene?

Anonymkode: a3b09...27b

Poenget er gjerne at de ikke har noe av dette. Lite utdanning, ingen karriere, dårlig råd, kun venner som driver med det samme, dårlig helse, dårlig psyke, opplevd overgrep, dårlig forhold til familien osv.

Anonymkode: d0590...75a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ofte er det snakk om barn, som har det så jævlig hjemme, så de orker ikke å være hjemme, og ute på gata, så møter de da de eldre som er en dårlig påvirkning på de, hvor de ofte blir presset til å prøve rusmidler. Hvor lett er det å si nei da?

Anonymkode: 12969...053

Nei, jeg påstår ikke at det er lett. Ikke alle har det grønnjævlig heller, men har en hang til å søke spenning og eksperimentere gjennom rus. 

Anonymkode: bbd3c...430

[AnonymBruker]

Som 12 åring valgte jeg å ligge med kompisen til min far i bytte mot brennevin, det var ikke så vanskelig siden jeg allerede var misbrukt av en slektning før skolealder. Som 16 åring valgte jeg å røyke hasj og snorte amfetamin, å det gjorde at jeg for første gang i mitt liv følte meg hel. Jeg greide å fullføre videregående med gode karakterer, selv om jeg ruset meg daglig. Som 20 åring valgte jeg å begynne på nåla, fordi "medisinen" min ikke virket lengre. Å som 30 åring kjemper jeg hver eneste dag for å holde meg rusfri. Av alle de jeg har møtt som sliter med avhengighet så er det en liten promille som ruset seg fordi de ville/det er gøy. De fleste har bagasje som er tung, å det eneste verktøyet de har i sekken sin er rus fordi de ikke har lært annet. 

Anonymkode: 40c74...823

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Som 12 åring valgte jeg å ligge med kompisen til min far i bytte mot brennevin, det var ikke så vanskelig siden jeg allerede var misbrukt av en slektning før skolealder. Som 16 åring valgte jeg å røyke hasj og snorte amfetamin, å det gjorde at jeg for første gang i mitt liv følte meg hel. Jeg greide å fullføre videregående med gode karakterer, selv om jeg ruset meg daglig. Som 20 åring valgte jeg å begynne på nåla, fordi "medisinen" min ikke virket lengre. Å som 30 åring kjemper jeg hver eneste dag for å holde meg rusfri. Av alle de jeg har møtt som sliter med avhengighet så er det en liten promille som ruset seg fordi de ville/det er gøy. De fleste har bagasje som er tung, å det eneste verktøyet de har i sekken sin er rus fordi de ikke har lært annet. 

Anonymkode: 40c74...823

Amen!

Anonymkode: 58123...dcc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Som 12 åring valgte jeg å ligge med kompisen til min far i bytte mot brennevin, det var ikke så vanskelig siden jeg allerede var misbrukt av en slektning før skolealder. Som 16 åring valgte jeg å røyke hasj og snorte amfetamin, å det gjorde at jeg for første gang i mitt liv følte meg hel. Jeg greide å fullføre videregående med gode karakterer, selv om jeg ruset meg daglig. Som 20 åring valgte jeg å begynne på nåla, fordi "medisinen" min ikke virket lengre. Å som 30 åring kjemper jeg hver eneste dag for å holde meg rusfri. Av alle de jeg har møtt som sliter med avhengighet så er det en liten promille som ruset seg fordi de ville/det er gøy. De fleste har bagasje som er tung, å det eneste verktøyet de har i sekken sin er rus fordi de ikke har lært annet. 

Anonymkode: 40c74...823

Jeg velger å utheve denne, fordi det er nettopp det rus er, en såkalt "coping mechanism", fordi det er det eneste man har og det eneste man kan stole på at hjelper, og gjør ting litt bedre, i hvert fall for en liten stund.

Anonymkode: 58123...dcc

[AnonymBruker]

ja det er flere grunner til at mennesker blir rusmisbrukere; flott med en tråd her som kan belyse det. selv er jeg 40 år, og har aldri vært misbruker, men har ofte døyvet angsten med 1-2 drinker, og stoppet der. nå er jeg komt i en ekstrem helsesituasjon med daglige store smerter. har solgt hus og bil for å finansiere behandlinger, medisiner mm. og fordi jeg måtte slutte i en godt betalt jobb, og gått betraktelig ned i lønn. en gang i mnd tar jeg en valium, for å roe ned kroppen. jeg blir avslappet, og smertene roer seg de timene.

åja skulle hatt det sånn hver dag!

men tør ikke-er heldigvis ikke der ennå. men nå har jeg stor forståelse for at noen mennesker velger denne veien, være seg fysiske eller psykiske smerter💚

Anonymkode: 7942d...2a2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at noen blir narkomane. Det er nesten et under at jeg ikke har blitt det selv. Rusmidler er den eneste avknappen som finnes for hjernen min. 

Anonymkode: ef6bf...864