er det greit å rette på han?

[minister-mio]

Jeg mener det er for tidlig, litt avhengig av hvor i læringsprosessen barnet befinner seg. 

Jeg syntes det er fint skolen ikke gjør det, men hva du som forelder gjør er opp til deg.

[Sushi]

3 timer siden, theTitanic skrev:

Før i tiden så lærte man å skrive ord riktig fra starten av. Derfor skriver de fra disse generasjonene ganske bra. Men senere skulle de ikke rette så mye på barna så de skrev feil ut barneskolen. Da er det veldig vanskelig å gjøre noe med. Flere går ut av grunnskolen uten å kunne skrive riktig. 

Dessuten fikk jeg beskjed når min eldste gikk på skolen at «det er viktigere med kvantitet enn kvalitet». De var opptatt av at barnet skrev mye og at innholdet var meningsfyllt men gramatikk var ikke så nøye. Det var det rektor som sa. 

*meningsfylt

*grammatikk

Jeg synes det er bra at de først og fremst fokuserer på lese- og skriveglede. Jeg er også veldig nøye på rettskriving, men et barn som ikke skriver mye, får heller ikke den treningen som trengs for å uttrykke seg godt og riktig. Det er mye viktigere at min 2. klassing er motivert til å skrive hver eneste dag, enn at alt hun skriver blir helt rett. Hun blir mer og mer opptatt av hvordan ord skrives, så akkurat det kommer nok av seg selv fordi hun og vi leser mye.

[AnonymBruker]

Vi retter 4åringen 😐 Altså, ikke konstant - men om han sliter med å skrive en bokstav og jeg ser han ønsker å få det til, så viser jeg tips til hvordan det kan være lettere å skrive bokstaven (tips og triks). 

Jeg hadde ikke tenkt det som unaturlig å innimellom rette på noen som går på skole, men jeg er jo helt enig i at skriveglede er det aller viktigste.

Men det er altså en bjørnetjeneste om man aldri veileder, tenker jeg. Men - som andre sier så er jo lesing den beste måte å lære på.

Det anvendte jeg selv tilogmed som voksen i høyere utdanning - treningen i enkel og avansert skriving kommer aller best gjennom at man leser/ser visuelt det man prøver å oppnå.

Hadde det vært et barn som trenger støtte og veiledning utover normalen (type mistanke om dysleksi eller dårlig selvtillit på skrivingen/lesingen) så er det jo litt annerledes - da blir jo «alt» feil liksom.

Anonymkode: 5b9f3...ef1

[AnonymBruker]

Så kan ikke læreren rette alt heller da. Jeg vet i 5.klasse så er det forventet at du skal kunne dobbeltkonsonant, og læreren vil jo da terpe mye på dette, om noen ikke klarer det. I 2.klasse er det nok mer fokus på skriveglede og øve på å skrive. Skulle læreren rettet alle setninger som denne: «jei heter Lise å liker å håpe på trepoline», hos alle elever hver eneste gang så hadde hun blitt utslitt. De har nok perioder der det er fokus på forskjellige ting innen grammatikk. 

Anonymkode: e675b...e62

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så kan ikke læreren rette alt heller da. Jeg vet i 5.klasse så er det forventet at du skal kunne dobbeltkonsonant, og læreren vil jo da terpe mye på dette, om noen ikke klarer det. I 2.klasse er det nok mer fokus på skriveglede og øve på å skrive. Skulle læreren rettet alle setninger som denne: «jei heter Lise å liker å håpe på trepoline», hos alle elever hver eneste gang så hadde hun blitt utslitt. De har nok perioder der det er fokus på forskjellige ting innen grammatikk. 

Anonymkode: e675b...e62

Her er det mer sånn: " Eg hEteR LisE å LiKEr å hOpE pÅ trAmPoLiNE". Blir gaaaalen  men må visst bare ha litt tolmodighet  

Anonymkode: 4ee90...295

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er det mer sånn: " Eg hEteR LisE å LiKEr å hOpE pÅ trAmPoLiNE". Blir gaaaalen  men må visst bare ha litt tolmodighet  

Anonymkode: 4ee90...295

Det er ikke så lett å lære å skrive, faktisk. Så ja, vær tålmodig.  Å skrive er ikke naturlig, det er funnet opp av mennesker.

Akkurat med dobbeltkonsonanter så har bl.a norsk en ulogisk skrivemåte der. Vi skriver to konsonanter for å vise til en kort vokal, og én konsonant for å vise til en lang vokal. I finsk har de motsatt; de skriver en vokal for kort vokal, og to vokaler for lang vokal. Altså en skrivemåte som er nærmere talespråket. I norsk skriver vi «katt». Hadde vi skrevet som de gjør i Finland, hadde vi skrevet «kat». Det er en mer naturlig måte å skrive ordet på. 

Dobbeltkonsonanter for å vise til hvordan vokalen er, er en merkelig «oppfinnelse», sånn når man sammenligner med talespråket. Derfor er det mange som sliter med dette. Barn er jo ikke ferdig kognitivt utviklet, så logikken ved at konsonanter bestemmer over vokaler er litt for avansert for de. 

 

Anonymkode: e675b...e62