er det greit å rette på han?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som går i 2.klasse å når han skriver noe så er det blokkbokstaver og småbokstaver om hverandre. Han har også mange skrive feil som "snil" istedenfor "snill,"tak" istedenfor "takk" osv. Er dette greit å begynne å rette på når han er begynt i 2.klasse? Virker jo ikke som skolen retter på han.

Anonymkode: 4ee90...295

[AnonymBruker]

Ja absolutt, det er viktig å lære seg ting så tidlig som mulig. Man lærer fortere jo yngre man er. 

Anonymkode: 887bb...d48

[AnonymBruker]

Jeg hadde lærere og voksne som ALDRI retta på meg, og takket være det har jeg mange skrivefeil og synes ofte det er pinlig å skrive lange inlegg. 

Anonymkode: 887bb...d48

[Prelunia]

Jeg tenker at når de går i 2.klasse og den ordentlige skrivinga så vidt har begynt, så går skriveglede før rettskriving. Dobbelt konsonant er det som regel ikke klare for å skjønne enda , da han fortsatt er i et stadiet hvor de skriver ordrett og trenger trening i sammenheng mellom lyd og bokstav.  Tenker det er viktigere å fokusere på å lytte ut lyder i ord og skriveglede.. Han har nok av år til å få trent på rettskriving.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal de rettes på. Hvordan skal de lære seg å skrive hvis man ikke forteller dem hvordan man skriver?

 

De har masse fokus på store og små bokstaver, dobbeltkonsonanter osv på skolen. Dette må man følge opp hjemme også.

Anonymkode: 1ea01...164

[AnonymBruker]

Man retter forsiktig evt. Læring er en prosess.

Du kan gjerne starte med eget skriftspråk og muntlig tale. 

Desto renere man snakker, desto lettere blir forståelsen av skriften, tenker jeg.

Anonymkode: 05d12...f10

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja absolutt, det er viktig å lære seg ting så tidlig som mulig. Man lærer fortere jo yngre man er. 

Anonymkode: 887bb...d48

Fikk ikke gått på foreldremøtet i år men i referatet så står det at retter ikke på feilene i norsk,for de ønsker at barna skal oppleve gleden med å skrive. Mens jeg er ikke helt enig at alt skal få passere.

Anonymkode: 4ee90...295

[AnonymBruker]

Prøv å få han til å lese mye. Du lærer mye rettskriving av å lese. Da trenger du ikke være så direkte. Uansett kan man ikke forvente at 2.klassinger kan skrive perfekt. Jeg er ganske god i grammatikk og rettskriving, vil jeg si. Men jeg skrev jo ikke alt riktig da jeg var lita. Jeg leste VELDIG mye, da. 

Anonymkode: e675b...e62

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal de rettes på. Hvordan skal de lære seg å skrive hvis man ikke forteller dem hvordan man skriver?

 

De har masse fokus på store og små bokstaver, dobbeltkonsonanter osv på skolen. Dette må man følge opp hjemme også.

Anonymkode: 1ea01...164

Fikk ikke gått på foreldremøtet i år men i referatet så står det at retter ikke på feilene i norsk,for de ønsker at barna skal oppleve gleden med å skrive. Mens jeg er ikke helt enig at alt skal få passere. Så nei dessverre retter ikke læreren på han når han skriver blokkbokstaver og småbokstaver om hverandre, så derfor har jeg ikke gjort dette hjemme heller,men det klør i fingrene etter å rette på det.

Anonymkode: 4ee90...295

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ikke gått på foreldremøtet i år men i referatet så står det at retter ikke på feilene i norsk,for de ønsker at barna skal oppleve gleden med å skrive. Mens jeg er ikke helt enig at alt skal få passere.

Anonymkode: 4ee90...295

Enig. Og det er stor forskjell på å si «du har glemt stor bokstav» og å si «når du skriver et navn, hva er viktig å huske på da?» + å rose masse når de kommer på det. Min får ihvertfall masse mestringsfølelse når han kommer på ting han har lært. 

Anonymkode: 1ea01...164

[Prelunia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ikke gått på foreldremøtet i år men i referatet så står det at retter ikke på feilene i norsk,for de ønsker at barna skal oppleve gleden med å skrive. Mens jeg er ikke helt enig at alt skal få passere.

Anonymkode: 4ee90...295

Grunnmuren i språkforståelsen må dannes før du kan bygge "huset" med å lære rettskrivingsregler som dobbel konsonsnt. Det han må lære først er stavelser, sammenheng lyd/bokstav , lytte ut alle lydene i et ord, få opp ordforrådet og lære betydning av ord. Ikke minst oppleve skriveglede og hvorfor det er bra / morsomt å skrive.  Det er en grunn til at barna lærer det i første og andre og går over på rettskriving når de har forstått mer av språkets oppbygging og funksjon.. 

[Arkana]

Jeg er enig med Prelunia i at skriveglede og motivasjon er viktigere i den alderen enn å pirke på skrivefeil. Man får mye igjen for å lese og bli lest for, så dette ville jeg prøvd å få til hver dag.

[Chablis]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt som går i 2.klasse å når han skriver noe så er det blokkbokstaver og småbokstaver om hverandre. Han har også mange skrive feil som "snil" istedenfor "snill,"tak" istedenfor "takk" osv. Er dette greit å begynne å rette på når han er begynt i 2.klasse? Virker jo ikke som skolen retter på han.

Anonymkode: 4ee90...295

Man retter sjeldent skrivefeil i 2 klasse, spesielt ikke dobbeltkonsonant etc da dette er noe de kommer mye mer tilbake til i 3 klasse. 

Dersom din sønn liker å skrive så hadde jeg prøvd å rette sammen med han på en VELDIG positiv måte, men husk at det viktigste i 2 klasse er at de skriver, ikke så mye rettskriving, dette kommer etterhvert. Retter man for mye nå risikerer man å drepe den viktige mestringsfølelsen. 

I tillegg er det viktig at læreren ser hva barnet trenger mer trening i, og det ser ikke lærer dersom dere retter opp hjemme. 

Du kan jo se på leksene han har som lærer har rettet, om lærer retter opp skrivefeil. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Elektra skrev:

Man retter sjeldent skrivefeil i 2 klasse, spesielt ikke dobbeltkonsonant etc da dette er noe de kommer mye mer tilbake til i 3 klasse. 

Dersom din sønn liker å skrive så hadde jeg prøvd å rette sammen med han på en VELDIG positiv måte, men husk at det viktigste i 2 klasse er at de skriver, ikke så mye rettskriving, dette kommer etterhvert. Retter man for mye nå risikerer man å drepe den viktige mestringsfølelsen. 

I tillegg er det viktig at læreren ser hva barnet trenger mer trening i, og det ser ikke lærer dersom dere retter opp hjemme. 

Du kan jo se på leksene han har som lærer har rettet, om lærer retter opp skrivefeil. 

Hun retter ikke skrivefeil har jeg sett.

Anonymkode: 4ee90...295

[Lill3My]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde lærere og voksne som ALDRI retta på meg, og takket være det har jeg mange skrivefeil og synes ofte det er pinlig å skrive lange inlegg. 

Anonymkode: 887bb...d48

Litt sånn off topic, men hvis du ønsker å skrive lengre innlegg - prøv å skrive i Word-dokument eller liknende, for da kan du jo se hva du evt staver feil og så rette det selv. Det er en veldig fin og nyttig måte å lære på, og også på sikt å øke selvtillien litt 🙂 dess mer du våger å skrive, dess bedre vil du bli til det. Og å kunne uttrykke seg godt skriftlig har enormt mye å si i hverdagen for mange mtp hvor mye kommunikasjon som foregår via mail ol på jobb. 

[Chablis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun retter ikke skrivefeil har jeg sett.

Anonymkode: 4ee90...295

Da følger hun det de fleste lærere på dette trinnet gjør, at hun fokuserer på mestringsfølelsen og gleden i å skrive. Jeg ville da avstått fra å rette hjemme men heller roset veldig når han gjorde riktig. "OJ her husket du stor bokstav og punktum, du er jammen flink!" 

Selvfølgelig alltid rose på lekser men en liten ekstra setning når han husker slike ting. 

[Gjest BearMama]

Ville tatt en prat med læreren og spurt hva de gjorde på skolen med skrivefeil.

Det er viktig at barnet har skriveglede og synes det er gøy å kunne uttrykke seg med blyant og papir. 

Jeg ville nok heller skrevet ned ordene han sliter med og så øvd litt på de utenom leksene. Påpeke forskjellen på ordlyden av tak og takk. At han selv skjønner at tak og takk er to forskjellige ting og at han hører logikken med enkelt og dobbelt t i ordet.

Ofte er det lettere å lære ved å bruke ordene i settinger og høre hvor trykket kommer så man får mer språkforståelse og dermed husker det når en skal skrive ordene. 

Å bli rettet på hele tiden i en fase der en skal lære seg og finne glede i å skrive tror jeg fort blir demotiverende. 

 

[Sushi]

Læreren til min 2. klassing retter ikke på store/små bokstaver eller skrivefeil når barna skriver historier eller lengre tekster. Når de øver på formskrift (i en egen bok) er de nøyere.

Vi følger samme oppskrift. Når datteren min skriver brev til venner, dagbok eller historier så retter vi ikke.

Men veldig ofte spør hun hvordan et ord skrives, eller om hun har gjort det rett, og da svarer vi selvfølgelig.

[Gjest theTitanic]

Før i tiden så lærte man å skrive ord riktig fra starten av. Derfor skriver de fra disse generasjonene ganske bra. Men senere skulle de ikke rette så mye på barna så de skrev feil ut barneskolen. Da er det veldig vanskelig å gjøre noe med. Flere går ut av grunnskolen uten å kunne skrive riktig. 

Dessuten fikk jeg beskjed når min eldste gikk på skolen at «det er viktigere med kvantitet enn kvalitet». De var opptatt av at barnet skrev mye og at innholdet var meningsfyllt men gramatikk var ikke så nøye. Det var det rektor som sa. 

[AnonymBruker]

Jeg retter litt her og litt der, av typen 'oi, ble det helt riktig?'. Det er lett å se når hun er i modus for å rettes på og når jeg bør ligge langt unna. Og jeg retter kun feil som hun er i stand til å lytte ut. Hun er f.eks begynt å forstå enkel- og dobbelkonsonant, disse ber jeg henne iblant lytte ut. 

Hun er - som sin mor - allerede som andreklassing opptatt av å kunne uttrykke seg godt og korrekt, så hun søker hele tiden etter å lære.

Anonymkode: ee0a2...465