AnonymBruker Skrevet 15. november 2018 #1 Skrevet 15. november 2018 Hei, Jeg er 28 år og er vokst opp i en familie med lite penger, noe som til en viss grad har blitt arvelig. Jeg droppet ut av VGS for å hjelpe mine foreldre med pass av yngre barn og for å hjelpe til med regninger via deltidsjobb. Årene har gått og min store drøm har alltid vært å studere, men jeg har på en måte blitt litt "fanget" etter at jeg mistet ungdomsretten. Har vært innom mange jobber, men ofte har de vært ustabile i forhold til stillingsprosent og varighet på engasjementene. Det er ekstremt mange om beinet på jobber som ikke krever spesifikk utdanning/erfaring, så jeg har på en måte måttet ta det jeg har fått. Over til sakens kjerne så har jeg nylig blitt informert om at jeg er oppført som hovedarving for en barnløs gammeltante. Jeg og hun hadde et veldig nært og fint forhold, men hun har levd spartansk, så det har gått meg helt hus forbi at hun hadde penger. Det er snakk om flere millioner. Så fantastisk som dette høres ut så er jeg faktisk mer redd enn glad. Jeg ser at dette er min store mulighet til å bryte ut av et mønster, men samtidig så vet jeg at det er lett å trå feil. Jeg har lyst til å bruke pengene til å sikre meg selv en trygg utdanning, en bolig og selvfølgelig hjelpe familien min. Å kjøpe bolig blir nok det enkleste, men samtidig så er det ikke det som haster mest. Jeg er vant til å bo billig og enkelt og det plager meg ikke. Jeg er også opptatt av å ha penger til alt fra forsikringer til vedlikehold på sikt, så jeg ønsker ikke å investere før jeg har en tryggere inntekt enn per dags dato. Å skaffe seg en utdanning er vanskelig. Jeg har ikke gått på skole på mange år og kan ikke skryte på meg å være skoleflink. Vil gjerne ha en kort, men sikker utdannelse. Høy lønn er ikke viktig, men middels lønn ville vært fint, og i tillegg ønsker jeg meg et sikkert yrke som ikke sliter for mye på helse og som ikke er avhengig av et svingende arbeidsmarked. Trenger råd om hvilke utdanninger jeg kan satse på. Helst ikke dyre privatskoler, men kan godt vurdere dette dersom jeg får god oppfølging, noe jeg tror at jeg vil trenge. Å hjelpe familien er også vanskelig. De er mildt sagt dårlige med penger (spillegalskap og problemer med rus inne i bildet, noe som også gjør at jeg vier en del av fritiden min til å følge opp de yngre i familien). Jeg har ikke samvittighet til å leve godt mens de har det vondt, men samtidig så kan jeg ikke overlate sekssifrede beløp i deres eierskap. Trenger råd om hvordan jeg kan hjelpe dem uten at de får disponere penger fritt. Takk for alle innspill på forhånd! Hilsen: TS Anonymkode: 16273...27f
AnonymBruker Skrevet 15. november 2018 #2 Skrevet 15. november 2018 Få deg en utdanning ikke vær redd og si du er lite skoleflink, du er eldre nå og min erfaring er at det faktisk er lettere da Med trygg økonomi, finn en utdanning som fører til jobb du kan trives i. Hva liker du? Hva med å sette av litt penger til familien? Dette er dine penger, kjempefint at du ønsker hjelpe, men ikke på bekostning av deg selv. Masse lykke til! Dette er deg vel unt! Anonymkode: 85b97...aad 3
Gjest blåbærpike Skrevet 15. november 2018 #3 Skrevet 15. november 2018 Innlegget ditt gir meg inntrykk av at du er en oppegående og reflektert person, men at du mangler tro på deg selv. Bare av å lese det du skriver har jeg tro på at du vil klare å utdanne deg. Det er ikke tvil om at du er motivert, og det er viktig. Om du er over 25 kan du ta VGS som voksenopplæring. Alternativt må du velge privatskole eller en fylkeskommunal skole med ledige plasser. Jeg anbefaler deg å lese om voksenrett, 23/5 regelen og realkompetanse, for å se om noe av det kan gjelde deg. Yrkestips er vanskelig når jeg ikke kjenner deg og vet hva du er interessert i. Men pass på at du ikke bare ser på lønn og utdanningslengde når du velger yrke, husk at du skal trives med det yrke du velger. Noen eventuelle ekstra år på skole er ofte veldig verdt det om det betyr at du kan gå til en jobb du gleder deg til hver dag. Har du yngre søsken? I så fall tror jeg at jeg ville opprettet BSU konto for å hjelpe de, og spart et fast beløp der hver måned. Da vil de ha litt egenkapital den dagen de skal inn på boligmarkedet. Utenom det kan du hjelpe på mange måter uten å gi familien store beløp, gjør heller ting som letter hverdagen. Inviter på middager, gi noe du vanligvis ikke ville hatt råd til i julegave, ta de med på en ferie eller lignende.
AnonymBruker Skrevet 15. november 2018 #4 Skrevet 15. november 2018 Hvis familien er så dårlige penger hadde jeg kanskje latt vær å si noe. Hadde kjøpt en liten leilighet uten å ta lån, med billige fellesutgifter, så du har «råd» til å studere. Si at du leier. Hvis det blir dårlig med inntekt under studiene har du iallefall ikke så store leieutgifter. Sett størstedelen inn på sparekonto. Ta en utdannelse du trives med. Du har råd til å studere, og du har råd til å konte. Om det er lærerutdanning, vernepleier, bedriftsøkonomi eller yrkessjåfør er uvesentlig så lenge du trives og har en grad. Vær raus med familien, men ikke gi bort rene penger hvis det bare blir borte. Gi heller nytt gulv, sofa, vaskehjelp eller noe. Anonymkode: d4d29...32e 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2018 #5 Skrevet 15. november 2018 Gratulerer! Ta deg en utdannelse, det klarer du! Ikke la familien din vite hvor mye penger du faktisk har arvet. Lyv og si 500 000 feks. Misunnelse kan være svært ødeleggende i en familie. Kjøp deg en leilighet/hus Anonymkode: f1edd...76e 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå