Gjest Anonym Bruker Skrevet 12. november 2018 #1 Skrevet 12. november 2018 (endret) Mange har idag etterhvert pådratt seg høy gjeld m.a. i forbindelse med inngangsbillett til boligen m / mange års nedbetalingstid. Ein betydeleg del av inntekten går idag med til nedbetale gjeld. Målsettingen er utvilsamt engang å bli gjeldfrie og helst før inngangen til pensjonistida så ein kan få frigjordt penger pensjonskassen. fremfor å betale på lån . Kanskje har denne holdning endret senere årene ettersom mange eldre synes å dra m/ gjeld inni pensjonalderen. Pensjonsalderen i Norge er idag satt til 67 år, men mange jobber idag i bedrift m/ tariffavtale der det m.a gjis muligheter for førtidspensjonering v/ 62 år under forutsetning ein kan innfri krav til m.a. AFP og 40 års opptjeningstid Din pensjonsparing er avgjørende for når du bl.a. kan forvente å "gå av m/ pensjon" og hvordan ser du for deg din økonomiske kvardag vil bli den dagen blir pensjonist. Erna Solberg og co hevder at mange må etterhvert belage seg på å jobbe til omlag 7år. De som har vert yrkesaktive i mange å vet at det er bare tøv prat og en hypotetisk tanke innenfor mange yrkesgrupper. Hvilke forhold har du til pensjonsparing idag , og hvor lenge forventer du å stå i jobb ?. Og hvilke forventninger har du til din økonomiske kvardag som pensjonist ? Endret 13. november 2018 av Anonym Bruker
mmd Skrevet 13. november 2018 #2 Skrevet 13. november 2018 Jeg er «bare» 46 år, jobber i det offentlige og regner med å måtte jobbe til jeg nærmer meg 70. Stort lån, men planlegger å selge huset og kjøpe en mindre leilighet før den tid. Dermed skulle vi ha liten gjeld. Minuset er at vi ikke kan hjelpe ungene inn på boligmarkedet, i alle fall ikke her i byen (svindyrt).
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #3 Skrevet 14. november 2018 Jeg er 50 og etter mange år i arbeidslivet nå blitt ufør. Uten jeg har undersøkt det, så regner jeg med å bli minstepensjonist da jeg ikke oppfyller 40 år opptjeningstid. Heldigvis eier jeg bolig og er gjeldfri, og sparer i fond til pensjonstiden, da jeg bekymrer meg for økonomien til det tidspunkt. Skulle ønske det var rom for å hjelpe min datter mer og også kunne reise etc, her går pengene i sparing. Anonymkode: ea317...ca2
Gjest Anonym Bruker Skrevet 14. november 2018 #4 Skrevet 14. november 2018 (endret) 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 50 og etter mange år i arbeidslivet nå blitt ufør. Uten jeg har undersøkt det, så regner jeg med å bli minstepensjonist da jeg ikke oppfyller 40 år opptjeningstid. Heldigvis eier jeg bolig og er gjeldfri, og sparer i fond til pensjonstiden, da jeg bekymrer meg for økonomien til det tidspunkt. Skulle ønske det var rom for å hjelpe min datter mer og også kunne reise etc, her går pengene i sparing. Anonymkode: ea317...ca2 Som 50 åring oppfyller du nok ikkje kravene til 40 års-regelen ,og v/ 67 år fell uføretrygden din bort og du går venteleg over på minstepensjon m/ opptjening. Mange foreldre har nok eit ønske om å hjelpe barna innpå boligmarkedet, men har måttet gjitt opp. Mange foreldre / besteforeldre har de siste årene stilt garantier for lån til sine barn for å oppfylle krav til egenandel og pantsatt boligen for å hjelpe barna innpå boligmarkede. Historien kan igjennta seg der mange eldre kjem i eit økonomisk uføre som under boligkrakket på midten av 80-tallet. Du er blandt de priviligerte som eier din bolig ,og er i tillegg gjeldfri. Du . sparer i fond som kan spe på din pensjon når den tiden kommer. Som uføre trygdet er det nok ikkje rom for de store utskeielsene og du har nok tilpasset deg ein nøktern levestandard utan dyre forbrukslån. Endret 14. november 2018 av Anonym Bruker
Gjest Anonym Bruker Skrevet 14. november 2018 #5 Skrevet 14. november 2018 (endret) 17 timer siden, mmd skrev: Jeg er «bare» 46 år, jobber i det offentlige og regner med å måtte jobbe til jeg nærmer meg 70. Stort lån, men planlegger å selge huset og kjøpe en mindre leilighet før den tid. Dermed skulle vi ha liten gjeld. Minuset er at vi ikke kan hjelpe ungene inn på boligmarkedet, i alle fall ikke her i byen (svindyrt). Bare 46 ?. Hvorvidt du må belage deg på å jobbe til nermere 70 år kommer an på når du begynte å jobbe. Kanskje begynte du å jobbe allerede i 20 års-alderen. De fleste som jobber idet offentlige har forøvri brukbare pensjonavtaler innen KLP og AFP. Eg har heller ikkje hatt store muligheter forå hjelpe barna innpå boligmarkedet, men etterhvert som de fekk seg jobber så har de fått seg egne boliger. Boligprisene i Norge er blitt sykt høye og det kan sjå ut som boligmarkedet etterhvert er forbeholdt bare høginntektsgrupper Synd at mange unge idag vert stilt utanfor boligmarkedetpå grunn av høge boligpriser og mange kanskje aldri få oppleve å eige en bolig. Endret 14. november 2018 av Anonym Bruker
mmd Skrevet 14. november 2018 #6 Skrevet 14. november 2018 15 minutter siden, Anonym Bruker skrev: Bare 46 ?. Hvorvidt du må belage deg på å jobbe til nermere 70 år kommer an på når du begynte å jobbe. Kanskje begynte du å jobbe allerede i 20 års-alderen. De fleste som jobber idet offentlige har forøvri brukbare pensjonavtaler innen KLP og AFP. Eg har heller ikkje hatt store muligheter forå hjelpe barna innpå boligmarkedet, men etterhvert som de fekk seg jobber så har de fått seg egne boliger. Boligprisene i Norge er blitt sykt høye og det kan sjå ut som boligmarkedet etterhvert er forbeholdt bare høginntektsgrupper Synd at mange unge idag vert stilt utanfor boligmarkedetpå grunn av høge boligpriser og mange kanskje aldri få oppleve å eige en bolig. Jeg snakker om meg, i mitt konkrete tilfelle. Jeg har lang utdannelse og begynte ikke å jobbe tidlig. Pensjonsavtalene i det offentlige er på ingen måte hva de engang var, og det er høyst usikkert for oss som er så «unge» som f.eks meg.
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #7 Skrevet 14. november 2018 3 hours ago, Anonym Bruker said: Som 50 åring oppfyller du nok ikkje kravene til 40 års-regelen ,og v/ 67 år fell uføretrygden din bort og du går venteleg over på minstepensjon m/ opptjening. Mange foreldre har nok eit ønske om å hjelpe barna innpå boligmarkedet, men har måttet gjitt opp. Mange foreldre / besteforeldre har de siste årene stilt garantier for lån til sine barn for å oppfylle krav til egenandel og pantsatt boligen for å hjelpe barna innpå boligmarkede. Historien kan igjennta seg der mange eldre kjem i eit økonomisk uføre som under boligkrakket på midten av 80-tallet. Du er blandt de priviligerte som eier din bolig ,og er i tillegg gjeldfri. Du . sparer i fond som kan spe på din pensjon når den tiden kommer. Som uføre trygdet er det nok ikkje rom for de store utskeielsene og du har nok tilpasset deg ein nøktern levestandard utan dyre forbrukslån. Ja er rimelig nøkternt her, og tok grep da veien mot ufør ble unngåelig/en realitet så da solgte jeg boligen og nedskalerte til brl leilighet, så jeg kunne få en tilværelse uten å snu på hver krone. Vet jeg er heldig, men det er ikke slik at det bare skjedde, jeg har jobbet hardt for at dette ble en mulighet. Anonymkode: ea317...ca2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #8 Skrevet 14. november 2018 32 år, har ingen problemer med å betjene boliglån, sparer 500-1000kr hver måned til pensjon, betaler studiegjeld, og er ikke bekymret for hverken renteøkning eller pensjonsalderen... Anonymkode: a6ae2...537
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #9 Skrevet 14. november 2018 Dame 40 år og 100% ufør. Har god økonomisk sans, og har god råd nå og vil ha enda bedre råd som pensjonist. Sparer i aksjer og fond, og har vært meget heldig med mine investeringer. Jeg har heller ikke bil (bor i by) eller barn, så da har jeg ikke stort å bekymre meg for. Har også bolig. Det er relativt lav levealder med min diagnose, så jeg har ikke mange årene å spre sparingen min på heller før jeg dauer. Sparer 4-7000 i måneden. Anonymkode: 637f5...e7d
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #10 Skrevet 14. november 2018 15 minutter siden, AnonymBruker said: Dame 40 år og 100% ufør. Har god økonomisk sans, og har god råd nå og vil ha enda bedre råd som pensjonist. Sparer i aksjer og fond, og har vært meget heldig med mine investeringer. Jeg har heller ikke bil (bor i by) eller barn, så da har jeg ikke stort å bekymre meg for. Har også bolig. Det er relativt lav levealder med min diagnose, så jeg har ikke mange årene å spre sparingen min på heller før jeg dauer. Sparer 4-7000 i måneden. Anonymkode: 637f5...e7d oj, det var imponerende mye sparing! Ble litt nysgjerrig på at du sparer den summen, og har lav forventet levealder. Men er det sånn at du kan "leve livets glader dager" en periode da, med reising eller hva du enn vil som "vanlige" pensjonister, eller vil sykdom forhindre deg? For meg er pensjonister de som reiser og ser verden dem ikke hadde tid til mens dem jobbet, og at det er det pengene går til 😛 Jeg risikerer selv bli ufør, men med standard levealder, så ble bare nysgjerrig på hvorfor du sparer så mye Anonymkode: a6ae2...537
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #11 Skrevet 14. november 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: oj, det var imponerende mye sparing! Ble litt nysgjerrig på at du sparer den summen, og har lav forventet levealder. Men er det sånn at du kan "leve livets glader dager" en periode da, med reising eller hva du enn vil som "vanlige" pensjonister, eller vil sykdom forhindre deg? For meg er pensjonister de som reiser og ser verden dem ikke hadde tid til mens dem jobbet, og at det er det pengene går til 😛 Jeg risikerer selv bli ufør, men med standard levealder, så ble bare nysgjerrig på hvorfor du sparer så mye Anonymkode: a6ae2...537 Jeg har relativt god uføretrygd og en forsikringsutbetaling. Dette opphører når jeg blir 67 år - og da blir jeg minstepensjonist. Så da er det greit å ha litt mer. Noe av sparingen vil jeg nok bruke før 67, og noe etter. Min diagnose har en snittalder på 72.5 år, så jeg får kjøre på 😄 neida, jeg håper å leve litt lengre.....forskning og slikt Jeg røyker ikke, drikker ikke, og reparerer tøy og ting. Trener i naturen. Klipper meg selv. Kjøper brukt. Kjøper middag i 50%-kassa. Jeg bruker kredittkort slik at jeg tjener Eurobonus. Da kan jeg fly billig. Jeg bor på sofaen hos venner, fremfor hotell. Lager gaver selv, kjøper de ikke. Leter etter rabatter på internett. Melder meg inn i kundeklubber. Pruter i butikken. Selger saker jeg ikke trenger mer eller er ferdig med. Jeg har fiskestang (bor ved havet) og bærbøtte. Bruker lite data, og har lavt telefonabonnement. Hva trenger man egentlig? Det har jeg spurt meg selv om. Jeg kom vel frem til ikke stort. Og trenger jeg noe finner jeg en måte å få det gratis på, eller billigere. Jeg synes privatøkonomi er kjempespennende og leser mye om tema. Det har blitt en livsstil. Har sikkert blitt litt gnien 😄 PS: Håper på å kjøpe meg større bolig om 10 år da. Anonymkode: 637f5...e7d
AnonymBruker Skrevet 14. november 2018 #12 Skrevet 14. november 2018 Er i slutten av 30-åra og har spart et par tusen pr mnd i fond siden slutten av 20-årene. Kåken jeg nå bor i (som er stor nok til mine behov også de neste tiårene, inntil jeg vil flytte til «noe lettstelt når jeg er gammel og grå») blir nedbetalt når jeg er i 50-årene. Jeg sjekket forventet pensjon via verktøy i banken min nylig, og ser at hvis jeg jobber til jeg er 67, vil ha ganske god pensjonsutbetaling fra 67-77, estimert til over 600.000 i året. (Har god innskuddspensjonsordning på jobben, men der detter jo utbetalingene når man blir 77). Hvis jeg vil gå av ved 62 (hvis muligheten fortsatt finnes da), så ble derimot pensjonsutbetalingene fra 62-77 anslått til ca 350.000 i året. Innrømmer at det var en langt større forskjell enn jeg hadde antatt, og noe som virkelig overrasket. Uansett, gitt at jeg ved pensjonsalder ikke lenger betaler noe særlig på bolig og heller ikke lenger sparer til pensjon, vil jo det alene gi vesentlig bedre råd hver måned. Alt i alt føler jeg nok at jeg ligger greit an mtp sparing til pensjonsalder. Anonymkode: 3101b...ea8
Gjest Anonym Bruker Skrevet 14. november 2018 #13 Skrevet 14. november 2018 (endret) 1 time siden, AnonymBruker skrev: Dame 40 år og 100% ufør. Har god økonomisk sans, og har god råd nå og vil ha enda bedre råd som pensjonist. Sparer i aksjer og fond, og har vært meget heldig med mine investeringer. Jeg har heller ikke bil (bor i by) eller barn, så da har jeg ikke stort å bekymre meg for. Har også bolig. Det er relativt lav levealder med min diagnose, så jeg har ikke mange årene å spre sparingen min på heller før jeg dauer. Sparer 4-7000 i måneden. Anonymkode: 637f5...e7d God råd m/ uføretrygd høres heilt fantastisk ut,og at du attpå til kan sette av kr 7000 i månaden til sparing burde på sikt gji en brukbar buffert som ein kan få glede av som pensjonist. De fleste har selvsagt forhåpninger om at de skal få beholde helsen etter at de er fylte 67 år så de kan få ha det litt romslig økonomisk som pensjonist. Ingen barn som ein føler behover for å støtte økonomisk i forbindelse med etablering. Å ha bil utgjør eit kraftig hogg i folk sin privatøkonomi, men ofte eit slags nødvendig onde for dem som bor utenbys,og ellers kome seg til / fra jobben. Bor man i en by så er selvsagt tilgangen på offentligtransport langt bedre en på bygda. Endret 14. november 2018 av Anonym Bruker
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2020 #14 Skrevet 17. februar 2020 On 11/13/2018 at 11:52 PM, mmd said: Jeg er «bare» 46 år, jobber i det offentlige og regner med å måtte jobbe til jeg nærmer meg 70. Stort lån, men planlegger å selge huset og kjøpe en mindre leilighet før den tid. Dermed skulle vi ha liten gjeld. Minuset er at vi ikke kan hjelpe ungene inn på boligmarkedet, i alle fall ikke her i byen (svindyrt). Offentlig pensjon er kjent for å være ok mener jeg. Jeg kjenner litt på denne selv. 44 år, bygger stort og fint hus på meget attraktivt område. Ulempe, mye i lån i årene barna bor hjemme. Vi skal få ferier altså, men det blir lite sparing til barna. Fordel - store verdier sylta ned som kan frigis ved overgang til leilighet om enten 20 eller 30 år. Joker: Regner med å få arv, selv om det ikke "regnes inn". Deler av arven kan til barnas egenkapital. Antar at dette skjer rundt den tiden barna flytter ut. Egentlig ikke et pensjonsproblem, men ønske om både god pensjon OG hjelpe barna. Anonymkode: 69373...357
The_Stig Skrevet 17. februar 2020 #15 Skrevet 17. februar 2020 (endret) På 12.11.2018 den 21.06, Anonym Bruker skrev: Mange har idag etterhvert pådratt seg høy gjeld m.a. i forbindelse med inngangsbillett til boligen m / mange års nedbetalingstid. Ein betydeleg del av inntekten går idag med til nedbetale gjeld. Målsettingen er utvilsamt engang å bli gjeldfrie og helst før inngangen til pensjonistida så ein kan få frigjordt penger pensjonskassen. fremfor å betale på lån . Kanskje har denne holdning endret senere årene ettersom mange eldre synes å dra m/ gjeld inni pensjonalderen. Pensjonsalderen i Norge er idag satt til 67 år, men mange jobber idag i bedrift m/ tariffavtale der det m.a gjis muligheter for førtidspensjonering v/ 62 år under forutsetning ein kan innfri krav til m.a. AFP og 40 års opptjeningstid Din pensjonsparing er avgjørende for når du bl.a. kan forvente å "gå av m/ pensjon" og hvordan ser du for deg din økonomiske kvardag vil bli den dagen blir pensjonist. Erna Solberg og co hevder at mange må etterhvert belage seg på å jobbe til omlag 7år. De som har vert yrkesaktive i mange å vet at det er bare tøv prat og en hypotetisk tanke innenfor mange yrkesgrupper. Hvilke forhold har du til pensjonsparing idag , og hvor lenge forventer du å stå i jobb ?. Og hvilke forventninger har du til din økonomiske kvardag som pensjonist ? Er selv i tidlig 40-årene, og pensjonisttilværelsen er fortsatt "mange finanskriser unna". Er såpass lenge til at jeg bekymrer meg ikke ennå, men det er klart at mye kan skje mht at det meste av pensjonsordninger er direkte koblet til en forventet avkastning i et aksje og finansmarked. Sånn sett vet jeg ikke på noen måte hva pensjonen en gang blir, og er jeg arbeidsfør helt til pensjonsalder? Min far pensjonerte seg som 76-åring, min mor som 62-åring. Jeg ville nok foretrukket 62 år mht å kunne ha en aktiv pensjonstilværelse, men at jeg allikevel nok må forvente å måtte jobbe til 70år kan nok godt være. Våre barn igjen må kanskje belage seg på 75år. Men alt dette er spekulasjoner, kanskje finnes ikke pensjonsordninger engang i fremtiden, kanskje heter landet ikke lenger Norge. Det er så mye som har skjedd i vårt land sin historie at man kan få angst av mindre hvis man har anlegg for det. Iht dagens NAV kalkulator skal jeg nesten ha nærmere 700 000 brutto i årlig pensjon i 2020-kroner, får bare håpe det holder seg oppe mht fortsatt rett til AFP, Antatt fremtidig opptjening til Offentlig pensjon og antatt avkastning i aksjemarkedet for Innskuddspensjon. (Veldig mange variabler som kan feile..) Endret 17. februar 2020 av The_Stig
Gjest Anonym Bruker Skrevet 26. februar 2020 #16 Skrevet 26. februar 2020 På 17.2.2020 den 12.35, The_Stig skrev: Er selv i tidlig 40-årene, og pensjonisttilværelsen er fortsatt "mange finanskriser unna". Er såpass lenge til at jeg bekymrer meg ikke ennå, men det er klart at mye kan skje mht at det meste av pensjonsordninger er direkte koblet til en forventet avkastning i et aksje og finansmarked. Sånn sett vet jeg ikke på noen måte hva pensjonen en gang blir, og er jeg arbeidsfør helt til pensjonsalder? Min far pensjonerte seg som 76-åring, min mor som 62-åring. Jeg ville nok foretrukket 62 år mht å kunne ha en aktiv pensjonstilværelse, men at jeg allikevel nok må forvente å måtte jobbe til 70år kan nok godt være. Våre barn igjen må kanskje belage seg på 75år. Men alt dette er spekulasjoner, kanskje finnes ikke pensjonsordninger engang i fremtiden, kanskje heter landet ikke lenger Norge. Det er så mye som har skjedd i vårt land sin historie at man kan få angst av mindre hvis man har anlegg for det. Iht dagens NAV kalkulator skal jeg nesten ha nærmere 700 000 brutto i årlig pensjon i 2020-kroner, får bare håpe det holder seg oppe mht fortsatt rett til AFP, Antatt fremtidig opptjening til Offentlig pensjon og antatt avkastning i aksjemarkedet for Innskuddspensjon. (Veldig mange variabler som kan feile..) Da eg var på din alder tenkte eg ikkje så mye på pensjonen ,men mer på hva en fekk i lønnsoppgjørene, det å ha en helse og en jobb å gå til som eg trivdes med. Når du er blitt så gammel at du er blitt pensjonist så sitter eg mest sansynleg på eit aldershjem om eg lever såpass lenge. Hadde min første sommerjobb like etter konfirmasjonsalderen, og fast jobb 17 år. Har lagt bak meg 48 år mer eller mindre samanhengende i arbeidslivet utan å ha vert langtidsykmeldt, og pærmitert bare en kort periode en gang, og aldri vert oppsagt. Mange av de arbeidsplassene eg har vert på tidligere er forlengst borte, og siste arb..pl 29 år, føler forlengst at eg har gjordt min borgerplikt som yrkesaktiv. Ellers igjennomsnittleg 2-12 år på dei øvrige arbeidsplassene. Valgte eit yrke innen håndverksfag som er ettertraktet arbeidsmarkedet, og det handler om fleksibilitet. Er bekymra for at mange idsag lener seg formykje til våre velferdsordninger, mange det er oppsiktsvekkende mye fokus på pensjoner, og pensjonsalderen. Det å få vera frisk, og ha en jobb å gå til lengst muleg bør selvsagt vera den primære holdning / målsetting hos alle yrkesaktive. Folk flest må begynne å senke på kravene, og legge lista lavere til matriell velstand det bør bli en hodningsendring . Idag går mange på akkord med seg selv for å opprettholde sine levestandard, og kunne betale renter og avdrag på boliglånet, og ferieturen til syden o.l.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå