Å bli vant til dødsfall

[AnonymBruker]

De siste 5 årene har jeg opplevd at 4 nære venner/familiemedlemmer har dødd (3 pga. selvmord og 1 pga. kreft), i tillegg til at 2 har prøvd å ta selvmord. Den siste skjedde på starten av semesteret. Jeg hadde det selvsagt litt tungt dagen etter jeg fikk vite det, og snakket med noen om det. På ett tidspunkt sa jeg "det går fint, jeg er vant til det" noe som gjorde at personen ble litt sjokkert. Er det ille at jeg blir vant til at folk dør? Er dette noe jeg burde snakke med noen om?

Anonymkode: 03034...db3

[EvaLena]

Da er du heldig som klarer å bli vant med det.

Jeg mistet 9 nære personer på 11 mnd. Siste begravelse var for ca 2 år siden og jeg har ennå ikke kommet over den perioden.

Der var skikkelig ille å miste sin beste venn noensinne. Døden kom rått og brutalt av hjerneslag i ung alder.

Har mistet mine beste naboer med 4 mnd mellomrom (ektepar), andre venner og kolleger.

Blanding av normal død, plutselig død av sykdom og andre i selvmord.

[AnonymBruker]

Mistet 4 av mine nærmeste over 5 år, samboer, foreldre og en nær tanta. Og ja man blir nok litt herdet.

Anonymkode: ce7b1...2ea

[AnonymBruker]

Døden er en naturlig ting, så jeg tror det er derfor vi blir litt sånn. Men uventet dødsfall, spesielt selvmord, går iallefall hardere inn på meg enn sykdomsrelatert dødsfall. Om en kan si det på den måten.

Men jeg synes ofte dødsfall kommer i rekke med 3, da mener jeg ganske tett opp i hverandre.

Anonymkode: 27c72...39c

[AnonymBruker]

På 12.11.2018 den 19.53, AnonymBruker skrev:

De siste 5 årene har jeg opplevd at 4 nære venner/familiemedlemmer har dødd (3 pga. selvmord og 1 pga. kreft), i tillegg til at 2 har prøvd å ta selvmord. Den siste skjedde på starten av semesteret. Jeg hadde det selvsagt litt tungt dagen etter jeg fikk vite det, og snakket med noen om det. På ett tidspunkt sa jeg "det går fint, jeg er vant til det" noe som gjorde at personen ble litt sjokkert. Er det ille at jeg blir vant til at folk dør? Er dette noe jeg burde snakke med noen om?

Anonymkode: 03034...db3

Jeg tror det er uttrykket 'vant til' som gjør det så sjokkerende... Altså, du har vært gjennom det før, og vet hvordan du skal komme gjennom det igjen. Dødsfallene har gjerne kommet såpass langt fra hverandre også, at du har fått bearbeidet ett tap før det neste kom? Man ser gjerne at eldre har et mer avslappet forhold til dødsfall (ikke mindre sorg/savn, men bedre redskaper til å håndtere det) enn yngre, fordi de eldre har vært gjennom det flere ganger. 

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Døden er en naturlig ting, så jeg tror det er derfor vi blir litt sånn. Men uventet dødsfall, spesielt selvmord, går iallefall hardere inn på meg enn sykdomsrelatert dødsfall. Om en kan si det på den måten.

Men jeg synes ofte dødsfall kommer i rekke med 3, da mener jeg ganske tett opp i hverandre.

Anonymkode: 27c72...39c

Sånn er det påfallende ofte i hjembygda. Det kan være tre dødsfall i løpet av tre-fire uker, så går det flere måneder, kanskje opp mot et år, før neste - og da gjerne tre i løpet av relativt kort tid. Så interessant at du har samme opplevelse, jeg har ikke hørt andre nevne fenomenet før. 

Anonymkode: 6a1c0...d24

[AnonymBruker]

Siste året på videregående gikk jeg i fem begravelser på seks måneder. Alle dødsfallene var mer eller mindre uventet. De omkomne hadde ingen relasjoner. Var en rar tid. Ble ganske blass, på en måte. Det var trist og alt det. Men det ble så mye at jeg følte det ikke helt. 

Klumsete fortalt.

Anonymkode: 02b0b...2d7

[AnonymBruker]

På 4.12.2018 den 13.58, AnonymBruker skrev:

 

 

Sånn er det påfallende ofte i hjembygda. Det kan være tre dødsfall i løpet av tre-fire uker, så går det flere måneder, kanskje opp mot et år, før neste - og da gjerne tre i løpet av relativt kort tid. Så interessant at du har samme opplevelse, jeg har ikke hørt andre nevne fenomenet før. 

Anonymkode: 6a1c0...d24

Jeg og noen venner snakket litt om dette, og de hadde også merket seg at dødsfall ofte kommer i 3. 

Anonymkode: 27c72...39c

[AnonymBruker]

Mamma jobber på sykehjem og sier at det alltid er 3. Jeg tror absolutt ikke det er noen sammenheng i det, kun tilfeldigheter.

Anonymkode: 26fd9...9fd

[AnonymBruker]

Jeg jobber og har jobbet med mennesker som dør i mange år. Men jeg blir aldri vant til det. Det er vondt uansett. Og i hvettfall hvis jeg mister noen nære. Sorgen er der, for alltid.. men dagene går og smerten kommer i bølger. Fremdeles vondt 😢

Anonymkode: 47b3a...524

[Tibbie]

Åj!

Fem selvmordsforsøk på fem år? Jeg er litt nysgjerrig: Har du en ekstremt stor vennekrets, eller bor dere et sted med et veldig dårlig miljø siden så mange du kjenner sliter med psyken? 😮

Men jeg tviler på at det er noe galt med deg, selv om at jeg egentlig ikke har peiling på sånt.

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt man kan bli vandt med dødsfall. Mistet fem av mine aller nærmeste (onkler, begge foreldre og en bror) på 6 år, og året etter døde mormoren min også. Moren min og broren min døde med 1 ukers mellomrom, og når presten kom på døren etter broren min var død, så begynte jeg bare å le, spurte først hvem av brødrene mine der var, og sa at "jaja, det går fint, bare litt styr å planlegge enda en begravelse." 
Det er noe med at man bare må. Man kan ikke legge seg ned. Noen mennesker lærer seg å takle det de får servert av livet.

Anonymkode: de761...eae