Diskriminering av fedre i barnefordelingssaker

[Example]

https://www.nettavisen.no/meninger/friskemeninger/jeg-hater-feminismen---ideologien-som-frarvet-meg-papparollen/3423557041.html

På farssdagen i går kom det et meget vettugt og flott innlegg på Nettavisen av en far som har mistet omsorgen til sitt eget barn.

Verdt å lese for alle.

Noen utdrag:

Sitat

En annen gang måtte jeg redegjøre for kjærligheten til mitt eget barn i Oslo tingrett. Hvilken mor må det samme? Barnemor og jeg hadde hatt et turbulent forhold. Mye skriking og dytting. Jeg var glad for å komme ut av det, men ønsket fremdeles å være pappa. Ikke helgepappa, men pappa. Barnemor mente at jeg ville være «heldig hvis jeg fikk se ham uten tilsyn». Psykologen satt taus da den kommentaren falt.

Sitat

Vi hadde felles foreldreansvar, så det var ikke bare for henne å ta ham med uten mitt samtykke. At vår sønn ville miste kontakten med faren sin var ikke en problemstilling psykologen la vekt på. Barnets beste var mors beste, og mor ville flytte seg og sønnen vekk fra barnefar. Det fikk all støtte fra denne psykologen som fikk pengene sine fra budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet. Ikke ett kritisk spørsmål ble stilt på det kontoret. Ikke ett forsøk ble gjort på å beholde pappaen i guttens liv.

Selvfølgelig har denne, som andre saker, alltid to sider, men problemstillingen er der fremdeles. Hvorfor er den slik sjevfordeling, og hvorfor er psykologer og rettsvesenet forutinntatt?

I disse tider er det mye fokus på at kvinner skal bli trodd, men hvorfor skal man i utgangspunktet tro mer på en person fordi den er av et annet kjønn? Er det slik at menn lyver mer enn kvinner, og finnes det ikke kvinner som lyver?

I den grad feminismen hevder at de kjemper for likestilling, burde dette være kampsak nummer én. Diskrimineringen er åpenbar i mange saker, og det bør gjøres noe med.

[T-Rex]

Det har blitt mer fokus på fars rettigheter i barnefordelingssaker i de senere årene. Jeg tror det fedre kan gjøre for å unngå å havne i en slik situasjon, er å dele fødselspermisjonen, og generelt gi litt avkall på jobb til fordel for barnet - før bruddet er et faktum.

Når mor har hatt mest tid med barnet, vil barnet være sterkest knyttet til henne. Sånn er det bare.

Endret 12. november 2018 av T-Rex

[Gjest O.G.]

Hvorfor skulle noen andre enn den som alltid har hatt hovedansvaret for å følge opp ungene i forholdet få dem etter at forholdet var forbi?

[Chablis]

Jeg har vært i retten, og vi hadde oppnevnt sakkyndige. Jeg opplevde ikke at de var forutinntatt og tok noens lag bortsett fra barnets. Far er helt enig i dette. 

Han innrømmer selv tendenser til familievold, og en mann er fysisk sterkere enn en kvinne og når du dytter rundt på barnemor så kan du ikke forvente sympati senere. Tenker også at denne dyttingen er sannsynligvis ikke er beskrevet som dytting i rettspapirene men det passer bedre å skrive det slik i denne artikkelen for å få frem et poeng. 

[Katten.2.0]

Det er systematisk diskrimering av menn i mange områder. Bl.a. skolevesenet og barnefordelingssaker.

En kan argumentere at disse sakene ikke blir tatt opp fordi feministene stort sett er opptatt med kvinners rettigheter. Samtidig kan også si at menn i mindre grad jobber for å sette fokus på disse tingene.

Personlig ser jeg på det som en blanding av begge deler.

[Kontormus]

Barnefordelingssaker som havner i retten fordeles omtrent likt. Altså, 50-50 til mor og far. Det er ingen diskriminering.

MEN, det er en kjent sak at fedrene ofte har en annen prioritering enn barnet i dets første leveår.  Dermed legges grunnlaget for at mor har en sterkere tilknyting. Men denne faktoren rammer fedrene FØR det eventuelt havner i rettsvesenet. Tar rettsvesenet stilling til dette, er det den av foreldrene med best omsorgsevne som får omsorgen.

Og denne historien det refereres til går faren langt i å antyde at det utøves vold i hjemmet... barnet bor nok hos den tryggeste av dem.

[Camlon]

2 hours ago, Kontormus said:

Barnefordelingssaker som havner i retten fordeles omtrent likt. Altså, 50-50 til mor og far. Det er ingen diskriminering.

Har du en kilde som viser at barnefordelingsaker som havner i retten fordeles omtrent likt?

Uten kilde, så er dette en grunnløs påstand.

[Gjest hind]

Flere menn bør komme på banen og være engasjerte fedre så snart barna deres blir født. Det er for sent å komme på banen når skilsmissen er et faktum og ungen bare har knyttet seg til sin mor fordi hun er den som har vært der. Jeg tror det er der det skjærer seg for mange, men det kan lett fikses ved at fedrene tidlig begynner å være aktivt til stede i barnas liv. Ta deres del av fødselspermisjonen og vær der for ungene deres, så går det seg til.

[Kontormus]

9 minutter siden, Camlon skrev:

Har du en kilde som viser at barnefordelingsaker som havner i retten fordeles omtrent likt?

Uten kilde, så er dette en grunnløs påstand.

Ja, jeg tenkte vel at det spørsmålet kom. Det er vel like vanskelig nå som før å finne dokumentasjon for påstanden, (det finnes eldre tråder her om det samme) denne artikkelen er gammel, men lite tyder på at utviklingen har gått i feil retning.

https://www.adressa.no/nyheter/article86951.ece

http://www.barnefordeling.net/barnefordeling/

https://www.ssb.no/forskning/demografi-og-levekaar/fruktbarhet-og-familiedemografi/sterk-okning-i-delt-bosted

Det er vanskelig å "dokumentere", selv Departementet har ikke statistikk på dette. Men legg merke til at vi snakker om avgjørelser som er tatt av domstolene. Tendensen til at mor vinner gjennom hvis foreldrene blir "enige", er jeg med på.

Og ser også at yngre fedre stiller sterkere da de ofte tar like stor del i småbarnslivet som mor. Og det er en fin utvikling

[Example]

2 timer siden, Kontormus skrev:

Barnefordelingssaker som havner i retten fordeles omtrent likt. Altså, 50-50 til mor og far. Det er ingen diskriminering.

MEN, det er en kjent sak at fedrene ofte har en annen prioritering enn barnet i dets første leveår.  Dermed legges grunnlaget for at mor har en sterkere tilknyting. Men denne faktoren rammer fedrene FØR det eventuelt havner i rettsvesenet. Tar rettsvesenet stilling til dette, er det den av foreldrene med best omsorgsevne som får omsorgen.

Og denne historien det refereres til går faren langt i å antyde at det utøves vold i hjemmet... barnet bor nok hos den tryggeste av dem.

Prioriteringen er vel ofte den at man trenger penger til å overleve, og én av foreldrene må jobbe. I det første leveåret er det for de fleste foreldre naturlig at det er kvinnen som er mest hjemme, og ikke mannen. Som regel er jo dette noe også kvinnen ønsker, og bør ikke brukes mot fedre i barnefordelingssaker.

Hva får deg til å tro at mannen alene var voldelig? Det finnes masse kvinner som er fysiske med sine menn, om enn kanskje ikke så alvorlige hendelser som farlige slag og spark. Det kan like godt være kvinnen som her var fysisk mot mannen, og at han derfor forlot henne. Det er vanskelig å vite.

Det er dårlig med kilder på at det er ganske lik fordeling i rettsvesenet, men ofte når ikke saken dit. Far har ikke råd til betale advokat, mens mor får fri rettshjelp (ofte et scenario der mor har vært uten jobb). Majoriteten av sakene kommer aldri til rettsvesenet, og får en privat løsning. Enten der man er geniunt enige om noe, eller fordi far ikke tør å risikere den lille omsorgen han får.

[Example]

4 timer siden, Elektra skrev:

Jeg har vært i retten, og vi hadde oppnevnt sakkyndige. Jeg opplevde ikke at de var forutinntatt og tok noens lag bortsett fra barnets. Far er helt enig i dette. 

Han innrømmer selv tendenser til familievold, og en mann er fysisk sterkere enn en kvinne og når du dytter rundt på barnemor så kan du ikke forvente sympati senere. Tenker også at denne dyttingen er sannsynligvis ikke er beskrevet som dytting i rettspapirene men det passer bedre å skrive det slik i denne artikkelen for å få frem et poeng.  

Eller hun kan være blant de 11% unge kvinner som slår kjæresten sin: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/10/18/139479/1-av-10-kvinner-slar-kjaeresten

Litt forutinntatt å tro at det automatisk var mannen som utførte volden, og i alle fall alene.

[T-Rex]

6 minutter siden, Example said:

Prioriteringen er vel ofte den at man trenger penger til å overleve, og én av foreldrene må jobbe. I det første leveåret er det for de fleste foreldre naturlig at det er kvinnen som er mest hjemme, og ikke mannen. Som regel er jo dette noe også kvinnen ønsker, og bør ikke brukes mot fedre i barnefordelingssaker.

Kvinnen trenger naturligvis tid for å hente seg inn etter fødselen, men for de fleste tar ikke det et år. Så mye av årsaken til at det blir som det blir, er at gamle kjønnsrollemønstre henger igjen.

Jeg tror noe som virkelig kunne hjulpet, var at pensjonsopptjening deles mellom foreldre med småbarn. Da blir kanskje far litt ivrigere på å være den som er hjemme. Dermed vil han også stå sterkere i barnefordelingssaker.

[Chablis]

Akkurat nå, Example skrev:

Eller hun kan være blant de 11% unge kvinner som slår kjæresten sin: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/10/18/139479/1-av-10-kvinner-slar-kjaeresten

Litt forutinntatt å tro at det automatisk var mannen som utførte volden, og i alle fall alene.

Det er ingen diskriminering. Mannen tapte og følte seg selvfølgelig urettferdig behandlet. 

Sakkyndig er der for barnet og ingen andre. 

Inntill vi har lest rettsbok her så er alt spekulasjoner og jeg velger å tro at retten har gjort det beste for barnet. 

[Aragorn ll Elessar]

Diskriminering som rammer menn regnes ikke som diskriminering det er noe alle vet.

[Kontormus]

22 minutter siden, Example skrev:

Prioriteringen er vel ofte den at man trenger penger til å overleve, og én av foreldrene må jobbe. I det første leveåret er det for de fleste foreldre naturlig at det er kvinnen som er mest hjemme, og ikke mannen. Som regel er jo dette noe også kvinnen ønsker, og bør ikke brukes mot fedre i barnefordelingssaker.

Hva får deg til å tro at mannen alene var voldelig? Det finnes masse kvinner som er fysiske med sine menn, om enn kanskje ikke så alvorlige hendelser som farlige slag og spark. Det kan like godt være kvinnen som her var fysisk mot mannen, og at han derfor forlot henne. Det er vanskelig å vite.

Det er dårlig med kilder på at det er ganske lik fordeling i rettsvesenet, men ofte når ikke saken dit. Far har ikke råd til betale advokat, mens mor får fri rettshjelp (ofte et scenario der mor har vært uten jobb). Majoriteten av sakene kommer aldri til rettsvesenet, og får en privat løsning. Enten der man er geniunt enige om noe, eller fordi far ikke tør å risikere den lille omsorgen han får.

Jo, men det er derfor jeg skriver prioritering. Mange velger den løsningen som gir størst økonomisk avkastning. Og det kan straffe seg for far senere. Noen vil også hevde at biologi er involvert siden det er mest naturlig for mor å ta seg av mesteparten den første tiden. Og jeg er tildels enig. Men det burte nødvendigvis ikke være grunnen til at fedre lar seg spille ut på sidelinjen.

I likestillingens navn, er det å få barn et fellesprosjekt. Dvs. at begge parter burte ta like stor del. Og slik det fremgår av SSB-artikkelen er nok de yngre litt flinkere der.

Vold kan utøves av begge, ingen tvil om det. Jeg trakk slutningen om hvem basert på omtalen. Tenker at hvis det var mor som hadde for vane og gjøre slikt, ville det fremgått av teksten.

[Example]

1 time siden, Elektra skrev:

Det er ingen diskriminering. Mannen tapte og følte seg selvfølgelig urettferdig behandlet. 

Sakkyndig er der for barnet og ingen andre. 

Inntill vi har lest rettsbok her så er alt spekulasjoner og jeg velger å tro at retten har gjort det beste for barnet. 

Når sakkyndig ikke tar hensyn til barnets tilknytning til far, så vil jeg tørre å påstå at sakkyndig ikke gjør det. 

Barn trenger begge foreldre, og utenom helt spesielle tilfeller burde man legge opp til at begge får være i livet til barnet, for barnets beste. 

At barnet flytter 150 mil unna far bør være noe sakkyndig bør være bekymret over, dersom det faktisk er barnet man er mest opptatt av. 

[Example]

1 time siden, Kontormus skrev:

Jo, men det er derfor jeg skriver prioritering. Mange velger den løsningen som gir størst økonomisk avkastning. Og det kan straffe seg for far senere. Noen vil også hevde at biologi er involvert siden det er mest naturlig for mor å ta seg av mesteparten den første tiden. Og jeg er tildels enig. Men det burte nødvendigvis ikke være grunnen til at fedre lar seg spille ut på sidelinjen.

I likestillingens navn, er det å få barn et fellesprosjekt. Dvs. at begge parter burte ta like stor del. Og slik det fremgår av SSB-artikkelen er nok de yngre litt flinkere der.

Vold kan utøves av begge, ingen tvil om det. Jeg trakk slutningen om hvem basert på omtalen. Tenker at hvis det var mor som hadde for vane og gjøre slikt, ville det fremgått av teksten.

Du tar det for gitt at dette kun er fars avgjørelse. De fleste fedre jeg kjenner vil gjerne ha mer tid til barna sine. Biologi spiller også selvsagt en rolle. 

Når det kommer til volden, så går artikkelforfatter langt i å unngå å demonisere mor. Det kan godt være også med volden. Jeg tror ei heller neppe han ville nevnt det i det hele tatt om hans vold mot mor var hovedgrunnen. 

[Chablis]

6 minutter siden, Example skrev:

Når sakkyndig ikke tar hensyn til barnets tilknytning til far, så vil jeg tørre å påstå at sakkyndig ikke gjør det. 

Barn trenger begge foreldre, og utenom helt spesielle tilfeller burde man legge opp til at begge får være i livet til barnet, for barnets beste. 

At barnet flytter 150 mil unna far bør være noe sakkyndig bør være bekymret over, dersom det faktisk er barnet man er mest opptatt av. 

Hvordan vet du hva sakkyndig tok hensyn til eller ikke og hva vet du om hvilken informasjon sakkyndig satt med? 

[Chablis]

Dette er en ensformig uttalelse kun fra far. Far har selv valgt hvilken informasjon som er med eller ikke og dette kan ikke regnes som en saklig kilde. Dette er tro og synsing. 

Skal man påstå diskriminering i en så alvorlig sak som barn / forelder så får man komme med saklige kilder mener jeg. 

[Miss_Alba]

Ble litt overrasket etter å ha gått inn og lest på en nettside det er lenket til lenger opp i tråden her (Barnefordeling.net). Her var det vist til en undersøkelse fra 2005, der det kom fram at mor fikk omsorgen i 48,8 % av barnefordelingsakene, mens far fikk omsorgen i 44,2 % av sakene.

Trodde faktisk at det skulle se langt verre ut, altså at mødrene lå langt høyere opp i prosentandel. Nå er dette bare en undersøkelse, som også er 13 år gammel, men om det faktisk er reellt at fordelinga er slik synes jeg faktisk ikke det er i samsvar med de mange utspillene om forfordeling av mødrene, samt demoniseringen av feminismen.

Håper det blir gjort flere undersøkelser og at vi får riktig og god statistikk på plass når det gjelder barnefordeling.