Kristendommen og død

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint svar. Pleier å be, men pleier ikke å be om svar. Så er ikke så vant med det. Takk☺️

Anonymkode: 045f3...716

Be først. Og si til Gud jeg vil være i ditt nærvær nå og høre deg gode Far. Også er du helt stille og ikke tenk på noe. Spørr om Gud har noe han vil si til deg. Ikke bli skuffet om det ikke skjer første gangen. Gud liker at vi er tålmodige. Og om jeg ikke får kommunisert så spørr jeg Gud om det er noe som skurrer i livet mitt som gjør at hans svar blokkeres og om han kan vise meg dette. 

Gud har gjort utrolige ting for meg i den kommunikasjonen. Når jeg har vært forvirret og spurt om ting så har jeg fått svar på hva det var. Det er helt utrolig den kommukasjonen med Gud. Søk den kommunikasjonen. Du kommer ikke til å angre

Anonymkode: 041a9...60f

[Duff]

3 timer siden, Horten Market skrev:

Det er ikke gode mennesker som kommer til Himmelen, men den som tror, for at ingen skal kunne rose seg av gjerninger. Og troen, det er å tro på Guds fullkomne kjærlighet som vist oss i Jesus Kristus.

Kristne finner trøst i døden fordi vi har troens visshet om at vi skal møte våre kjære igjen. Men hva når våre kjære ikke tror? Da blir vår sorg like bunnløs og utrøstelig som for ikke-kristne.

Bare Gud vet om din far hadde bevart en kjerne av tro til sin død.

Et håp kan være at Bibelen taler om to innhøstinger av troende mennesker. Førstegrøden hentes før Jesu gjenkomst, som er nå. Andregrøden mener noen kan være en mulighet for mennesker som ikke fikk en reell sjanse til å tro i sitt liv på jorden. Det gjelder så langt jeg forstår ikke frafalne. Men om din far var frafallen, kommer jo an på hvilken tro han falt fra. For det er ikke gitt at han hadde fått forkynt den troen som frelser.

Det er mange typer tro, men bare én som frelser: At Jesus Kristus var utgått fra Gud, at han viste oss Guds kjærlighet, som nådde høydepunktet da han ga sitt liv for å gi hver den som tror, et fullkomment syndoffer for Gud.

Fordi Jesus selv var Gud, viste Gud sin uendelige rike kjærlighet til oss ved selv å bli et menneske, som så på vegne av hele menneskeheten viste Gud den kjærlighet som ingen andre mennesker har. Et kjærlighetsforhold krever at begge parter har kjærlighet til hverandre. Gjennom Jesus Kristus sørget Gud for å oppfylle også vår kjærlighet til Ham, som vi får del i gjennom å tro på Herren, Jesus Kristus.

Jeg siterer deg siden du hadde ett godt svar utifra bibelen. Har du eller noen av dere andre noen tanker om hva som skjer med de som ikke kommer til himmelen? Det står noe om evig fortapelse i bibelen og hva kan det være? Før hadde vi helvete som kirken nå har avskaffet så hva da med de evig fortapte? 

[Horten Market]

3 timer siden, Duff skrev:

Har du eller noen av dere andre noen tanker om hva som skjer med de som ikke kommer til himmelen? Det står noe om evig fortapelse i bibelen og hva kan det være?

Fordi vi har verden som referanseramme, kan ikke vi forstå det ikke-verdslige direkte, men må få det anskueliggjort gjennom bilder. Da er det ikke alltid enkelt å skille meningen vi skulle forstå fra selve bildet. Helvete er et slikt bilde.

La oss gå tilbake til 1. mosebok, da Adam og Eva syndet. Der er det ingen tvil om at straffen for synd er døden. Det er motstykket til liv. Evig fortapelse kan da forstås som evig død i motsetning til evig liv. Og de døde er ikke levende på noe vis.

Så langt er det klart. Men senere i Bibelen introduseres bilder om dødsriket og helvete. Dødsriket synes å være et hvilested for alle døde, som de skal vekkes opp fra for den endelige dom, enten til evig død (helvete), eller til evig liv (himmelen).

[Duff]

1 time siden, Horten Market skrev:

Fordi vi har verden som referanseramme, kan ikke vi forstå det ikke-verdslige direkte, men må få det anskueliggjort gjennom bilder. Da er det ikke alltid enkelt å skille meningen vi skulle forstå fra selve bildet. Helvete er et slikt bilde.

La oss gå tilbake til 1. mosebok, da Adam og Eva syndet. Der er det ingen tvil om at straffen for synd er døden. Det er motstykket til liv. Evig fortapelse kan da forstås som evig død i motsetning til evig liv. Og de døde er ikke levende på noe vis.

Så langt er det klart. Men senere i Bibelen introduseres bilder om dødsriket og helvete. Dødsriket synes å være et hvilested for alle døde, som de skal vekkes opp fra for den endelige dom, enten til evig død (helvete), eller til evig liv (himmelen).

Takk. Endelig noen som forklarer det forståelig. 

[Duftavsommerregn]

På 12.11.2018 den 14.17, Duff skrev:

Jeg siterer deg siden du hadde ett godt svar utifra bibelen. Har du eller noen av dere andre noen tanker om hva som skjer med de som ikke kommer til himmelen? Det står noe om evig fortapelse i bibelen og hva kan det være? Før hadde vi helvete som kirken nå har avskaffet så hva da med de evig fortapte? 

Det er jo ganske enkelt å forklare utfra Bibelen. Det er jo veldig alvorlig å snakke om da. Det handler om tro, og hva du vil forholde deg til eller ikke. Les avsnittet i Bibelen om Lasarus og den rike mannen...

Videre fortapelsen er en dimensjon etter døden der de som tror oppholder seg, der er det totalt fravær av Gud.... Total fravær av guds tilstedeværelse vil bety mørke, ondskap, og lidelse på en måte vi ikke kan forestille oss. Men hvem havner der? Det vet ikke noe menneske. Husker dere historien om de to røverne som hang på korset ved siden av Jesus? Den ene av de sa bare noe få velvalgte ord, og så var han frelst. Så enkelt er det faktisk.

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke vi som skal dømme om hvem som kommer til himmelen eller hvem som går fortapt. Jeg tror at når "vi" kommer dit, så får vi oss noen skikkelige overraskelser! Gud ser til hjertet til den enkelte, og han vurderer det ikke på samme måten som oss. Den som har vært mest ivrig i å gå på møter og snakke om Jesus og som vi har sett for oss som bombesikkert er i himmelen, er kanskje ikke der. Mens den vi var sikker på ikke hadde noen tro, er der kanskje.

Når det gjelder graden av tro, så står det at en tro som et sennepsfrø er nok. Det er det minste frøet av alle. Tenk deg røveren som hang på korset ved siden av Jesus. Det eneste han sa var "husk på meg når du kommer i ditt rike". Og det var nok til at han fikk bli med Jesus til himmelen.

Min far sa at han ikke trodde på noen Gud. Han forbannet faktisk hele guden.. Men hvem aner hva som gikk gjennom hans hjerte og tanker rett før han døde.

Det står at når vi kommer til himmelen, så skal vi ikke savne noe som helst/noen som helst. Vi skal oppleve alt som helt perfekt.

Vi må bare legge disse tankene over på Gud og tenke at han ordner det slik det skal være (han er jo tross alt Gud).

Selv har jeg vært en kristen i 20 år. Nå er jeg litt over 40 og skal snart dø av en alvorlig sykdom. De fleste søker Gud mer og mer og finner trøst og styrke i troen i en sånn situasjon som min, mens jeg føler jeg mister troen mer og mer.. Jeg opplever Gud som fjern, og tviler i det hele tatt på at han finnes om jeg skal være ærlig. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er som det er. Jeg sier til Gud at "Hvis du er der, så .....osv osv.." Jeg må bare være den jeg er og være ærlig med at det er som det er. Det nytter ikke å hykle noen tro for Gud likevel. Han kjenner jo tankene og hjertet mitt. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje når jeg dør.

Men altså, jeg synes du skal bare fortelle Gud om disse tankene du har omkring faren din. Han vet jo at du tenker det likevel. Du må huske på at (hvis han da finnes) så er han Gud, vår far og skaper og han kjenner deg ut og inn. Han er større enn vi tror skjønner du. Og bibelen er full av mennesker som klager og roper (og til og med raser) mot Gud. Og gjett hva: Han tåler det!

Anonymkode: 34e78...7d8