Gå til innhold

Dere som går i terapi


Fremhevede innlegg

Skrevet

Uansett hva du er der for : gråter du der? Jeg klarer ikke å åpne meg fordi jeg kommer til å knekke sammen, hyperventilere osv. Flaut :(

Anonymkode: 4e12d...3c1

Videoannonse
Annonse
Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet

Ja, jeg gråter når jeg føler for det. Han setter pris på at jeg tørr å kjenne på følelsene istedenfor å unngå dem.

Skrevet

Det er sjeldent det. Av og til presser det seg en tåre nedover kinnet, men jeg gjør alt i min makt for å unngå det. Jeg kan kjenne en panisk følelse innvendig, om at hvis jeg først starter å gråte så knekker jeg helt sammen. Og det vil/ tør jeg ikke. Så jeg kjemper en hard kamp for å ikke gråte. 

Anonymkode: 2cbbd...aaf

Skrevet

Ja. føler meg veldig komfortabel/trygg med terapauten min. Hun får fram det "verste" i meg, og bygger meg opp derfra. Dersom du ikke føler deg trygg nok til det, anbefaler jeg at du bytter terapaut. Det er vanlig, og ingen blir fornærmet av en slik forespørsel.

Anonymkode: f4cbe...324

Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. føler meg veldig komfortabel/trygg med terapauten min. Hun får fram det "verste" i meg, og bygger meg opp derfra. Dersom du ikke føler deg trygg nok til det, anbefaler jeg at du bytter terapaut. Det er vanlig, og ingen blir fornærmet av en slik forespørsel.

Anonymkode: f4cbe...324

Det trenger ikke nødvendigvis å handle om at man ikke er trygg nok på terapeuten. Jeg har en veldig dyktig og bra terapeut,men jeg er så redd for alle følelsene inne i meg. Redd for å "knuse innvendig" hvis jeg først lar det komme sprekker. Redd for å ikke komme ut av den uendelige tristheten igjen. Redd for å få fullstendig panikk av alt som dukker opp og "bli midlertidig gal". 

Anonymkode: 2cbbd...aaf

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke nødvendigvis å handle om at man ikke er trygg nok på terapeuten. Jeg har en veldig dyktig og bra terapeut,men jeg er så redd for alle følelsene inne i meg. Redd for å "knuse innvendig" hvis jeg først lar det komme sprekker. Redd for å ikke komme ut av den uendelige tristheten igjen. Redd for å få fullstendig panikk av alt som dukker opp og "bli midlertidig gal". 

Anonymkode: 2cbbd...aaf

Det er helt normalt å være redd for dette. Jeg er slik selv og gråter sjeldent når jeg snakker med terapeuten. De få gangene jeg har gjort det så har det vært noe spesielt som har trigget meg i forkant av timen slik at den sterke muren jeg har rundt meg allerede er svak. Det er helt jævlig, men det har også vist meg at det er ikke farlig. Jeg gjør fortsatt alt jeg kan for å ikke rakne, for blir det skikkelig ille så er det fort gjort at jeg gjør noe impulsivt etter timen for å lindre. Som for eksempel å sprekke på rusen. 

Men de gangene jeg har mestret det så har jeg følt meg litt bedre etterpå. Har liksom fått lettet litt på trykket inni meg. 

Det har tatt meg 2,5 år å komme dit jeg er nå da og jeg har laaangt igjen. 

Når vi er så ekstremt redde for å la gråten komme og for å knekke sammen, så betyr det jo nettopp det at vi har så mye som trenger å få komme ut. Som vi trenger å håndtere. Men det er en tid og et sted for alt. For ett år siden var det rett og slett farlig for meg å knekke sammen. Nå klarer jeg å stå mer i det uten å gjøre noe dumt. 

Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet (endret)
På 12.11.2018 den 8.48, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke nødvendigvis å handle om at man ikke er trygg nok på terapeuten. Jeg har en veldig dyktig og bra terapeut,men jeg er så redd for alle følelsene inne i meg. Redd for å "knuse innvendig" hvis jeg først lar det komme sprekker. Redd for å ikke komme ut av den uendelige tristheten igjen. Redd for å få fullstendig panikk av alt som dukker opp og "bli midlertidig gal". 

Anonymkode: 2cbbd...aaf

Det handler mye om å være trygg på at behandleren ikke vil avvise følelsene dine, men heller trygge deg på at det er greit å føle, det er normalt å føle, det er sunt å føle. 

 

Endret av Jegskulleønskeat
Skrevet

Jeg gråter ikke så mye nå. Er i en fase i terapien der vi ikke går inn i vonde og vanskelige ting. Jeg er veldig kjør. Ser for meg at det kan bli betraktelig mye mer gråting om et år, eller to eller tre. Og det er ikke relasjonen det har med å gjøre for min del, for den er trygg og god. 

Anonymkode: 1dcdc...d47

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...