Gjest GreenSky Skrevet 26. mars 2005 #1 Skrevet 26. mars 2005 Jeg hadde vært og spist ute, og var på vei hjem, da en fyr ropte etter meg. Han fortalte at noen hadde stjålet lommeboka hans, og at det siste toget hjem gikk om 40 min. Han visste ikke hva han skulle gjøre, fordi han kjente ingen i byen, og bodde i en av nabobyene. Så han spurte om jeg kunne låna han penger til toget - 250 kr. Jeg tenkte litt på det, og var i tvil, men så tenkte jeg; Tenk om det var meg som hadde blitt frastjålet lommeboka? En ganske kjip situasjon. Så jeg sa ja. Og da vi kom til butikken for å ta ut tenger, spurte han om han kunne få låne en 100-lapp til mat også. Jeg gikk med på det. Han ga meg nummeret sitt og fortalte hvor han jobber. Men akkurat nå irriterer det meg at jeg ga bort pengene. :-? Jeg syntes synd på han, men nå tenker jeg at jeg sikkert ikke får dem tilbake. Jaja...
Gjest Bellatrix Skrevet 26. mars 2005 #2 Skrevet 26. mars 2005 Tja, det kan jo faktisk hende du får pengene tilbake? Skjønner at det var vanskelig. Om han virkelig hadde mista lommeboka var du veldig snill, om han lurte deg ble du lurt. That's life!
Gjest GreenSky Skrevet 26. mars 2005 #3 Skrevet 26. mars 2005 Ja, jeg er spent. Ikke noen stor greie da, men jeg ble bare litt irritert på meg selv.
Gjest Bellatrix Skrevet 26. mars 2005 #4 Skrevet 26. mars 2005 Om du får de tilbake kan du være stolt over å ha vært snill og hjulpet en mann som hadde problemer.
Gjest Chrizzy Skrevet 26. mars 2005 #5 Skrevet 26. mars 2005 Hvordan virket han, så han seriøs ut, du vet? Jeg syntes det hørtes helt greit ut til den siste 100 lappen, da ble jeg litt misstenksom, de fleste har jo mat hjemme? Men ellers, i utgangspunktet så er det best, tror jeg, å ha den innstillingen at tvilen kommer noen tilgode og ikke motsatt. Om man skulle bli lurt mange ganger så burde man kanskje la tvilen komme seg selv til gode Dette blir veldig spennende å høre fortsettelsen på, håper du får pengene tilbake. Om ikke fra han så tror jeg du får tilbake uansett, fordi du er et godt medmenneske
Gjest GreenSky Skrevet 26. mars 2005 #6 Skrevet 26. mars 2005 Hvordan virket han, så han seriøs ut, du vet? Takk, Chrizzy. Tja, han var vel i midten av tjueåra, utlending, fortvilet. Han virket oppriktig. Men han kan jo ha vært en god skuespiller, da.
Gjest Chrizzy Skrevet 26. mars 2005 #7 Skrevet 26. mars 2005 Ja, det blir artig å høre om du får de tilbake. Håper det, som sagt, den siste 100 lappen fikk meg til å :-? Men jeg har vært skikkelig dum, jeg vet det er lynsje grunnlag, men tro det eller ikke, jeg sa ja til å bære en pose for en fremmed på flyet fra London til Oslo, han hadde kjøpt for mye vin sa han DET, forstår jeg ikke selv engang
Gjest GreenSky Skrevet 26. mars 2005 #8 Skrevet 26. mars 2005 :o Oj! Men hvis det er en trøst, kunne jeg faktisk funnet på å gjøre det samme, hvis jeg ikke hadde tenkt meg om. Da jeg dro til Singapore, hvor det er dødstraff og nulltoleranse for narkotika, fikk jeg strenge formaninger fra mamma på forhånd.. :-)
Gjest Chrizzy Skrevet 26. mars 2005 #9 Skrevet 26. mars 2005 Uff ja, men det er bedre å starte i den enden (tro litt for bra) enn i den motsatte, det tror jeg
Gjest Madam Felle Skrevet 26. mars 2005 #11 Skrevet 26. mars 2005 Krysser fingre og tær for at du får pengene igjen. Uansett så har du stilt opp for et menneske
Gjest Bellatrix Skrevet 26. mars 2005 #12 Skrevet 26. mars 2005 Har en tendens til å være veldig godtroende selv. Jeg mista bussen en gang da jeg skulle hjem fra en venninne. Jeg humpa på krykker, men begynte å humpe meg mot byen(ca 2 km). Da var det en mann som spurte hvor jeg skulle og sa han kunne kjøre meg. Jeg var skeptisk, men trengte skyss. Han sto parkert 50 meter unna og da jeg kom til bilen hans ble jeg omringet av menn som lurte på hvor jeg skulle. Jeg ble redd, men satte meg inn i bilen. Det gjorde også en av mennene. Jeg sa til sjåføren at han kunne sette meg av ved sykehuset. Han spurte mannen bak hvor han skulle. Han svarte bare at han skulle dit jeg skulle. Følte meg ikke helt høy i hatten der jeg satt. Sjåføren satt hele tiden og sa at jeg ikke måtte være redd for han var snill. Det var han og satte meg av på et mer opplyst sted med flere folk i nærheten. Skal si jeg var redd, men det gikk bra.
Gjest Chrizzy Skrevet 26. mars 2005 #13 Skrevet 26. mars 2005 Det som er litt interessant er, før du får vite om han gir deg pengene tilbake eller ikke, om du klarer å finne ut hvorfor du er irritert på deg selv, er det en god intuisjon (mannen virket ok, men var det noe som "varslet deg"), eller er det frykt? Jeg tenker, om du klarer å finne ut, hva du egentlig tror og hvorfor, så finner du kanskje mye ut av din egen intuisjon, til neste gang kanskje??? Bare en idee
Gjest GreenSky Skrevet 26. mars 2005 #14 Skrevet 26. mars 2005 Hehe. Der og da ble jeg så overrasket over spørsmålet, også syntes jeg synd på fyren. Så jeg fikk ikke tenkt meg om så nøye. Men han ga ingen dårlig følelse, jeg er en ganske bra menneskekjenner. Men jeg irriterte meg i etterkant, hvis det viser seg at jeg gikk fem på. Pengene er ikke så viktig, men jeg tenker liksom; - greeney, du er et godtroende nek.
Gjest Bellatrix Skrevet 26. mars 2005 #15 Skrevet 26. mars 2005 Du har et godt hjerte, Greeny. Og det er bra.
Usikker Skrevet 26. mars 2005 #16 Skrevet 26. mars 2005 Det som er dumt er at hvis han har lurt deg - så har han også bidratt til at du neste gang kanskje ikke vil/tør hjelpe en person som virkelig trenger det. :-?
Gjest Leola Skrevet 26. mars 2005 #17 Skrevet 26. mars 2005 Jeg hadde garantert aldri gitt mannen penger. Tenker om det var meg i samme situasjon så hadde jeg aldri spurt fremmede om penger - man har da som regel noen å ringe til hvis det er krise. Og hvis han ikke hadde noen å ringe til så var det vel mer naturlig å henvende seg til politistasjonen for å høre om han kunne få hjelp der. Er ganske sikker på at de kunne tatt kontakt med NSB, forklart situasjonen og latt ham få reise hjem mot at han betalte turen senere. Synd å si det - men jeg er ganske sikker på at du aldri ser de pengene igjen.
LilleBille Skrevet 26. mars 2005 #18 Skrevet 26. mars 2005 Tror nok ikke jeg hadde gitt ham penger - men vi er alle forskjellige (og jeg tror ikke jeg for tiden hadde hatt 350,- å gi bort til ukjente .. en 50,- lapp kanskje) Har du sjekket det telefonnummeret du fikk - om det er et reelt nummer - og om det passer med navnet .. for i så fall kan det jo indikere at han er ærlig. Håper virkelig at han er ærlig og det blir spennenede å høre om du får igjen pengene.
Gjest Embla s Skrevet 26. mars 2005 #19 Skrevet 26. mars 2005 Du er uansett veldig snill, Greensky. Og du kan ha det bra med deg selv fordi du er et godt menneske! Og selv om pengen nok er tapt, tror jeg at du får de igjen på en annen måte, en annen gang. Du vet, den der: "Whats goes around comes around". Det gjelder vel for gode gjerninger og Når det er sagt, tror jeg definitivt han lurte deg. Jeg kan til nød skjønne at noen spør fremmede om hjelp til togbillett hvis det er krise, men å trekke det lenger og be om matpenger og... Det er for drøyt (og er dette reelt: veldig frekt!).
Gjest Melk Skrevet 26. mars 2005 #20 Skrevet 26. mars 2005 Det der var da en veldig dyr togbillett for å dra til en naboby? Du ble nok definitivt lurt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå