Mobbing på kvinneguiden

[Elaine Marley]

To tråder er slått sammen. Elaine Marley, mod.

[Rotemor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det som er, er det at folk er skikkelig tøffe bak datamaskinen/mobilen/nettbrettet, anonym på internett. Veldig lett å være tøff i trynet da. Men du kan vedde på at de folkene er evneveike og stille på ekte. De hadde aldri turt å snakke slik til folk på ekte.

Anonymkode: 0dcea...da9

Det vet TS. Hun bruker anledningen til å mobbe.

[AnonymBruker]

TS, er det denne tråden som var din?

Om det er denne, så tror jeg det kan være lurt å lese gjennom hovedinnlegget og svarene dine en gang til, og tenke litt over hva du sier - hva er fokuset? For det jeg leser her, er ikke et slikt nøytralt ønske om å lære hva som er normal kontakt - men et fokus på hvordan det føles og oppleves for trådstarteren.

I første setning, i det første svaret TS gir her sies det jo rett ut:
 

Sitat

Her er det kjæresten min som er litt før avhengig syns jeg 😅

Da er det ikke urimelig, at de som svarer i tråden opplever det som om det søkes støtte for at barnefaren bør ha mindre kontakt. Og - jeg kan skjønne at TS oppfattes som ei "stemorheks", når det sies såpass rett ut, at det er for mye kontakt og oppmerksomhet om barna løpende i hverdagen.

 

 

Anonymkode: 97c84...55e

[Sokkar]

2 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Hvordan forstår du relasjonen mellom mannen din og biologisk mor bedre via å forhøre deg om hvor mye kontakt andre stemødre "tillater" at deres mann har med biologisk mor?

Tråden din spør: "hvor mye interaksjon med barnets mor "er greit" . Altså... "er greit" som i "hva skal man akseptere/tillate" 

FØRSTE svaret du får lyder:

 

" Er i samme situasjon selv og synes det er irriterende at de har så mye kontakt, selv om det som oftest gjelder barnet, men ikke alltid.. synes moren til barnet de har sammen er alt for avhengig av kjæresten min. "

 

Du får mange andre "råd" fra andre stemødre som "føler med deg" fordi mor og far har god kontakt. Ja, fy skam altså!

Ingen av dere gir blanke faen i hvor viktig det er for barna at disse foreldrene har en god relasjon. Ja, gud forby: de er tilogmed venner!! Fysj!

Og svaret som bikket meg inn i å skrive om "stehekser" var vedkommende som "tillot" (WOW, så RAUST!) de to foreldrene å være venner, men "prat på telefon" var såklart IKKE "tillat" og heller ikke å møtes for en kaffe eller hva det var...

Altså.. WTF..?

Ja, jeg ble forbanna. Det er så sjukt EGO å sitte der og kun se denne relasjonen fra sitt eget perspektiv. Disse folkene har BARN sammen. De er ikke bare "ekser", de er foreldre!

Om dere ikke takler det så takler man ikke rollen som stemor. Og derfor bør man ikke ta den heller! Finn en barnløs mann, og la disse barna få ha sin velfungerende skilsmissefamilie i fred! 

 

Du er så sint. Så utrolig sint og bitter. Men du leser innlegga helt annerledes enn meg. Det er ikke snakk om en kaffi i året. Det er litt vel ofte, konstant kontakt. Som mange andre foreldre klarer seg uten. Likevel klarer dei å vise barna at dei er gode venner, samarbeider og er opptatt av barna.

barna får det ikke bedre av at foreldrene henger sammen hele tiden. Eller av at foreldrene ringer hverandre daglig, og gjerne flere ganger daglig. I tillegg til å møtes ved overlevering, middager OG kaffitreff. Dersom foreldrene må kommunisere så ofte, er det da virkelig formye forlangt at en ny kjæreste ber partneren om at dei jobber bedre for å planlegge framover, så det ikke blir nødvendig med så mye kontakt? 

Hvor ustrukturerte og hjelpesløse er ikke dei foreldra, som ikke klarer en dag uten å rådføre seg? Hva har barna igjen for at foreldrene alltid er på tlf med hverandre...? Har ikke barnet det bedre med at foreldrene har snakket om, planlagt og organisert ting rundt barnet? Jeg bor med mine og dine barn, og vi har ikke behov for så mye kontakt med den andre forelderen. Og skulle det være noe spesielt en dag, så holder det lenge med en liten SMS. 

[Gjest Hiro]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt veldig glad i kvinneguiden. Jeg ble sammen med en mann med barn og har NULL erfaring med dette, ingen familie eller venner jeg kan rådføre meg med og det er desverre ikke mye lesestoff om emnet. Så jeg forsøkte meg her for å få noen råd fra kvinner som har erfaringer som bonusmødre. I starten ble jeg veldig positivt overrasket, masse råd, støttende ord og erfaringer ble delt. Så jeg har skrevet litt innlegg her og der med utfordringer som har truffet meg, men veldig ofte blir jeg truffet av spydige kommentarer og nettets. Jeg er for at man skal kunne diskutere og være uenige i ting. Men når man er direkte slem mot ts syns jeg det blir for dumt. I forrige innlegg spurte jeg hvor mye det var normalt at skilt får og mor hadde kontakt. FOR JEG ANER JO IKKE! Det var ett enkelt spørsmål og jeg la ved ett par eksempler som jeg stusset over. I alle svarene gikk jeg mye fine svar. Både på den ene og den andre siden. Men etterhvert eskalerte det til at jeg ble kalt både steheks, familieødelegger, at jeg prøver å diktere hvordan far og mor skal oppdra barnet, en dårlig og jævlig stemor, analfabet og dårlig i norsk fordi jeg hadde skrevet noe feil og masse mer. Skal det virkelig være sånn her? At med en gang man stiller ett spørsmål angående ett barn/bonusfamilie så må man være forberedt på å føle seg som ett usselt menneske? Jeg både følger, henter i barnehagen, kjøper gaver til barnet, tar henne med på teater, lager middager og gjør alt jeg klarer å være en god bonusmor. Så ikke kom å kall meg en steheks! Jeg kjenner jeg blir så forbannet!! Og dette har skjedd hver eneste gang jeg tar opp emnet å være bonusmor. 

Anonymkode: 944a5...b7a

Jeg er enig man burde være hyggelige i dette forumet. Man km gi råd, men ikke slenge stygge kommentarer om andre ❤️

[Raven.Writingdesk]

44 minutter siden, Sokkar skrev:

Du er så sint. Så utrolig sint og bitter. Men du leser innlegga helt annerledes enn meg. Det er ikke snakk om en kaffi i året. Det er litt vel ofte, konstant kontakt. Som mange andre foreldre klarer seg uten. Likevel klarer dei å vise barna at dei er gode venner, samarbeider og er opptatt av barna.

barna får det ikke bedre av at foreldrene henger sammen hele tiden. Eller av at foreldrene ringer hverandre daglig, og gjerne flere ganger daglig. I tillegg til å møtes ved overlevering, middager OG kaffitreff. Dersom foreldrene må kommunisere så ofte, er det da virkelig formye forlangt at en ny kjæreste ber partneren om at dei jobber bedre for å planlegge framover, så det ikke blir nødvendig med så mye kontakt? 

Hvor ustrukturerte og hjelpesløse er ikke dei foreldra, som ikke klarer en dag uten å rådføre seg? Hva har barna igjen for at foreldrene alltid er på tlf med hverandre...? Har ikke barnet det bedre med at foreldrene har snakket om, planlagt og organisert ting rundt barnet? Jeg bor med mine og dine barn, og vi har ikke behov for så mye kontakt med den andre forelderen. Og skulle det være noe spesielt en dag, så holder det lenge med en liten SMS. 

Vet du hva, «konstant kontakt» må en bare tolerere at en mann med barn har med barna sin mor.

Om det er kaffe en gang i året eller hver søndag ved henting/levering så må det være noe mor og far setter førig for, ut ifra hva som legger best til rette for at de har et godt samarbeid. Ei steheks som ikke kan tolerere at en far bruker 20 min på en kopp kaffe når han henter ungene sine, mener jeg har ingenting i den familiekonstellasjonen å gjøre. 

Jeg er godt gift med mine barn sin far. Vi sender snap av barna til hverandre daglig om den andre jobber skift eller ikke har anledning til å se barnet den dagen. Vi snakker også daglig om ukesaktivitetene til barna, hvordan det går med lekser, sosialt med venner osv osv. 

Skilsmissebarn har høyere statistikk for å slite, både med skole, psyke osv. Unntaket er i tilfeller hvor far er fullstendig tilstedet. Og jo mer perifer far er, jo større sannsynlighet for at barnet vil slite.

All forskning viser også at kvantitet ofte er kvaltet når det gjelder kommunikasjon. Det betyr at du øker oddsen til å ha et godt samarbeid med dine barn sin far om dere har en god tone og jevnlig kontakt. Men, jeg ser og hører mange mødre som mener det ikke er så veldig viktig. Snakker dere med barnehagepersonalet når dere henter unga deres? Eller er det samme holdning der også: «jevnlig kommunikasjon ekke så viktig, våre barn har det fint!!» 

At du synes engasjerte foreldre som sender snap av barna sine til hverandre, snakker sammen og støtter hverandre er «ustrukturerte og hjelpesløse» er din mening du får stå for. Jeg synes voksne som lar seg styre av sjalusi og usikkerhet er langt verre, spesielt når det er barn sin livskvalitet det er snakk om.

Og alt i alt så koker det ned til at om du som synes engasjerte foreldre er «hjelpesløse», så burde du ikke gå inn i et forhold med en mann som allerede har en slik velfungerende relasjon til sine barns mor. 

[isw]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som er, er det at folk er skikkelig tøffe bak datamaskinen/mobilen/nettbrettet, anonym på internett. Veldig lett å være tøff i trynet da. Men du kan vedde på at de folkene er evneveike og stille på ekte. De hadde aldri turt å snakke slik til folk på ekte.

Anonymkode: 0dcea...da9

Kan jeg påpeke hvem som er anonym her og kaller andre for evneveike? Synes du skal feie for egen dør.

[AnonymBruker]

Ikke la folk som ikke kjenner deg definere deg som hverken det ene eller det andre. Det er personangrep å kalle brukere for heks, og blir du angrepet av en som ikke holder seg til sak men tar deg i stedet, kan du bare rapportere og få innlegget fjernet.

Du vet med deg selv hva du gjør for at barnet skal ha det bra og du vet hva du står for. Det er helt greit å føle ting og spørre etter andres erfaringer. Hvis/når du synes ting er vanskelig kan du jo tenke på at det ikke er så lett å være den biologiske moren heller. Selv om hun kanskje ikke vil ha partneren tilbake er det ikke alltid lett å takle at han har en ny kjæreste, og spesielt ikke lett å forholde seg til at barna kan bli knyttet til kjæresten og glad i henne. Behovet for tett kontakt med far og kontroll med barna avtar som regel etterhvert.

 

Anonymkode: b692b...9c7