Å lese journalen sin (psykisk sykdom)

[AnonymBruker]

Har dere som har vært psykisk syke noen gang fått lese journalen din? Eller flere journaler om dere har vært innom flere steder? Hva tenker dere når dere leser? Føler dere dere har blitt forstått?

Jeg har fått lese mine journaler og kjenner jeg blir lei meg over hvordan jeg har blitt vurdert, plassert i bås. Det har vært et veldig diagnosefokus, hvor helheten i livssituasjonen ser ut til å være en bagatell og at alt henges på diagnosen. At alle mine reaksjoner sees i lys av diagnosen og ikke forhold rundt meg, som enhver ville slitt med å takle.

Jeg ønsker ikke å bortforklare diagnosen, jeg vet jeg har utfordringer som ikke er "normale", men jeg -er- ikke diagnosen min. Jeg føler at alle mine handlinger vurderes som ustabile pga en diagnose som er satt, at fordi jeg har denne diagnosen så gjør jeg dårlige vurderinger. Jeg kaver i livet og gjør så godt jeg kan. Og istedet for anerkjennelse for å prøve å gjøre noe med situasjonen så blir jeg "dømt". 

Uff, jeg er bare lei meg i dag.

Anonymkode: 7146f...b28

[AnonymBruker]

Jeg har også lest journalen min, og anbefaler ingen å gjøre det. Der får man andres egne tanker, meninger og følelser rundt deg selv som person, som menneske - og som syk. Det blir gjort vurderinger ut ifra hver enkelt behandles syn på deg, og deres personlige mening om din situasjon. Du blir satt i bås, og etter det blir alt du sier og gjør tolket utifra det. 

Det holder lenge å vite diagnose og behandling.

Anonymkode: c7d58...cfe

[aiba]

Jeg ba om å lese journalen min da jeg hadde blackout på en hel måned mens jeg var innlagt, ellers leser jeg epikrisene mine. Veldig ekkelt var det da de skrev «mistanke om lett redusert kognitiv fungering», men fikk siden forklart det kom av at jeg på daværende tidspunkt var psykotisk, og de var lei seg for at det var skrevet slik.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har også lest journalen min, og anbefaler ingen å gjøre det. Der får man andres egne tanker, meninger og følelser rundt deg selv som person, som menneske - og som syk. Det blir gjort vurderinger ut ifra hver enkelt behandles syn på deg, og deres personlige mening om din situasjon. Du blir satt i bås, og etter det blir alt du sier og gjør tolket utifra det. 

Det holder lenge å vite diagnose og behandling.

Anonymkode: c7d58...cfe

Det er den delen med "som menneske - og som syk" jeg reagerer på. Jeg føler delen "som menneske" mangler. Jeg er bare en syk, en med stempel i panna. Den ene behandleren jeg var hos hadde skrevet tentativ diagnose etter hver time, og der ble nye diagnoser til stadighet nevnt. Hvorfor? 

Det er en person inni her.

Anonymkode: 7146f...b28

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er den delen med "som menneske - og som syk" jeg reagerer på. Jeg føler delen "som menneske" mangler. Jeg er bare en syk, en med stempel i panna. Den ene behandleren jeg var hos hadde skrevet tentativ diagnose etter hver time, og der ble nye diagnoser til stadighet nevnt. Hvorfor? 

Det er en person inni her.

Anonymkode: 7146f...b28

Enig. Var vanskelig å åpne meg i terapi etterpå fordi jeg hadde sett hva de ser etter og vurderer, og jeg ble nesten stressa over å måtte si de "riktige" tingene..

Anonymkode: c7d58...cfe

[AnonymBruker]

Har vurdert dette lenge, å søke om innsyn... men jeg er livredd for at det skal ødelegge alt. Skremme meg ifra å fortsette med behandlingen. 

Anonymkode: 0943c...608

[AnonymBruker]

Dere finner journalen på minjournal.no. 

Jeg ble dårlig av å lese der da, så anbefaler det ikke dersom man fortsatt er syk.

Anonymkode: 9656e...f66

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere finner journalen på minjournal.no. 

Jeg ble dårlig av å lese der da, så anbefaler det ikke dersom man fortsatt er syk.

Anonymkode: 9656e...f66

ikke hos meg dessverre, har ikke kommet til hele landet enda

Anonymkode: 0943c...608

[Khloe P.T]

Jeg kan lese jorunalen min på nett - og jeg gjør det når jeg vet det blir skrevet noe nytt. I all hovedsak synes jeg det skrives med respekt og de tingene som nevnes er av essensiell faglig verdi. 

Det har hendt jeg har blitt provosert - og det er særlig av nye og ukjente psykiatere som har et klokkeklart bilde av meg som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Heldigvis skjer det svært sjeldent. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har leste hele min. Ja, jeg er enig i det Ts sier om fokuset. 

Anonymkode: dc729...0a0

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at dere må huske at det som blir skrevet er jo en medisinsk journal. De skriver ned det som er relevant for andre behandlere å lese, samt det som er viktig for dem å huske. Det er mye «menneske» som ikke er nødvendig å skrive i en journal. Så jeg skjønner jo at det virker kaldt og diagnosefokusert for oss som er pasienter, og nettopp derfor er det kanskje lurt å la være å lese i den.

Anonymkode: 9656e...f66

[AnonymBruker]

Får ikke lest min journal (Oslo) 

Anonymkode: 1c8e7...f87

[AnonymBruker]

Jeg har lest mine epikriser som har blitt samlet av meg de siste 10 årene, og jeg innser nå hvor syk jeg var, og er glad jeg har kommet dit jeg er idag

Sliter fortsatt med sykdom, men det er heldigvis mulig for meg å håndtere

 

Anonymkode: 93d0b...b87

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vil bare legge til at dere må huske at det som blir skrevet er jo en medisinsk journal. De skriver ned det som er relevant for andre behandlere å lese, samt det som er viktig for dem å huske. Det er mye «menneske» som ikke er nødvendig å skrive i en journal. Så jeg skjønner jo at det virker kaldt og diagnosefokusert for oss som er pasienter, og nettopp derfor er det kanskje lurt å la være å lese i den.

Anonymkode: 9656e...f66

Det har jeg all forståelse for. Men det jeg legger merke til er at når jeg har blitt henvist videre, henger ny behandler seg fort opp i tidligere gitt diagnose. Alt fokus blir der og ny informasjon tas ikke hensyn til, eller utforskes ikke videre. Den utviklingen som har skjedd i løpet av de mange årene journalene er hentet ifra, kommer ikke frem. Fordi jeg "er" fremdeles diagnosen. 

Jeg kjenner det litt som en over her beskriver, at nå kan det være at jeg blir litt hemmet i behandlingen. Kanskje jeg ikke snakker like fritt, kanskje jeg utelater ting. 

Jeg har ikke mange nære personer rundt meg, derfor har psykologene vært viktige for meg. Jeg har hatt tillit til behandlere og fortalt om meg og mitt, fordi jeg har hatt et stort ønske om bedring. De er ikke venner, men man får unektelig et spesielt forhold til en god behandler. Da er det litt ugreit å lese hva man har blitt redusert til etter mange timers behandling. 

Jeg har vært under nav og har fått lese vurderingen av meg som ble sendt dit. Det står diagnose og at jeg ikke er istand til å jobbe fullt. Men det står ingen ting om de positive egenskapene jeg har som bør spilles på for å hjelpe meg ut i jobb. Det står ingen ting om potensiale, om oppnådd bedring eller hva som bør forsterkes. Ingen ting om hva jeg kan bidra med. Skal ikke psykologen se hele mennesket? 

Jeg forstår at en lege ikke skriver en hel masse når man er inne for en brukket fot. Men av psykologer hadde jeg ventet noe annet. Jeg er jo der for å bli bedre. For å hele den "brukne foten". Da hadde det vært fint at fremgangen ble dokumentert, mer enn at jeg fremdeles er diagnosen. (Da mener jeg det at det ikke sees forbi utfordringene jeg kom med for 12 år siden.) 

 

Anonymkode: 7146f...b28

[AnonymBruker]

Har leste hele journalen på nett, som er  alt som ble skrevet etter høsten 2016. Så det ligger vel 400 notater skrevet av diverse psykiatere, psykologer og sykepleiere. Det er skrevet en del som er direkte feil, altså utsagn jeg ikke har kommet med, at det har blitt utført utredninger som faktisk ikke har blitt utført osv. Står relativt lite om diagnose annet enn i innkomstnotater, epikriser osv. I vanlige notater fra polikliniske timer osv står det lite om diagnoser. Det står i grunn bare hva som ble sagt og gjort i den aktuelle timen, i tillegg til vurderinger i ny og ne. Det står både om meg som syk og om meg som pasient, og jeg føler ikke at jeg blir sett på som "bare" en diagnose i journalen. Ble dog litt fornærmet da jeg leste enkelte vurderinger, men det meste som står i journalen plager meg ikke. 

Anonymkode: 47154...ad4

[Rainbowdash_90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det har jeg all forståelse for. Men det jeg legger merke til er at når jeg har blitt henvist videre, henger ny behandler seg fort opp i tidligere gitt diagnose. Alt fokus blir der og ny informasjon tas ikke hensyn til, eller utforskes ikke videre. Den utviklingen som har skjedd i løpet av de mange årene journalene er hentet ifra, kommer ikke frem. Fordi jeg "er" fremdeles diagnosen. 

Jeg kjenner det litt som en over her beskriver, at nå kan det være at jeg blir litt hemmet i behandlingen. Kanskje jeg ikke snakker like fritt, kanskje jeg utelater ting. 

Jeg har ikke mange nære personer rundt meg, derfor har psykologene vært viktige for meg. Jeg har hatt tillit til behandlere og fortalt om meg og mitt, fordi jeg har hatt et stort ønske om bedring. De er ikke venner, men man får unektelig et spesielt forhold til en god behandler. Da er det litt ugreit å lese hva man har blitt redusert til etter mange timers behandling. 

Jeg har vært under nav og har fått lese vurderingen av meg som ble sendt dit. Det står diagnose og at jeg ikke er istand til å jobbe fullt. Men det står ingen ting om de positive egenskapene jeg har som bør spilles på for å hjelpe meg ut i jobb. Det står ingen ting om potensiale, om oppnådd bedring eller hva som bør forsterkes. Ingen ting om hva jeg kan bidra med. Skal ikke psykologen se hele mennesket? 

Jeg forstår at en lege ikke skriver en hel masse når man er inne for en brukket fot. Men av psykologer hadde jeg ventet noe annet. Jeg er jo der for å bli bedre. For å hele den "brukne foten". Da hadde det vært fint at fremgangen ble dokumentert, mer enn at jeg fremdeles er diagnosen. (Da mener jeg det at det ikke sees forbi utfordringene jeg kom med for 12 år siden.) 

 

Anonymkode: 7146f...b28

Angående nav så skriver gjerne behandleren kun om utfordringene og legger vekt på hva du ikke kan fordi Nav kan være vanskelig i forhold til feks å innvilge ufør hvis de leser noe i dokumentasjonen som kan tilsi at du ikke trenger det. Altså er det for å hjelpe deg å sikre økonomisk trygghet. 

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å lese min journal, men ser det bare er de som tilhører Helse Vest og Helse Nord som kan lese sine på nett enda. Noen som har fått informasjon om når vi på østlandet får denne tilgjengeligheten? Evt. hvordan ellers jeg kan få lest den?

Anonymkode: 6a789...e0a

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og får lest min på nett

Anonymkode: 9656e...f66

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bor i Oslo og får lest min på nett

Anonymkode: 9656e...f66

Hvor?

Anonymkode: 6a789...e0a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvor?

Anonymkode: 6a789...e0a

Minjournal.no

Anonymkode: 9656e...f66