AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #1 Skrevet 7. november 2018 Vil ikke gjøre dette til et veldig langt innlegg, men går til psykolog fordi jeg har blitt deprimert og gleder meg ikke over noe. Jeg har et svart syn på livet rett og slett, og jeg føler meg veldig alene om hvordan jeg ser på ting! Jeg er så dritt lei av å følge "de fleste"s regel. Men jeg ble litt overrasket da jeg snakket om kjærlighetslivet mitt og hvordan jeg blir. Hun sa at det er veldig typisk aspergers. Og nå bgynner jeg å tro at jeg kanskje bare må leve sånn... noen med as som kjenner se igjen? I følelsen avå være fanget, alltid bli innhentet av dårlige følelser. At andre blir prioritert før deg. At folk mister interessen for deg. At den du forelsker deg i alltid begynner å prioritere andre. At du er den litt dumme/barnalige som må holdes skjult. Den som ikke er sett på som spesielt smart? Anonymkode: 6ec30...557
AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #2 Skrevet 7. november 2018 Nei, egentlig ikke. Jeg er lykkelig gift, har gode venner, blir sett på som intelligent (er også det, har tatt flere IQ-tester) og har det generelt veldig bra. Er heller ikke barnslig. Anonymkode: f1e7c...e4e
AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #3 Skrevet 7. november 2018 Jeg kjenner meg igjen i det du sier og jeg har ikke asberger. Er bare skadet. Anonymkode: 4a684...c69
Sparkling_Pink Skrevet 7. november 2018 #4 Skrevet 7. november 2018 Jeg greier ikke se sammenhengen mellom hva som er henvist til fra psykologens side som typpisk asbergers og de beskrevne følelsesmessige og relasjonsmessige problemene. Jeg tror det kan ha oppstått en eller annen missforståelse mellom hvordan TS har tolket psykologen og hva slags intensjoner psykologen har hatt. Å konludere at en "bare må leve sånn... " er en tanke som jeg tror hører hjemme i svartsynet som er her og nå, og ikke hvordan fremtida kan bli. Depresjonen bør bli behanldet først, deretter ser en hva som er "igjen" av bakenforliggende utfordringer og funksjons - forstyrrelser. Finnes mange med asbergers som har kjærest, og hele diagnosen fordrer høyt funksjonsnivå i motsettning til autisme. Asbergers vil derfor oftere passe inn i kategorien "intentligent" enn at beskrivelsen "dum" passer. 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #5 Skrevet 7. november 2018 1 minutt siden, Sparkling_Pink skrev: Jeg greier ikke se sammenhengen mellom hva som er henvist til fra psykologens side som typpisk asbergers og de beskrevne følelsesmessige og relasjonsmessige problemene. Jeg tror det kan ha oppstått en eller annen missforståelse mellom hvordan TS har tolket psykologen og hva slags intensjoner psykologen har hatt. Å konludere at en "bare må leve sånn... " er en tanke som jeg tror hører hjemme i svartsynet som er her og nå, og ikke hvordan fremtida kan bli. Depresjonen bør bli behanldet først, deretter ser en hva som er "igjen" av bakenforliggende utfordringer og funksjons - forstyrrelser. Finnes mange med asbergers som har kjærest, og hele diagnosen fordrer høyt funksjonsnivå i motsettning til autisme. Asbergers vil derfor oftere passe inn i kategorien "intentligent" enn at beskrivelsen "dum" passer. Du vet asberger og autisme er akkuratt det samme. Det er bare litt ulike spekteret på diagnosen. Anonymkode: 7daa9...126 1
Sparkling_Pink Skrevet 7. november 2018 #6 Skrevet 7. november 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du vet asberger og autisme er akkuratt det samme. Det er bare litt ulike spekteret på diagnosen. Anonymkode: 7daa9...126 Jeg er klar over at det er et spekter hvor det er en del egenskaper som er normalfordelt i befolkninga og at en har en oppfattelse av at "det er akkurat det samme", og derfor i dag bruker begrepene om en annen. Jeg føler det er å miste fokuset på funksjonsnivået til mennesker å blande asbergers og autisme sammen. En med asbergers er ikke lik en annen med asbergers, en med autisme er ikke lik en annen med autisme. De har fellestrekk, ja, men er like ulike og unike som alle andre. Funskjonsutfordringer til permanente funksjonsnedsettelser er det som både gjør livene til folk utfordrende og som bør være det som utløser rettigheter og tilpassninger i det sosiale fellesskapet. For TS del, er depresjonen det første å få gjort noe med, hva som er utløsende for depresjonen vet vi ikke noe om. Om TS er nevroutypisk er dette noe h*n har levd med hele livet, men om h*n er nevrotypisk er det også en kjent del av depresjon å ta ting i værste mening midt inne i svartsynet.
AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #7 Skrevet 7. november 2018 30 minutter siden, Sparkling_Pink skrev: Jeg er klar over at det er et spekter hvor det er en del egenskaper som er normalfordelt i befolkninga og at en har en oppfattelse av at "det er akkurat det samme", og derfor i dag bruker begrepene om en annen. Jeg føler det er å miste fokuset på funksjonsnivået til mennesker å blande asbergers og autisme sammen. En med asbergers er ikke lik en annen med asbergers, en med autisme er ikke lik en annen med autisme. De har fellestrekk, ja, men er like ulike og unike som alle andre. Funskjonsutfordringer til permanente funksjonsnedsettelser er det som både gjør livene til folk utfordrende og som bør være det som utløser rettigheter og tilpassninger i det sosiale fellesskapet. For TS del, er depresjonen det første å få gjort noe med, hva som er utløsende for depresjonen vet vi ikke noe om. Om TS er nevroutypisk er dette noe h*n har levd med hele livet, men om h*n er nevrotypisk er det også en kjent del av depresjon å ta ting i værste mening midt inne i svartsynet. Asberger forsvinner som diagnose snart. Altså jeg skjønner det er vondt for en å få diagnosen autist ikke asberger. For da føles det ikke så håpløst ut. Det høres bedre og du føler at du klarer deg bedre som asberger enn en autist. ( ingen autister er som rainman ) Men mitt barn er autist. Høytfungerne . Ikke asberger. Klare seg helt fint selv skole og jobber . Har visse ting som følger med. Som vansklighete med valg og det sosiale. Men er jo ikke dum og lærer. Mange tror at diagnosen er asberger men nei diagnosen er autisme . Så asberger er en av spektrene u en autist diagnose. Men den skal nå fases ut. Noe er vel ikke alle føler seg vel i en diagnose oppkalt etter en nasi. Anonymkode: 7daa9...126 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2018 #8 Skrevet 7. november 2018 Nei jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har aldri hatt kjæreste, ikke eng gang i nærheten. Men jeg ønsker ikke kjæreste heller. Snart blir jeg bortført av romvesener og da får jeg heller barn med en alien. Like barn leker best osv.. Anonymkode: 44b16...5bb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå