Sorgreaksjoner lenge etter dødsfall?

[AnonymBruker]

Lurer på om flere har det som meg? Moren min i 60årene døde av kreft for 8 mnd siden. Det var ventet, trist når hun døde, men på mange måter ble livet fort normalt igjen. Nå, 8 mnd senere har jeg begynt å bli veldig tiltaksløs. Det kan gå en hel dag uten at jeg tenker over at hun er død, likevel sliter jeg med å sette igang med noe, vil helst gjøre ingenting. Jeg kan også finne på å plutselig begynne å gråte, uten at det er noe som trigger det. Er dette normalt? Selv så lenge etterpå? Har du søkt hjelp for det/funnet noen å prate med? Hva har hjulpet? 

Anonymkode: 375fa...15d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Lurer på om flere har det som meg? Moren min i 60årene døde av kreft for 8 mnd siden. Det var ventet, trist når hun døde, men på mange måter ble livet fort normalt igjen. Nå, 8 mnd senere har jeg begynt å bli veldig tiltaksløs. Det kan gå en hel dag uten at jeg tenker over at hun er død, likevel sliter jeg med å sette igang med noe, vil helst gjøre ingenting. Jeg kan også finne på å plutselig begynne å gråte, uten at det er noe som trigger det. Er dette normalt? Selv så lenge etterpå? Har du søkt hjelp for det/funnet noen å prate med? Hva har hjulpet? 

Anonymkode: 375fa...15d

Er du såpass preget etter fire måneder kalles det komplisert sorg. Kanskje du trenger en psykolog som kan hjelpe deg videre? Fikk du bearbeidet sorgen ordentlig når det skjedde? Har du hatt noen rundt deg som lytter og støtter deg? Har det oppstått problemer etterpå som f.eks arvekonflikt eller noe annet som gjør at sorgen kan strekkes ut? 

Anonymkode: de266...ead

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Er du såpass preget etter fire måneder kalles det komplisert sorg. Kanskje du trenger en psykolog som kan hjelpe deg videre? Fikk du bearbeidet sorgen ordentlig når det skjedde? Har du hatt noen rundt deg som lytter og støtter deg? Har det oppstått problemer etterpå som f.eks arvekonflikt eller noe annet som gjør at sorgen kan strekkes ut? 

Anonymkode: de266...ead

Etter 4 måneder? 4 måneder er kort tid om det var en person som stod veldig nær. 

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen om jeg var deg TS. Føler med deg, virkelig. Det må være helt grusomt det du har gått gjennom😞

Klem

[AnonymBruker]

Psykolog? Er ikke det litt i overkant? 

Anonymkode: 375fa...15d

[Missyme2]

Syns ikke 4 måneder er lang tid når det snakk om nære relasjoner. Føler med deg, Ts ❤️

Endret 6. november 2018 av Missyme2

[TheGirlWhoWaited]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Lurer på om flere har det som meg? Moren min i 60årene døde av kreft for 8 mnd siden. Det var ventet, trist når hun døde, men på mange måter ble livet fort normalt igjen. Nå, 8 mnd senere har jeg begynt å bli veldig tiltaksløs. Det kan gå en hel dag uten at jeg tenker over at hun er død, likevel sliter jeg med å sette igang med noe, vil helst gjøre ingenting. Jeg kan også finne på å plutselig begynne å gråte, uten at det er noe som trigger det. Er dette normalt? Selv så lenge etterpå? Har du søkt hjelp for det/funnet noen å prate med? Hva har hjulpet? 

Anonymkode: 375fa...15d

Jeg har opplevd egentlig akkurat det samme som deg, mamma døde for noen måneder siden - forventet og av kreft. Når det skjedde var det en ren lettelse da den siste tiden hennes var veldig smertefull og plagsom for henne og oss. Da kom lettelsen først og fremst. Så skulle jo begravelsen organiseres, dødsbo og salg og diverse annet som må gjøres etter et dødsfall...
Men så blir alt dette til slutt fikset og ferdig - man har ikke mer å gjøre i forbindelse med dette og nå har sorgreaksjonen min startet skikkelig, nå har det gått så lang tid at jeg virkelig forstår at hun er borte - for alltid og det er kjempetungt. 

Foreløpig lar jeg det bare ta den tiden det tar, jeg regner det som normalt enda - men jeg (og du) må vurdere kontakt med fastlegen hvis dette begynner å gå ut over hverdagen og forpliktelser vi har - da trenger vi nok mer hjelp enn bare det tiden kan gi. 

Send meg gjerne PM hvis du ønsker, ser ut som om vi er i eksakt samme situasjon med samme forløp først...

[AnonymBruker]

Mistet mitt søsken for fem år siden i selvmord. Sørger fortsatt. Ødela akkurat forholdet mitt pga at jeg ikke takler nære relasjoner , er så redd for å miste de. Kontrollerende og usikkerhet preger meg. 

Anonymkode: b8b07...5c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mistet mitt søsken for fem år siden i selvmord. Sørger fortsatt. Ødela akkurat forholdet mitt pga at jeg ikke takler nære relasjoner , er så redd for å miste de. Kontrollerende og usikkerhet preger meg. 

Anonymkode: b8b07...5c6

Ta vare på deg selv og få hjelp 💕💕💕

Anonymkode: 4384c...66e

[TheGirlWhoWaited]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Mistet mitt søsken for fem år siden i selvmord. Sørger fortsatt. Ødela akkurat forholdet mitt pga at jeg ikke takler nære relasjoner , er så redd for å miste de. Kontrollerende og usikkerhet preger meg. 

Anonymkode: b8b07...5c6

Men da har det blitt sykelig og en diagnose som går mye lenger enn sorgen. Hadde du noen psykiske problemer før han døde? Får du hjelp?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, TheGirlWhoWaited skrev:

 

Men da har det blitt sykelig og en diagnose som går mye lenger enn sorgen. Hadde du noen psykiske problemer før han døde? Får du hjelp?

Fikk ikke særlig hjelp da det skjedde jeg bare isolerte meg. Etter det har det vært flere katastrofer å håndtere. 

Ja jeg har fått en sykelig angst for å miste de nær meg. 

Men det er kanskje ikke for sent å ta tak i det nå. 

Anonymkode: b8b07...5c6

[TheGirlWhoWaited]

Just now, AnonymBruker said:

 

Fikk ikke særlig hjelp da det skjedde jeg bare isolerte meg. Etter det har det vært flere katastrofer å håndtere. 

Ja jeg har fått en sykelig angst for å miste de nær meg. 

Men det er kanskje ikke for sent å ta tak i det nå. 

Anonymkode: b8b07...5c6

Det er aldri for sent å ta tak i - begynn med å bestille deg en time hos fastlegen, du kan da ikke leve slik resten av livet, kjære deg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, TheGirlWhoWaited skrev:

 

Det er aldri for sent å ta tak i - begynn med å bestille deg en time hos fastlegen, du kan da ikke leve slik resten av livet, kjære deg.

Ødela akkurat forholdet mitt. Mannen orket ikke min usikkerhet lenger. Forståelig. Sliten av meg selv. 

Anonymkode: b8b07...5c6

[TheGirlWhoWaited]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Ødela akkurat forholdet mitt. Mannen orket ikke min usikkerhet lenger. Forståelig. Sliten av meg selv. 

Anonymkode: b8b07...5c6

Så bestill en time hos fastlegen allerede i morgen.

[AnonymBruker]

10 timer siden, TheGirlWhoWaited skrev:

 

Så bestill en time hos fastlegen allerede i morgen.

Takk

Anonymkode: b8b07...5c6

[AnonymBruker]

Min farmor døde for snart 1,5 år siden. Jeg kan fremdeles sette meg ned i krampegråt og kan sjeldent prate om henne uten at tårene renner. De begynte å renne nå som jeg skrev dette også. Regner med det går over en dag til slutt ...

Anonymkode: 1c37e...1ec

[AnonymBruker]

Jeg reagerte ikke på min mormors død før etter 8 mnd. Men med det mener jeg ingen reaksjon i det hele tatt. Gråt på kommando der det var krevd av meg, men følte ellers ingenting. Men etter 8-9 mnd kom sorgen for fullt. 

Noen reagerer bare litt, ehm, merkelig! 

Anonymkode: adc45...687

[FrankDrebin]

Ikke unormalt at sorgen plutselig treffer deg midt i trynet en lang stund etter dødsfall.