Andres problemer er irriterende.

[AnonymBruker]

Ikke fordi jeg liker at folk har det vondt, men fordi jeg lider av depresjon og ser at ting jeg er deppa for egentlig er luksusproblemer i forhold til hva mange andre opplever. Og så er det folk som har vært gjennom det samme som meg, og kanskje hakket verre, som sier at det er normalt, man overlever osv.

jeg får dårlig samvittighet rett og slett. Og føler at jeg heller ikke kan uttrykke følelsene mine, for de "irriterende" menneskene har vært der før meg og "vet det går bra". 

Anonymkode: d9d0f...29a

[AnonymBruker]

Jeg blir også irritert når folk klager over noe smått og jeg vet at det jeg går gjennom er betraktelig verre enn at det regner ute.

Anonymkode: 338c1...3d1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg blir også irritert når folk klager over noe smått og jeg vet at det jeg går gjennom er betraktelig verre enn at det regner ute.

Anonymkode: 338c1...3d1

Ok  det var nok ikke helt det jeg mente. Jeg mener at jeg egentlig skjønner at mine problemer ikke er noe viktigere enn andres. Egentlig. Det er folk som får kreft, det er folk som mister ungene sine. Men så sitter jeg og prøver å se meningen med livet, se frem i tiden og tenker på en mann .. hallo? dette er jo egentlig bare luksusproblemer? 
Jeg er ulykkelig betatt av denne mannen, men det er da flust av damer som har hatt kjærlighetssorg før, og til og med opplevd utroskap, avvisning, blitt dumpet som gravide. Og her er jeg, ikke engang sagt til fyren hva jeg føler .

Anonymkode: d9d0f...29a

[AnonymBruker]

Jeg tror vi ofte har en tendens til å bagatellisere andres problemer og følelser. Noen ganger er det kanskje for å hjelpe. Man sier ting som at "jeg har også opplevd det der og det gikk helt fint" eller "du har jo sånn og sånn, der er du heldig, fokusér på det", og så håper de at det skal bidra til å dempe de vonde følelsene. Men ofte trenger man bare at noen lytter.

Jeg syns ikke det er noe rart at du blir irritert når noen ikke tar din opplevelse av ting på alvor. Det er alltids noen som har opplevd noe mer alvorlig, eller har det verre, men har man det vondt så har man det vondt. Det er utrolig hvor effektivt det kan være at noen bare prøver å forstå, og sier "det høres vondt ut!". Og det er godt når noen faktisk tar seg tid til å høre litt mer. Hva er det med denne mannen? Hva er det egentlig som gjør vondt?

Håper du har noen rundt deg som er villige til å lytte litt mer. Jeg tenker det er da man får virkelig gode vennskap.

Anonymkode: 65532...00a

[AnonymBruker]

Forskjellen på deg og de andre er at du er psykisk syk, og du bør ikke ha dårlig samvittighet for at du er syk. Fokuser på deg selv og behandlingen din i stedet for å fokusere på andre mennesker. 

Anonymkode: 74834...b00

[AnonymBruker]

Takk til dere som tok dere tid til å svare her. 

Men jeg vil gi et annet eksempel på ting. Jeg unner som sagt ikke folk å ha det vondt. Men når det kommer til kjærligheten da, så legger jeg merke til i mange tråder her, at mange kvinner ikke vil at det skal gå bra for andre. Synes de fleste her sitter og støtter hverandre i bitterheten til hverandre, over hvor fæle menn er, og disse kvinnene mener de har skjønt det fordi de blir behandlet som dritt hele tiden. Noe de tydeligvis ikke vil høre er at det kanskje kan være noe med DERES væremåte også. For jeg tror ingen bare ble kastet en forbannelse over slik at menn blir jævlige mot dem. Slike ting skjer bare i eventyr. 
Men jeg har innrømmet at jeg aldri har hatt problemer med menn, for å påpeke at man kan faktisk ha gode erfaringer også. men da blir de på en måte aggressive og skriver "vent og se" . fordi de sterkt ønsker at det også skal skje meg virker det som . 
Og det er da jeg blir irritert på dem, fordi de ikke klarte å ha bedre erfaringer 😛 

Anonymkode: d9d0f...29a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som tok dere tid til å svare her. 

Men jeg vil gi et annet eksempel på ting. Jeg unner som sagt ikke folk å ha det vondt. Men når det kommer til kjærligheten da, så legger jeg merke til i mange tråder her, at mange kvinner ikke vil at det skal gå bra for andre. Synes de fleste her sitter og støtter hverandre i bitterheten til hverandre, over hvor fæle menn er, og disse kvinnene mener de har skjønt det fordi de blir behandlet som dritt hele tiden. Noe de tydeligvis ikke vil høre er at det kanskje kan være noe med DERES væremåte også. For jeg tror ingen bare ble kastet en forbannelse over slik at menn blir jævlige mot dem. Slike ting skjer bare i eventyr. 
Men jeg har innrømmet at jeg aldri har hatt problemer med menn, for å påpeke at man kan faktisk ha gode erfaringer også. men da blir de på en måte aggressive og skriver "vent og se" . fordi de sterkt ønsker at det også skal skje meg virker det som . 
Og det er da jeg blir irritert på dem, fordi de ikke klarte å ha bedre erfaringer 😛 

Anonymkode: d9d0f...29a

Vel. Forskning viser jo at kvinner som havner i psykisk og fysisk voldelige forhold ofte havner i slike forhold flere ganger. Forskning viser også at personer som utøver psykisk og fysisk vold faktisk har en væremåte som tiltrekker disse kvinnene (eller menn) som har egenskaper og ballast som gjør dem til lette offer. 

For min del har oppvekst og miljø ført til at jeg er sterkt preget av flink pikesyndromet, jeg er alt for snill, alt for tilgivende og alt for dårlig å sette grenser for meg selv. Det er ikke noe galt jeg har gjort mot mine ekser som har ført til at de har mishandlet meg. Det er de og bare de som skal ta ansvar for hvordan de har vært. Jeg har vært veldig omsorgsfull og snill. Jeg har forsøkt å sette grenser og stå opp for meg selv, men jeg har gradvis blitt lurt tilbake og brutt helt ned.

Å havne i psykopatens klør skjer før en egentlig har skjønt hva slags person det er. Å komme seg ut er fryktelig vanskelig. Jeg var mange år i det ene forholdet. Helt ødelagt da jeg kom meg ut. Det andre forholdet var jeg bare 4-5 uker i, men jeg holdt på å miste livet på veien. 

 

Anonymkode: 26c71...dfd

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Forskning viser jo at kvinner som havner i psykisk og fysisk voldelige forhold ofte havner i slike forhold flere ganger. Forskning viser også at personer som utøver psykisk og fysisk vold faktisk har en væremåte som tiltrekker disse kvinnene (eller menn) som har egenskaper og ballast som gjør dem til lette offer. 

For min del har oppvekst og miljø ført til at jeg er sterkt preget av flink pikesyndromet, jeg er alt for snill, alt for tilgivende og alt for dårlig å sette grenser for meg selv. Det er ikke noe galt jeg har gjort mot mine ekser som har ført til at de har mishandlet meg. Det er de og bare de som skal ta ansvar for hvordan de har vært. Jeg har vært veldig omsorgsfull og snill. Jeg har forsøkt å sette grenser og stå opp for meg selv, men jeg har gradvis blitt lurt tilbake og brutt helt ned.

Å havne i psykopatens klør skjer før en egentlig har skjønt hva slags person det er. Å komme seg ut er fryktelig vanskelig. Jeg var mange år i det ene forholdet. Helt ødelagt da jeg kom meg ut. Det andre forholdet var jeg bare 4-5 uker i, men jeg holdt på å miste livet på veien. 

 

Anonymkode: 26c71...dfd

ja, men nå handlet ikke dette egentlig om hvem som havner i psykopatens klør. Det handler om at jeg blir irrtert på at andre har dårlige erfaringer. fordi da fører det til at andre mister litt troen også. hvis du skjønner  

Anonymkode: d9d0f...29a

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja, men nå handlet ikke dette egentlig om hvem som havner i psykopatens klør. Det handler om at jeg blir irrtert på at andre har dårlige erfaringer. fordi da fører det til at andre mister litt troen også. hvis du skjønner  

Anonymkode: d9d0f...29a

Vel, men alle har dårlige erfaringer av noe slag.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, O.G. skrev:

Vel, men alle har dårlige erfaringer av noe slag.

Det har vi. Men jeg går ikke rundt og dramatiserer og sier "ikke gjør det!!" "kom deg vekk!!" bare fordi JEG har dårlig erfaring med noe eller noen. 
Er det noen jeg vet er virkelig virkelig farlig så kan jeg jo advare, dersom den jeg skal advare er noen jeg føler er til å stole på og jordnær, og ikke noen som roter seg bort i slik gang på gang. 
Jeg fraråder også folk å bruke rusmidler for å dempe tristhet, men jeg gidder ikke å lage noe drama av det. 
Jeg synes bare det er så frekt å si til andre hva de SKAL gjøre, fordi det gikk galt for DEM. Har de høye tanker om seg selv? Siden ikke DE lykkes så gjør ingen andre?

Anonymkode: d9d0f...29a

[AnonymBruker]

Hææææ.....denne tråden er jo helt usammenhengende!

Anonymkode: d0d52...8b9

[Gjest O.G.]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vi. Men jeg går ikke rundt og dramatiserer og sier "ikke gjør det!!" "kom deg vekk!!" bare fordi JEG har dårlig erfaring med noe eller noen. 
Er det noen jeg vet er virkelig virkelig farlig så kan jeg jo advare, dersom den jeg skal advare er noen jeg føler er til å stole på og jordnær, og ikke noen som roter seg bort i slik gang på gang. 
Jeg fraråder også folk å bruke rusmidler for å dempe tristhet, men jeg gidder ikke å lage noe drama av det. 
Jeg synes bare det er så frekt å si til andre hva de SKAL gjøre, fordi det gikk galt for DEM. Har de høye tanker om seg selv? Siden ikke DE lykkes så gjør ingen andre?

Anonymkode: d9d0f...29a

Så du mener folk skal la andre dykke lengre og lengre ned i skiten uten å si noe?

[AnonymBruker]

Depresjonen gjør deg irritabel og sur, det at du irriterer deg er et symptom på deprsjonen din. Så kan du jo bestemme selv hvor mye depresjonen skal diktere hvordan du ser på og behandler andre mennesker. 

Anonymkode: 7372f...2ab

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er irriterende når folk gir bastante råd basert på eget liv og egne erfaringer. Ikke fordi jeg tenker de har høye tanker om seg selv, men jeg tror de er fanget i sin egen oppfatning uten å klare å se nyanser og alternativer. Ikke med vilje antageligvis, det er ofte vel et resultat av det livet de har levd fra barndommen av. Men like fullt blir jeg litt irritert.

Anonymkode: 65532...00a

[AnonymBruker]

18 timer siden, O.G. skrev:

Så du mener folk skal la andre dykke lengre og lengre ned i skiten uten å si noe?

Kommer jo an på hva det er. Er det noe du vet vil gå galt så kan en si noe. Nekt gjerne noen å fyllekjøre selv om de selv tror "det skjer ikke meg" eller om noen blir sammen med noen som er farlig.. 

men nå mente jeg situasjoner som ikke er like for alle. Der for snakker om folk de ikke har aett en gang, men likevel gir rådene sine.

Anonymkode: d9d0f...29a

[AnonymBruker]

For eksempel så synes ikke jeg at jeg kan ha kjærlighetssorg/være ulykkelig forelsket, fordi så mange andre har vært der før og det er liksok ikke noe "spesielt" "nytt" osv 😛 

Anonymkode: d9d0f...29a

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer jo an på hva det er. Er det noe du vet vil gå galt så kan en si noe. Nekt gjerne noen å fyllekjøre selv om de selv tror "det skjer ikke meg" eller om noen blir sammen med noen som er farlig.. 

men nå mente jeg situasjoner som ikke er like for alle. Der for snakker om folk de ikke har aett en gang, men likevel gir rådene sine.

Anonymkode: d9d0f...29a

Vel, men hvis noen klager så må jo folk få si hva de mener.

[AnonymBruker]

På 10.11.2018 den 8.09, O.G. skrev:

Vel, men hvis noen klager så må jo folk få si hva de mener.

Ja, folk må få si meninger når de får et spørsmål. Eller noen klager.

Men det jeg mener, er at ens eget problem er egentlig så lite, fordi det er veldig mange andre som også sliter. Og at det dermed er egoistisk å være sint, nedstemt og trist pga ting som angår en selv. 
Jeg tenker ikke at det er andre sin feil at jeg er deprimert.
Men jeg irriterer meg bare over andre når de har lignende problemer, nettopp fordi det er like ubetydelig for min del. Skjønner dere hvor jeg vil?
Og jeg mener heller ikke at jeg er verdens viktigste person 😛 Men for eksempel da, for 10 år siden da jeg var tenåring, var jeg så håpløst forelsket i en som jeg liksom aldri fikk noen forklaring fra. På hva han egentlig ville. Og jeg var konstant sur. Så sa mamma "tror du du er den eneste som sitter med disse følelsene?" . Og det er så mange slike eksempler. Hvis jeg tenker karriere da, og må kanskje gi slipp pga psykisk sykdom, så blir det samme tankene for meg. "Jeg er ikke den eneste som er deprimert, og ikke den eneste som må gi slipp på psykdommen". Mange som skriver at de aldri trodde det skulle ramme dem, men så gjør det det. 
Og da tenker jeg at dette kanskje gjelder meg også. 

Anonymkode: d9d0f...29a

[Gjest O.G.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, folk må få si meninger når de får et spørsmål. Eller noen klager.

Men det jeg mener, er at ens eget problem er egentlig så lite, fordi det er veldig mange andre som også sliter. Og at det dermed er egoistisk å være sint, nedstemt og trist pga ting som angår en selv. 
Jeg tenker ikke at det er andre sin feil at jeg er deprimert.
Men jeg irriterer meg bare over andre når de har lignende problemer, nettopp fordi det er like ubetydelig for min del. Skjønner dere hvor jeg vil?
. 

Anonymkode: d9d0f...29a

Jeg skjønner deg sånn at hvis folk har lignende problemer som deg, så skal de likevel konsentrere seg om deg og dine problemer. Hjelpe og støtte deg, før seg selv. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg mener heller ikke at jeg er verdens viktigste person 😛 Men for eksempel da, for 10 år siden da jeg var tenåring, var jeg så håpløst forelsket i en som jeg liksom aldri fikk noen forklaring fra. På hva han egentlig ville. Og jeg var konstant sur. Så sa mamma "tror du du er den eneste som sitter med disse følelsene?" . Og det er så mange slike eksempler. Hvis jeg tenker karriere da, og må kanskje gi slipp pga psykisk sykdom, så blir det samme tankene for meg. "Jeg er ikke den eneste som er deprimert, og ikke den eneste som må gi slipp på psykdommen". Mange som skriver at de aldri trodde det skulle ramme dem, men så gjør det det. 
Og da tenker jeg at dette kanskje gjelder meg også. 

Anonymkode: d9d0f...29a

Der bekreftet du det jeg skrev over.