Stemor og advendtskalender

[AnonymBruker]

9 timer siden, Rotemor skrev:

 

Ja, er det i det hele tatt et team her?

MINE penger, MITT barn, MINE tradisjoner..

Kunne ikke flat meg inn å ekskludere et familiemedlem pga gjerrighet. «Dårlig råd» blir tull. Men far er selvsagt gjerrig selv. Men dere skulle snakket om dette før du handlet til DITT barn.

Dette

Anonymkode: 3fb4b...e53

[Gjest Dævendøtte]

9 timer siden, EvaLena skrev:

 

Hva kaller du det å kjøpe en kulere gave til eget barn da? Hva hvis alle barna skal feire jul sammen?

For meg så høres det ut som forskjellsbehandling også.

Er forskjell på en julekalender som åpnes daglig og en julegave. Selv har jeg alltid gitt mye dyrere gaver til min datter enn mine bonusbarn, noe jeg aldri har hatt dårlig samvittighet for. 

Problemet her er faren til den andre ungen. 

[AnonymBruker]

Mitt stebarn var hos oss 40%, men selvsagt har jeg laget adventskalender til han siden vi fikk vårt første barn. Jeg leverte adventskalenderen til hans mor og han tok den med seg til oss når han var hos oss. Han har i tillegg en eldre bror hos mor som jeg laget kalender til helt til han flyttet ut. Dette tok jeg selvsagt meg råd til! De siste årene har ingen av barna fått slike kalendere, men vi har aktivitetskalender til våre fellesbarn hvor jeg har tilbudt stebarnet å bli med. Han er nå 19 år, så "pepperkakebaking" i kalendergaver hadde kan gjerne ikke blitt med på. Han får Flaxlodd-kalender, som han ønsket selv

Anonymkode: 48fa3...936

[AnonymBruker]

Makan... dere er en familie nå, det skal ikke gjøre forskjell på mine/dine/ våre barn. Barn er barn uansett kor mye tid de tilbringer under deres felles tak. 

Lag nå den kalenderen til stebarnet ditt og gå foran med godt eksempel!

I fjor lagde jeg pakkekalender til kjæresten min sine tre unger da han brukte alle pengene sine på rettsak for å prøve å få mer samvær.  

De tre jentene snakker fortsatt om enkelte ting vi gjorde ilag som de fikk i kalendergave.

Det er så mye mer verdt enn penger og ikke minst er det utrolig deilig å føle seg inkludert og som et team. Uansett korsn benevning man har på hverandre.  Ste/bonus/mine/dine/felles... 

Anonymkode: b15de...484

[AnonymBruker]

På 5.11.2018 den 22.40, Khloe P.T skrev:

 

Jeg har lyst til å komme med en kommentar som egentlig hever diskusjonen til et annet nivå.Jeg har lest og deltatt i mange diskusjoner omkring stefamilien og økonomi - og det ser ut til at veldig mange ønsker å ha alt adskilt. Man regner på øret hva den enkelte skal putte i potten for at alt skal bli likt. 

Og når man lever slik da blir forholdene som f.eks det TS beskriver. Hvor i all verden er fellesfølelsen og samholdet i familien?? Jeg har både stebarn og egne barn,og jeg kan virkelig ikke i min villeste fantasi tenke på å kjøpe til kun mine egne. Vi er da alle i  den aller nærmeste familie!

Det er ikke alle som har økonomisk kompetente partnere. Jeg ser at min samboer og jeg har helt forskjellig syn på økonomi. I fjor hadde vi ikke felles økonomi, og han valgte å kjøpe en kalender til sitt barn, jeg laget til mitt. Jeg hadde faktisk ikke råd til å lage til hans, ikke 200 kr engang (vi betalte fortsatt på hver vår bolig). Og mitt barn skulle ikke få oppleve at hans goder forsvant bare fordi vi var en utvidet familie. Nå har vi flyttet inn i felles nytt hus, og har felles økonomi. Jeg kjøper og lager kalender til begge barna. Likevel er det en liten bismak, for min samboer vil på konserter, hockeykamper og kjøper digitale spill. Han bruker MYE penger på seg selv. Og tjener ca halvparten av hva jeg tjener. Jeg betaler altså kalender til alle fra vår felles økonomi, men det jeg egentlig sponser er hans moro. Det svir litt. Fordi han trenger mye penger til seg selv, er det mindre fellesmidler. Jeg tar også tilsvarende til meg selv, men mine penger spares, og skal brukes på ferie for meg og mitt barn. Vi har også felles feriesparing, men den vokser ikke nok, siden han velger å ha mer til privat forbruk, ikke felles. At jeg allerede spytter inn dobbelt så mye som han til fellespotten, betyr ikke at jeg skal bruke mine sparte lommepenger på hans barn. Det får være en grense. Om han vil prioritere barnet sitt, så er det bare å fly på mindre moro og gutteturer selv, så blir det nok penger i den felles feriesparingen, slik at vi kan dra alle sammen. Men med hans prioriteringer, så blir det aldri nok. Enda jeg betaler 2/3 av det uansett. 

Noen ganger må man faktisk være litt prinsippfast. Jeg skulle ønsket min samboer prioriterte barnet sitt mer økonomisk, men det gjør han ikke. Jeg trøster meg med at moren til barnet i hvertfall gjør det. Jeg har ikke tenkt å droppe alt av ferieturer som mitt barn er vant til, fordi min samboer fester bort det han kunne spart og brukt på sitt barn. 

Anonymkode: 6b79e...cee

[AnonymBruker]

På 6.11.2018 den 9.05, AnonymBruker skrev:

 

Er det rart det blir mye snakk om onde stemødre når enkelte ikke en gang klarer å finne muligheter eller vilje for å lage pakkekalender til barn de bor ilag med. 

Anonymkode: b15de...484

Men den BIOLOGISKE faren her er liksom heilt gull??!!

Anonymkode: 4e4c4...1e4

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke alle som har økonomisk kompetente partnere. Jeg ser at min samboer og jeg har helt forskjellig syn på økonomi. I fjor hadde vi ikke felles økonomi, og han valgte å kjøpe en kalender til sitt barn, jeg laget til mitt. Jeg hadde faktisk ikke råd til å lage til hans, ikke 200 kr engang (vi betalte fortsatt på hver vår bolig). Og mitt barn skulle ikke få oppleve at hans goder forsvant bare fordi vi var en utvidet familie. Nå har vi flyttet inn i felles nytt hus, og har felles økonomi. Jeg kjøper og lager kalender til begge barna. Likevel er det en liten bismak, for min samboer vil på konserter, hockeykamper og kjøper digitale spill. Han bruker MYE penger på seg selv. Og tjener ca halvparten av hva jeg tjener. Jeg betaler altså kalender til alle fra vår felles økonomi, men det jeg egentlig sponser er hans moro. Det svir litt. Fordi han trenger mye penger til seg selv, er det mindre fellesmidler. Jeg tar også tilsvarende til meg selv, men mine penger spares, og skal brukes på ferie for meg og mitt barn. Vi har også felles feriesparing, men den vokser ikke nok, siden han velger å ha mer til privat forbruk, ikke felles. At jeg allerede spytter inn dobbelt så mye som han til fellespotten, betyr ikke at jeg skal bruke mine sparte lommepenger på hans barn. Det får være en grense. Om han vil prioritere barnet sitt, så er det bare å fly på mindre moro og gutteturer selv, så blir det nok penger i den felles feriesparingen, slik at vi kan dra alle sammen. Men med hans prioriteringer, så blir det aldri nok. Enda jeg betaler 2/3 av det uansett. 

Noen ganger må man faktisk være litt prinsippfast. Jeg skulle ønsket min samboer prioriterte barnet sitt mer økonomisk, men det gjør han ikke. Jeg trøster meg med at moren til barnet i hvertfall gjør det. Jeg har ikke tenkt å droppe alt av ferieturer som mitt barn er vant til, fordi min samboer fester bort det han kunne spart og brukt på sitt barn. 

Anonymkode: 6b79e...cee

Hvordan kan du respektere en slik mann?

Anonymkode: 5f77b...5ee

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men den BIOLOGISKE faren her er liksom heilt gull??!!

Anonymkode: 4e4c4...1e4

Absolutt ikke!  Men det burde gå ann å gå foran med godt eksempel foran faren og iblant må man faktisk velge å ta en kamp for noen andre enn sitt og "sine".

Anonymkode: b15de...484

[AnonymBruker]

Jeg er veldig nøye med hvordan jeg bruker pengene mine... Jeg er alene med ett barn og må passe på meg selv, barnet mitt, og hjemmet vårt... Så langt så har ikke denne samboeren bevist så mye for meg, og om han ikke forandrer seg så ender det nok med at han og de tre barna hans må flytte ut. Jeg kommer ikke til å risikere sparekonto og julebudsjett fordi han er gniten. beklager. og ja! det er utrolig synd for de tre barna hans.. De er fine barn!

Anonymkode: 6d683...1df

[Khloe P.T]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke alle som har økonomisk kompetente partnere. Jeg ser at min samboer og jeg har helt forskjellig syn på økonomi. I fjor hadde vi ikke felles økonomi, og han valgte å kjøpe en kalender til sitt barn, jeg laget til mitt. Jeg hadde faktisk ikke råd til å lage til hans, ikke 200 kr engang (vi betalte fortsatt på hver vår bolig). Og mitt barn skulle ikke få oppleve at hans goder forsvant bare fordi vi var en utvidet familie. Nå har vi flyttet inn i felles nytt hus, og har felles økonomi. Jeg kjøper og lager kalender til begge barna. Likevel er det en liten bismak, for min samboer vil på konserter, hockeykamper og kjøper digitale spill. Han bruker MYE penger på seg selv. Og tjener ca halvparten av hva jeg tjener. Jeg betaler altså kalender til alle fra vår felles økonomi, men det jeg egentlig sponser er hans moro. Det svir litt. Fordi han trenger mye penger til seg selv, er det mindre fellesmidler. Jeg tar også tilsvarende til meg selv, men mine penger spares, og skal brukes på ferie for meg og mitt barn. Vi har også felles feriesparing, men den vokser ikke nok, siden han velger å ha mer til privat forbruk, ikke felles. At jeg allerede spytter inn dobbelt så mye som han til fellespotten, betyr ikke at jeg skal bruke mine sparte lommepenger på hans barn. Det får være en grense. Om han vil prioritere barnet sitt, så er det bare å fly på mindre moro og gutteturer selv, så blir det nok penger i den felles feriesparingen, slik at vi kan dra alle sammen. Men med hans prioriteringer, så blir det aldri nok. Enda jeg betaler 2/3 av det uansett. 

Noen ganger må man faktisk være litt prinsippfast. Jeg skulle ønsket min samboer prioriterte barnet sitt mer økonomisk, men det gjør han ikke. Jeg trøster meg med at moren til barnet i hvertfall gjør det. Jeg har ikke tenkt å droppe alt av ferieturer som mitt barn er vant til, fordi min samboer fester bort det han kunne spart og brukt på sitt barn. 

Anonymkode: 6b79e...cee

Jeg vet ikke hvordan du tenker, men jeg ville ikke vært i et forhold der partneren min tenker mer på seg selv enn fellesskapet. Slik jeg ser det er det et valg DU tar. 

[xinnia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke alle som har økonomisk kompetente partnere. Jeg ser at min samboer og jeg har helt forskjellig syn på økonomi. I fjor hadde vi ikke felles økonomi, og han valgte å kjøpe en kalender til sitt barn, jeg laget til mitt. Jeg hadde faktisk ikke råd til å lage til hans, ikke 200 kr engang (vi betalte fortsatt på hver vår bolig). Og mitt barn skulle ikke få oppleve at hans goder forsvant bare fordi vi var en utvidet familie. Nå har vi flyttet inn i felles nytt hus, og har felles økonomi. Jeg kjøper og lager kalender til begge barna. Likevel er det en liten bismak, for min samboer vil på konserter, hockeykamper og kjøper digitale spill. Han bruker MYE penger på seg selv. Og tjener ca halvparten av hva jeg tjener. Jeg betaler altså kalender til alle fra vår felles økonomi, men det jeg egentlig sponser er hans moro. Det svir litt. Fordi han trenger mye penger til seg selv, er det mindre fellesmidler. Jeg tar også tilsvarende til meg selv, men mine penger spares, og skal brukes på ferie for meg og mitt barn. Vi har også felles feriesparing, men den vokser ikke nok, siden han velger å ha mer til privat forbruk, ikke felles. At jeg allerede spytter inn dobbelt så mye som han til fellespotten, betyr ikke at jeg skal bruke mine sparte lommepenger på hans barn. Det får være en grense. Om han vil prioritere barnet sitt, så er det bare å fly på mindre moro og gutteturer selv, så blir det nok penger i den felles feriesparingen, slik at vi kan dra alle sammen. Men med hans prioriteringer, så blir det aldri nok. Enda jeg betaler 2/3 av det uansett. 

Noen ganger må man faktisk være litt prinsippfast. Jeg skulle ønsket min samboer prioriterte barnet sitt mer økonomisk, men det gjør han ikke. Jeg trøster meg med at moren til barnet i hvertfall gjør det. Jeg har ikke tenkt å droppe alt av ferieturer som mitt barn er vant til, fordi min samboer fester bort det han kunne spart og brukt på sitt barn. 

Anonymkode: 6b79e...cee

Og han valgte du å KJØPE bolig sammen med fordi? 

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er veldig nøye med hvordan jeg bruker pengene mine... Jeg er alene med ett barn og må passe på meg selv, barnet mitt, og hjemmet vårt... Så langt så har ikke denne samboeren bevist så mye for meg, og om han ikke forandrer seg så ender det nok med at han og de tre barna hans må flytte ut. Jeg kommer ikke til å risikere sparekonto og julebudsjett fordi han er gniten. beklager. og ja! det er utrolig synd for de tre barna hans.. De er fine barn!

Anonymkode: 6d683...1df

Hvorfor tok dere ikke hensyn til de stakkars 4 barna som blir involvert her før dere flyttet sammen? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke alle som har økonomisk kompetente partnere. Jeg ser at min samboer og jeg har helt forskjellig syn på økonomi. I fjor hadde vi ikke felles økonomi, og han valgte å kjøpe en kalender til sitt barn, jeg laget til mitt. Jeg hadde faktisk ikke råd til å lage til hans, ikke 200 kr engang (vi betalte fortsatt på hver vår bolig). Og mitt barn skulle ikke få oppleve at hans goder forsvant bare fordi vi var en utvidet familie. Nå har vi flyttet inn i felles nytt hus, og har felles økonomi. Jeg kjøper og lager kalender til begge barna. Likevel er det en liten bismak, for min samboer vil på konserter, hockeykamper og kjøper digitale spill. Han bruker MYE penger på seg selv. Og tjener ca halvparten av hva jeg tjener. Jeg betaler altså kalender til alle fra vår felles økonomi, men det jeg egentlig sponser er hans moro. Det svir litt. Fordi han trenger mye penger til seg selv, er det mindre fellesmidler. Jeg tar også tilsvarende til meg selv, men mine penger spares, og skal brukes på ferie for meg og mitt barn. Vi har også felles feriesparing, men den vokser ikke nok, siden han velger å ha mer til privat forbruk, ikke felles. At jeg allerede spytter inn dobbelt så mye som han til fellespotten, betyr ikke at jeg skal bruke mine sparte lommepenger på hans barn. Det får være en grense. Om han vil prioritere barnet sitt, så er det bare å fly på mindre moro og gutteturer selv, så blir det nok penger i den felles feriesparingen, slik at vi kan dra alle sammen. Men med hans prioriteringer, så blir det aldri nok. Enda jeg betaler 2/3 av det uansett. 

Noen ganger må man faktisk være litt prinsippfast. Jeg skulle ønsket min samboer prioriterte barnet sitt mer økonomisk, men det gjør han ikke. Jeg trøster meg med at moren til barnet i hvertfall gjør det. Jeg har ikke tenkt å droppe alt av ferieturer som mitt barn er vant til, fordi min samboer fester bort det han kunne spart og brukt på sitt barn. 

Anonymkode: 6b79e...cee

Akkurat... noen ganger må man bare være prinsippfast! Du kan ikke legge ut for han og hans barns ferie bare fordi han velger å bruke masse penger på tull.. og ja, det er synd på barna.. men ditt barn kan ikke straffes fordi dens stefar er idiot

Anonymkode: 6d683...1df

[AnonymBruker]

1 minutt siden, xinnia skrev:

 

Hvorfor tok dere ikke hensyn til de stakkars 4 barna som blir involvert her før dere flyttet sammen? 

Jeg ble litt sjokkert da vi flyttet sammen.. han var aldeles ikke slik jeg trodde.. Dette har skjedd gradvis.

Anonymkode: 6d683...1df

[AnonymBruker]

On 11/6/2018 at 11:49 AM, AnonymBruker said:

 

Hva med faren din? Han var sikkert grei. Denne mannen til ts er jo like blåst, om ikke mer, som ts.

Anonymkode: 2199d...8c2

Hei,

Min pappa er snill han, men vi hadde ikke så mye kontakt før han møtte bonusmammaen min. Etter at hun kom inn i livet hans ble alt mye bedre og hun har alltid behandlet meg om min søster som om vi var hennes egne.

Anonymkode: e594a...5da

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei,

Min pappa er snill han, men vi hadde ikke så mye kontakt før han møtte bonusmammaen min. Etter at hun kom inn i livet hans ble alt mye bedre og hun har alltid behandlet meg om min søster som om vi var hennes egne.

Anonymkode: e594a...5da

Men det betyr jo at han ikke gadd å prioritere deg før hans nye partner presset og/eller la alt til rette for han. Du er heldig og stemoren din er fantastisk, men man kan ikke forvente at alle bruker livet sitt på å få en mann til å gidde å ha et forhold til sine egne barn. Det meste av ansvaret skal legges på faren, stemoren er ikke slem om hun ikke kan/vil gjøre dette. Det er også litt annerledes om man har barn fra før eller om man får felles barn etter hvert.

TS har et barn som er totalt avhengig av henne. Det at så mange sier rett ut eller antyder at TS er en dårlig person fordi hun prioriterer sin egen økonomisk sikkerhet, er ganske uforståelig for meg. Det er mange som ikke skjønner at det er snakk om tre ekstra barn, ikke ett. Heller ikke at 900 kr kan være mye for noen. Og heller ikke at "bare" 900 kr nå vil raskt mangedoble seg om TS setter eksempelet: så lenge mannen drar "forskjellsbehandling"-kortet, vil TS punge ut for alt som er for å sikre at hennes vaner og tradisjoner som betyr mye for henne og barnet, kan beholdes. Og barnas far har penger, TS har ikke, likevel er det hun som blir "the bad guy".

Anonymkode: 0d0f4...fe4

[kflu]

Det er barn. 

Her ville jeg faktisk bare svelgt kamelen og betalt for stebarna, det er 900/1200,- som jeg LETT hadde avsett for å kunne se gleden i ansikte dems 24 ganger i desember. 

Istedenfor vil de no bli skuffet 24 dager i desember pga et barn får pakker. 

Fy faen.. 

For 900/1200 kr. 

Gi meg nr ditt, jeg vippser deg penger! Stakkars barn. Dustepappa

[AnonymBruker]

15 timer siden, kflu skrev:

Det er barn. 

Her ville jeg faktisk bare svelgt kamelen og betalt for stebarna, det er 900/1200,- som jeg LETT hadde avsett for å kunne se gleden i ansikte dems 24 ganger i desember. 

Istedenfor vil de no bli skuffet 24 dager i desember pga et barn får pakker. 

Fy faen.. 

For 900/1200 kr. 

Gi meg nr ditt, jeg vippser deg penger! Stakkars barn. Dustepappa

Tror ikke at det er et spørsmål om penger altså. Er mest fordi hun vil ikke betale for hans barn

Anonymkode: 08f85...b9f

[AnonymBruker]

På 7.11.2018 den 9.48, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du respektere en slik mann?

Anonymkode: 5f77b...5ee

Jeg visste ikke hvor ille dette var. Når vi gikk over til felles økonomi, og han oppdaget at med felles bolig og alt felles så fikk vi bedre råd, så eskalerte det. Jeg har nå tatt over alt av økonomi, fordi vi fortsatt betaler ned hans forbruksgjeld fra da han var singel... Jeg respekterer absolutt ikke valgene han tar og har tatt. 

På 7.11.2018 den 11.32, Khloe P.T skrev:

Jeg vet ikke hvordan du tenker, men jeg ville ikke vært i et forhold der partneren min tenker mer på seg selv enn fellesskapet. Slik jeg ser det er det et valg DU tar. 

Vi har nok til fellesskapet, men han ønsket å ha mer i lommepenger. Jeg ville nok tenkt meg om om jeg hadde visst dette før vi satt så sammen, men da opplevde jeg han som generøs (fordi han levde på kredittkort...) 

På 7.11.2018 den 12.05, xinnia skrev:

Og han valgte du å KJØPE bolig sammen med fordi? 

Jeg kjøpte alene, heldigvis. Han har gått i kvinnefella, og der skal han få bli så lenge han tenker slik økonomisk  Men vi fant huset sammen, og valgte det sammen, og betaler ned på det sammen. Har ikke dårlig samvittighet heller, jeg bidrar så mye mer enn han uansett. 

Anonymkode: 6b79e...cee

[AnonymBruker]

På 7.11.2018 den 12.10, AnonymBruker skrev:

Jeg ble litt sjokkert da vi flyttet sammen.. han var aldeles ikke slik jeg trodde.. Dette har skjedd gradvis.

Anonymkode: 6d683...1df

Samme som min opplevelse. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men du skal ikke gå bort fra tradisjonen ditt barn har fordi han ikke velger å gi like mye til sine barn. Har dere felleskonto til felles utgifter? Øk denne, slik at sånne ting inngår der. Da betaler han litt ekstra gjennom hele året, som du bruker på kalendere til neste år. 

Hvor gamle er forresten barna? Og er de ofte hos dere?

Anonymkode: 6b79e...cee