Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er vel begrenset hvor overvektig du er på 70 kilo. Men greit å ta grep. Røyking er nok mye av årsaken, de aller fleste som slutter å røyke legger på seg. faren min la på seg 20 kilo når han sluttet.

Anonymkode: 584ca...7fa

Jeg sluttet å røyke for 6 uker siden og var forberedt på å gå opp I vekt. Det har jeg ikke gjort, faktisk gikk jeg ned 1 kg. Nå er jeg på ferie og har spist godt, men har ikke med vekt. Føles likevel ikke som at jeg har gått opp. Er sååå glad for det!!! 

Anonymkode: b5902...e4f

[Kjempeliten]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sluttet å røyke for 6 uker siden og var forberedt på å gå opp I vekt. Det har jeg ikke gjort, faktisk gikk jeg ned 1 kg. Nå er jeg på ferie og har spist godt, men har ikke med vekt. Føles likevel ikke som at jeg har gått opp. Er sååå glad for det!!! 

Anonymkode: b5902...e4f

Det var nok en kombinasjon for meg. Både gravid og slutta å røyke. Jeg gikk relativt mye ned igjen etter fødselen, men nå snart 1,5 år senere går vekta bare oppover. Har blitt mange kaféturer. Og enkle middager og kveldsmat fordi jeg har vært så sliten. Her om dagen ble det godteri og chips til kvelds. Huff. Nå er det nok.

[AnonymBruker]

Er det noen som har et råd til meg? Etter lang tid sykdom, gikk jeg kraftig opp i vekt. Nå har jeg begynt å gå ned i vekt igjen, ved å fokusere på kosthold og trening. Problemet er at jeg i de siste dagene har begynt å føle på en slitenhet-følelse i beina. De er sliten, tunge og ømme. Det er ikke slik at jeg trener masse, jeg prøver å gå en tur daglig og trener på treningssenter rundt 3 ganger i uka. Nå er det sånn at det blir tungt å gå opp trappen hjemme, og det å komme meg ut på turer blir tøffere. I går måtte jeg ta meg mange pauser, på en tur jeg vanligvis går lett. 
 

Er det noen andre som går ned i vekt, som har kjent på det samme? Kan det være noen vitaminer jeg mangler nå? 

Anonymkode: 63349...f71

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noen som har et råd til meg? Etter lang tid sykdom, gikk jeg kraftig opp i vekt. Nå har jeg begynt å gå ned i vekt igjen, ved å fokusere på kosthold og trening. Problemet er at jeg i de siste dagene har begynt å føle på en slitenhet-følelse i beina. De er sliten, tunge og ømme. Det er ikke slik at jeg trener masse, jeg prøver å gå en tur daglig og trener på treningssenter rundt 3 ganger i uka. Nå er det sånn at det blir tungt å gå opp trappen hjemme, og det å komme meg ut på turer blir tøffere. I går måtte jeg ta meg mange pauser, på en tur jeg vanligvis går lett. 
 

Er det noen andre som går ned i vekt, som har kjent på det samme? Kan det være noen vitaminer jeg mangler nå? 

Anonymkode: 63349...f71

Spiser du faktisk nok, blir første spørsmålet da? Og spiser du riktig? Drikker du nok, og sover du nok?

Ellers kan mangel på vitamin D og jern gi sånn ekstremt sliten følelse i kroppen.

Anonymkode: 9098b...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Spiser du faktisk nok, blir første spørsmålet da? Og spiser du riktig? Drikker du nok, og sover du nok?

Ellers kan mangel på vitamin D og jern gi sånn ekstremt sliten følelse i kroppen.

Anonymkode: 9098b...b96

Ja, spiser nok, men lurer på om det kan være noen vitaminer jeg får for lite av. Det som er så rart, er at det kun er i beina jeg er sliten, ikke resten av kroppen. Men spiser rikelig med grønnsaker, bær og salat daglig, masse matvarer med proteiner (særlig egg, yoghurt/kesam og cottage cheese) og noe karbohydrater. Drikker også mye mer enn før. Jeg var i grei form før jeg ble syk, og har nå omtrent samme type kosthold som da. 

Søvn er ikke alltid på topp, men stort sett er den bra. Måler søvnkvalitet med klokken, så har en viss oversikt. 

Men da skal jeg prøve å øke opp matvarer med vitamin D og jern, for å se om det blir noe bedring😊 Takk for tips! 

Anonymkode: 63349...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er det noen som har et råd til meg? Etter lang tid sykdom, gikk jeg kraftig opp i vekt. Nå har jeg begynt å gå ned i vekt igjen, ved å fokusere på kosthold og trening. Problemet er at jeg i de siste dagene har begynt å føle på en slitenhet-følelse i beina. De er sliten, tunge og ømme. Det er ikke slik at jeg trener masse, jeg prøver å gå en tur daglig og trener på treningssenter rundt 3 ganger i uka. Nå er det sånn at det blir tungt å gå opp trappen hjemme, og det å komme meg ut på turer blir tøffere. I går måtte jeg ta meg mange pauser, på en tur jeg vanligvis går lett. 
 

Er det noen andre som går ned i vekt, som har kjent på det samme? Kan det være noen vitaminer jeg mangler nå? 

Anonymkode: 63349...f71

Kanskje du har gått litt hardt ut i starten? Selv om du opplever at du ikke trener masse, så kan det være kroppen kjenner på at det er litt for mye. Så kanskje du må redusere litt den neste uken/de neste to ukene, og deretter bygge opp til treningsnivået du har nå. Jeg kjente det veldig i beina da jeg gikk fra stillesitting til å plutselig være mye i bevegelse, da fungerte det i hvert fall å roe nivået litt, og deretter bygger gradvis opp til det aktivitetsnivået jeg ønsket å være på 😊

Anonymkode: 3b91e...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje du har gått litt hardt ut i starten? Selv om du opplever at du ikke trener masse, så kan det være kroppen kjenner på at det er litt for mye. Så kanskje du må redusere litt den neste uken/de neste to ukene, og deretter bygge opp til treningsnivået du har nå. Jeg kjente det veldig i beina da jeg gikk fra stillesitting til å plutselig være mye i bevegelse, da fungerte det i hvert fall å roe nivået litt, og deretter bygger gradvis opp til det aktivitetsnivået jeg ønsket å være på 😊

Anonymkode: 3b91e...9ea

Takk, da skal jeg prøve å ta det litt mer med ro fremover. Jeg er egentlig veldig glad i å være i aktivitet, så det kan tenkes at jeg startet for heftig i forhold til at jeg har vært mer eller mindre helt i ro i ett års tid.

Anonymkode: 63349...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 14.13):

Fokus kommende uke er å ikke flykte fra kjedsomheten med raske løsninger. 

Jeg endte med ett tilfelle av trøstespising, der jeg sonet ut og håndterte tomheten med mat. Innhentet meg raskt, møtte meg med medfølelse. 

Det første som har gått bra denne uka er nok at jeg har fylt på med mer sosialt. Tror ikke jeg har innsett hvor ensom jeg var/er. Og kanskje det var det som forårsaket mye av kjedsomheten og tomheten? Jeg kjente en skikkelig bunn, og følte  "dette holder jeg ikke ut lenger", gråt, visste ikke om det var sosialt behov eller hva, men tok en sjanse på det, tok grep og ringte rundt. Etter 3,5 times telefonering med 3 ulike våknet jeg neste dag og var adskillig mer robust. 

Sa ja til en invitasjon på sparket, til noe som egentlig skremmer meg litt. Tenkte først "nå har jeg jo nettopp vært på trening, og jeg skulle hjem for å spise" før jeg avbrøt meg selv "men hallo? Skal du liksom bare gå hjem og være enda mer ensom når noen faktisk inviterer deg med på noe spennende?!", det er merkelig det der! Så jeg har åpnet øynene, forsøkt å være mer bevisst, for å se de sosiale tilbudene som faktisk finnes. Gitt slipp på kontrollen. Ikke rart ting har føltes tomt når jeg har lukket meg i et skall og skulle hatt "kontroll". 

Endte med 4 sosiale møter, og 3 telefoner til. Det gjorde en milevis forskjell fra hulkegråt forrige fredag til kos i dag. ❤️

Mer påfyll sosialt ga meg mer lyst og initiativ, og jeg har badet, gått nye turløyper og spekulert i en reise neste uke. Og både påfyllet sosialt og aktivitetsmessig er som at gjør meg mer mett. Det er jo ikke rart jeg spiser når jeg ikke får påfyll av andre behov, og mangler innhold! Jeg er sulten på liv, og innhold! 

Fokus kommende uke er å våge, ta en sjanse, og slippe litt opp på kontrollbehovet. 😬

Anonymkode: 43299...0b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg endte med ett tilfelle av trøstespising, der jeg sonet ut og håndterte tomheten med mat. Innhentet meg raskt, møtte meg med medfølelse. 

Det første som har gått bra denne uka er nok at jeg har fylt på med mer sosialt. Tror ikke jeg har innsett hvor ensom jeg var/er. Og kanskje det var det som forårsaket mye av kjedsomheten og tomheten? Jeg kjente en skikkelig bunn, og følte  "dette holder jeg ikke ut lenger", gråt, visste ikke om det var sosialt behov eller hva, men tok en sjanse på det, tok grep og ringte rundt. Etter 3,5 times telefonering med 3 ulike våknet jeg neste dag og var adskillig mer robust. 

Sa ja til en invitasjon på sparket, til noe som egentlig skremmer meg litt. Tenkte først "nå har jeg jo nettopp vært på trening, og jeg skulle hjem for å spise" før jeg avbrøt meg selv "men hallo? Skal du liksom bare gå hjem og være enda mer ensom når noen faktisk inviterer deg med på noe spennende?!", det er merkelig det der! Så jeg har åpnet øynene, forsøkt å være mer bevisst, for å se de sosiale tilbudene som faktisk finnes. Gitt slipp på kontrollen. Ikke rart ting har føltes tomt når jeg har lukket meg i et skall og skulle hatt "kontroll". 

Endte med 4 sosiale møter, og 3 telefoner til. Det gjorde en milevis forskjell fra hulkegråt forrige fredag til kos i dag. ❤️

Mer påfyll sosialt ga meg mer lyst og initiativ, og jeg har badet, gått nye turløyper og spekulert i en reise neste uke. Og både påfyllet sosialt og aktivitetsmessig er som at gjør meg mer mett. Det er jo ikke rart jeg spiser når jeg ikke får påfyll av andre behov, og mangler innhold! Jeg er sulten på liv, og innhold! 

Fokus kommende uke er å våge, ta en sjanse, og slippe litt opp på kontrollbehovet. 😬

Anonymkode: 43299...0b1

Du inspirerer meg! Såpass at jeg istedenfor å sitte inne og se på tv på en nydelig sommerdag, har installert meg på verandaen med solseng og bok 🌞

Anonymkode: b5902...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du inspirerer meg! Såpass at jeg istedenfor å sitte inne og se på tv på en nydelig sommerdag, har installert meg på verandaen med solseng og bok 🌞

Anonymkode: b5902...e4f

Aw, takk, det er fint å høre. Høres herlig ut, nyt terassen, kos deg masse! 💃🌼

Anonymkode: 43299...0b1

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 4 kg på 2 uker. Vekten sto bomstille i flere uker før det. Til tross for kaloriunderskudd. Gikk på en smell (mange følelser, vanskelig sommer) og har overspist flere dager og har nå gått opp 5 kg. 😭

Spist 3000 - 6000 kalorier hver dag. Så det er ikke bare mat og vann, men også fett. 

Sliter med overspising og spiser vekk følelsene. Det at vekten øker, gjør at jeg overspiser enda mer.

Er det noen som vet hvor lenge vannvekt grunnet karbohydrater varer? Vurderer å kutte ned på karbohydrater for å se hvor stor skade jeg har gjort. 

Er redd vekten vil stå fast på den nye høye vekten igjen. Vil ikke miste motivasjonen igjen.

Anonymkode: 6848e...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg gikk ned 4 kg på 2 uker. Vekten sto bomstille i flere uker før det. Til tross for kaloriunderskudd. Gikk på en smell (mange følelser, vanskelig sommer) og har overspist flere dager og har nå gått opp 5 kg. 😭

Spist 3000 - 6000 kalorier hver dag. Så det er ikke bare mat og vann, men også fett. 

Sliter med overspising og spiser vekk følelsene. Det at vekten øker, gjør at jeg overspiser enda mer.

Er det noen som vet hvor lenge vannvekt grunnet karbohydrater varer? Vurderer å kutte ned på karbohydrater for å se hvor stor skade jeg har gjort. 

Er redd vekten vil stå fast på den nye høye vekten igjen. Vil ikke miste motivasjonen igjen.

Anonymkode: 6848e...6da

Når jeg har overspist over flere dager går jeg gjerne opp 2,5 kg. Er som regel borte på dag 3 hvis jeg spiser forsiktig dagene etter overspising. 

Anonymkode: b5902...e4f

[Ariana807]

Er en stund siden jeg har hatt en oppdatering her.

Jeg fortsetter jeg, men det har vært noen litt tøffe uker. Vekta sto stille mellom 88-87kg, men har begynt å rikke seg nå. Det går enda seint, noe grunnet at jeg begynner å bli litt lei, og spiser litt mer i helgene, har da et litt mindre kaloriunderskudd, og ja da går det seinere.

Men jeg er enda på denne reisen. Jeg fortsetter jeg. Jeg har begynt å glimte litt av 85 tallet, men ligger enda generelt over på 86 tallet. Det går sakte nedover. Har et håp om at til helga så blir det en bedre helg med mindre kalorier. Jeg skal spille den mye Sims pakken, og satser på at gaming distraherer meg og at jeg ikke hiver i meg for mange kalorier slik det er blitt de siste helgene. Kontrolerte kalorier; oppveid chips og sjokolade, men fort oppe på 1700kcal som ikke er det store kaloriunderskuddet 😅

Jeg tror jeg har forsonet meg med at jeg ikke orker å gå på noen «knekkebrød» diett ol. for å få det til å gå fortere. Om jeg skal klare å holde ut, så er jeg nødt til å ha noe kos. Klarer nok ikke å fortsette med de 0.8kg ned i uka som jeg begynte med, men heller ligge mer på rundt 0.5kg i uka.

En ting som var fascinerende var jo at selv om vekta sto stille i 3 uker, så fortsatte jeg å krympe. Vekt er ikke alt. Mellom 2 målinger var jeg kun gått ned 0.5kg, men mistet bla. 2cm rundt det ene låret. Og det viser fremgang utover bare vekt.

Jeg så nå nylig om jeg legger sammen all cm jeg har mistet, er det snakk om 20cm. Fordelt over flere deler av kroppen, men 20cm! Det er jo faktisk litt. Og den laveste vekta jeg har sett er 85.8kg, det betyr at jeg har gått ned totalt 7.7kg siden 17 April. Det er faktisk mer enn katten min som veier ~6kg. Det er noe å tenke på når jeg holder han. Jeg har tatt av mer enn hele han! 🥳 det er jo faktisk ikke bare bare altså 🥳🥳

Motiverende å ta et steg tilbake og ikke bare se på den siste uka som kanskje ikke viser så mye fremgang på vekta, men heller å se på det totale bildet 😄

[AnonymBruker]

For å holde vekta har jeg bare innsett at jeg må veie meg jevnlig, og når jeg har gått opp 1-3kg, så må jeg bare slanke meg ned igjen. Alternativt telle kalorier hver eneste dag. Slått meg til ro med det. Men nå har jeg holdt vekta med å spise intuitivt i 6mnd. For en befrielse. Helt vilt hvor mye mental kapasitet det tar å konstant tenke på kalorier, hvor mye noe veier osv. fremfor å bare kunne lytte til kroppen og kunne stole på det. Så utrolig lettvint!

Når det er sagt kunne jeg tenkt meg å gå ned 8kg til. Har vært så fornøyd med å bare holde vekta så stabil at jeg ikke har tatt videre grep. Tenkte det kunne være bra at kroppen fikk stabilisere seg der etter minus 10kg. Har dessuten hatt hendene fulle med alt mulig som skulle skje med påfølgende planlegging. Har bodd i en koffert siden mai omtrent:P Bare noen dager hjemme for hver gang.

Så Jeg har startet med noe så enkelt som en middagsmeny for uka. Prøver å planlegge 2 retter med fisk, og en vegetar hver uke. Min mann lager mye god vegetar:) Har også fortsatt med å ha suppe som forrett for å fylle opp magen med noe magert før hovedretten. Lager en stor kasserolle og har i et par dager. Jeg har egentlig litt lyst til å prøve å spise meg nedover intuitivt fremfor å telle kalorier, kan i alle fall prøve.

Anonymkode: 7c6b5...f81

[etnavn]

Jeg slang meg med på "Vi som skal ned i vekt før høsten 2024"-tråden nå. Kan jo komme med litt bakgrunnsinfo her. Fram til jeg var i slutten av 20-årene veide jeg stort sett mellom 50 og 60 kg, hadde aldri problemer med svingende vekt. Jeg var vel normalt aktiv, og tenkte ikke mye over kosthold heller.

Så opplevde jeg et stort traume, og først gikk jeg ned til førti og noen kilo. Deretter svingte vekta strake veien oppover, og jeg doblet kroppsvekten på bare et år. Jeg veide over 90 kg, og fikk nok ikke helt med meg at jeg hadde blitt så stor heller, før jeg plutselig stod der med dobbel kroppsvekt.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde på det året. Jeg spiste jo ikke noe mer, dyttet ikke innpå med hverken godteri eller annet. Men jeg spiste kanskje noe større middagsporsjoner, uten at jeg tenkte over det. Kanskje jeg kjøpte meg meg noen boller fra butikken, uten at jeg fikk det helt med meg. Jeg var så utenfor meg selv, måtte gå på noe beroligende på grunn av traumet, som selvsagt også påvirket forbrenning og balanse i kroppen.

Så etter et år, da jeg plutselig innså at jeg snart veide 100 kilo, bestemte jeg meg for å ta grep. Men det var ingenting som fungerte. Jeg spiste mindre, telte kalorier - men gikk likevel ikke ned. Jeg begynte å trene, telte fortsatt kalorier, kuttet enda litt mer på kaloriene - men gikk ikke ned.

Da begynte jeg å lese mer om kosthold. Om hvordan kroppen kan være i ubalanse, som henger sammen med hormonene våre, og hvordan maten vi spiser kan påvirke disse hormonene. Jeg lærte at den traumelidelsen som jeg har, fører til en overproduksjon av hormonet kortisol, som igjen påvirker blodsukkeret. Og jeg lærte at et blodsukker ute av kontroll kan føre til stoffskifteproblemer. Hvilket jeg fikk. Et stoffskifte som ikke fungerer, fører igjen til at vektreduksjon kan være svært vanskelig, og at man kan oppleve å telle kalorier og alikevel nesten ikke gå ned i vekt. Og når man i tillegg har en traumelidelse hvor hjernen stadig forteller kroppen at den er i livsfare, fordi hjernen ikke forstår at faren er over, og kroppen ikke forstår at "livsfare" betyr noe annet enn "matmangel" og "hungersnød" - ja, da har man en meget stor utfordring foran seg.

Jeg måtte lære meg å kjenne denne nye kroppen min, helt på nytt. Kroppen var åpenbart ute av balanse, så det første jeg måtte gjøre var å forsøke å gjenopprette balansen. Jeg måtte få stoffskiftet, blodsukkeret og resten av hormonene under kontroll, så jeg leste masse om hvordan forskjellige typer mat påvirker blodsukkeret og hvordan jeg kunne holde dette stabilt. Overraskende nok førte dette også til at stressnivåene mine gikk ned, da jeg ikke fikk noe særlige svingninger i blodsukkeret lenger. Jeg oppdaget at et blodsukkervennlig kosthold både hjalp på stoffskiftet, og på traumelidelsen. Sistnevnte er ganske interessant, og det er forsket lite på i forbindelse med PTSD. Så jeg har vært min egen lille forsøkskanin her, med mye prøving og feiling, men etterhvert også suksess.

Jeg gikk etterhvert ned fra 90 til 70 kg. Jeg unngikk alt av ferdigprodukter som jo inneholder stoffer som kan påvirke hormonene i kroppen, unngikk også kunstig søtning. Lagde alt fra rene råvarer, og holdt godt tilbake på karbohydratene mht blodsukkerstigning, samtidig som jeg spiste langfordøyelig mat som holdt blodsukkeret stabilt over lang tid. Spiste ofte og lite, telte både karbohydrater og kalorier, og trente ca 3 dager i uken.

Jeg har holdt meg på 70 kilo i noen år nå. Har opprettholdt gode kostholdsvaner, men ligget littegranne høyere på karbo (rundt 100 g) og kalorier enn da jeg gikk ned. Nå vil jeg ned de siste 10 kiloene, sånn at jeg blir innenfor normalvektig BMI (er bare 162 cm høy), og sånn at jeg føler at jeg får tilbake den kroppen som ble tatt fra meg, etter det som skjedde i slutten av 20-årene.

Jeg kutter ned på karbo igjen, og teller kalorier. Jeg må ligge ganske lavt for å klare å gå ned, rundt 1300 kalorier i døgnet i gjennomsnitt. Har drevet på i et par uker, og gått ned et par kilo. Regner ikke med å klare 10 kg på 10 uker, men jevnt og trutt, så kommer jeg i mål til slutt. Skal huske på å oppdatere i tråden underveis.

Heier på alle her inne, masse flinke folk her ser jeg. Stå på! Det er jammen ikke like enkelt hele tiden, og mange har tilleggsutfordringer som gjør det enda vanskeligere å gå ned. Alle har sitt, så jeg syns vi er flinke alle sammen 😊

[AnonymBruker]

14 hours ago, etnavn said:

Jeg slang meg med på "Vi som skal ned i vekt før høsten 2024"-tråden nå. Kan jo komme med litt bakgrunnsinfo her. Fram til jeg var i slutten av 20-årene veide jeg stort sett mellom 50 og 60 kg, hadde aldri problemer med svingende vekt. Jeg var vel normalt aktiv, og tenkte ikke mye over kosthold heller.

Så opplevde jeg et stort traume, og først gikk jeg ned til førti og noen kilo. Deretter svingte vekta strake veien oppover, og jeg doblet kroppsvekten på bare et år. Jeg veide over 90 kg, og fikk nok ikke helt med meg at jeg hadde blitt så stor heller, før jeg plutselig stod der med dobbel kroppsvekt.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde på det året. Jeg spiste jo ikke noe mer, dyttet ikke innpå med hverken godteri eller annet. Men jeg spiste kanskje noe større middagsporsjoner, uten at jeg tenkte over det. Kanskje jeg kjøpte meg meg noen boller fra butikken, uten at jeg fikk det helt med meg. Jeg var så utenfor meg selv, måtte gå på noe beroligende på grunn av traumet, som selvsagt også påvirket forbrenning og balanse i kroppen.

Så etter et år, da jeg plutselig innså at jeg snart veide 100 kilo, bestemte jeg meg for å ta grep. Men det var ingenting som fungerte. Jeg spiste mindre, telte kalorier - men gikk likevel ikke ned. Jeg begynte å trene, telte fortsatt kalorier, kuttet enda litt mer på kaloriene - men gikk ikke ned.

Da begynte jeg å lese mer om kosthold. Om hvordan kroppen kan være i ubalanse, som henger sammen med hormonene våre, og hvordan maten vi spiser kan påvirke disse hormonene. Jeg lærte at den traumelidelsen som jeg har, fører til en overproduksjon av hormonet kortisol, som igjen påvirker blodsukkeret. Og jeg lærte at et blodsukker ute av kontroll kan føre til stoffskifteproblemer. Hvilket jeg fikk. Et stoffskifte som ikke fungerer, fører igjen til at vektreduksjon kan være svært vanskelig, og at man kan oppleve å telle kalorier og alikevel nesten ikke gå ned i vekt. Og når man i tillegg har en traumelidelse hvor hjernen stadig forteller kroppen at den er i livsfare, fordi hjernen ikke forstår at faren er over, og kroppen ikke forstår at "livsfare" betyr noe annet enn "matmangel" og "hungersnød" - ja, da har man en meget stor utfordring foran seg.

Jeg måtte lære meg å kjenne denne nye kroppen min, helt på nytt. Kroppen var åpenbart ute av balanse, så det første jeg måtte gjøre var å forsøke å gjenopprette balansen. Jeg måtte få stoffskiftet, blodsukkeret og resten av hormonene under kontroll, så jeg leste masse om hvordan forskjellige typer mat påvirker blodsukkeret og hvordan jeg kunne holde dette stabilt. Overraskende nok førte dette også til at stressnivåene mine gikk ned, da jeg ikke fikk noe særlige svingninger i blodsukkeret lenger. Jeg oppdaget at et blodsukkervennlig kosthold både hjalp på stoffskiftet, og på traumelidelsen. Sistnevnte er ganske interessant, og det er forsket lite på i forbindelse med PTSD. Så jeg har vært min egen lille forsøkskanin her, med mye prøving og feiling, men etterhvert også suksess.

Jeg gikk etterhvert ned fra 90 til 70 kg. Jeg unngikk alt av ferdigprodukter som jo inneholder stoffer som kan påvirke hormonene i kroppen, unngikk også kunstig søtning. Lagde alt fra rene råvarer, og holdt godt tilbake på karbohydratene mht blodsukkerstigning, samtidig som jeg spiste langfordøyelig mat som holdt blodsukkeret stabilt over lang tid. Spiste ofte og lite, telte både karbohydrater og kalorier, og trente ca 3 dager i uken.

Jeg har holdt meg på 70 kilo i noen år nå. Har opprettholdt gode kostholdsvaner, men ligget littegranne høyere på karbo (rundt 100 g) og kalorier enn da jeg gikk ned. Nå vil jeg ned de siste 10 kiloene, sånn at jeg blir innenfor normalvektig BMI (er bare 162 cm høy), og sånn at jeg føler at jeg får tilbake den kroppen som ble tatt fra meg, etter det som skjedde i slutten av 20-årene.

Jeg kutter ned på karbo igjen, og teller kalorier. Jeg må ligge ganske lavt for å klare å gå ned, rundt 1300 kalorier i døgnet i gjennomsnitt. Har drevet på i et par uker, og gått ned et par kilo. Regner ikke med å klare 10 kg på 10 uker, men jevnt og trutt, så kommer jeg i mål til slutt. Skal huske på å oppdatere i tråden underveis.

Heier på alle her inne, masse flinke folk her ser jeg. Stå på! Det er jammen ikke like enkelt hele tiden, og mange har tilleggsutfordringer som gjør det enda vanskeligere å gå ned. Alle har sitt, så jeg syns vi er flinke alle sammen 😊

Synes du gjør mye klokt! Har du testet om det har noen effekt å spise større måltider og heller sjeldnere? Dette skal også kunne gi et mer stabilt blodsukker, samtidig som det setter i gang andre positive prosesser i kroppen. Leser stadig om at folk reduserer vekten på den måten, uten å nødvendigvis kutte på kaloriene.

Anonymkode: 9098b...b96

[etnavn]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Synes du gjør mye klokt! Har du testet om det har noen effekt å spise større måltider og heller sjeldnere? Dette skal også kunne gi et mer stabilt blodsukker, samtidig som det setter i gang andre positive prosesser i kroppen. Leser stadig om at folk reduserer vekten på den måten, uten å nødvendigvis kutte på kaloriene.

Anonymkode: 9098b...b96

Takk for det 😊 Har testet det du beskriver, og det fungerer dårlig på meg. Færre måltider gjør at forbrenningen min går ned, så det beste for meg er å spise rundt 4 måltider med ca 4 timers mellomrom mellom hvert måltid. Flere små måltider er optimalt for meg. Jeg har også hørt at det du forteller om fungerer godt for flere, så det lønner seg å teste ut, og se hvordan det fungerer for hver enkelt kropp.

[-venter-]

Jeg hiver meg med! 
Jeg har tidligere gått ned med lavkarbo, men skal prøve med måtehold generelt denne gangen. Det funket veldig godt med lavkarbo, men syntes det går for store inngripen i familielivet. 
Grunnen til at jeg i utgangspunktet gikk opp veldig mye i vekt var sykdom og forsøk på å kontrollere med medisiner. Håper det kapitlet er over nå. 
Målet er to kg i måneden, inntil jeg har gått ned 15kg. Kanskje jeg rekker det til påske? 

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 13 kg fra februar til juni med lavkarbo og har nå gått over til fasting 16-18 timer i døgnet. Begrenser snacks til helgene, men spiser det jeg vil. Syns også det var vanskelig å kombinere lavkarbo/keto med to små barn. Ønsker å gå ned 5-6 kilo til. Mulig jeg må stramme inn litt på karbohydrater hvis jeg skal få effektiv vektnedgang også. Har ingen hast så prøver meg litt frem 😊

Anonymkode: a24a9...353

[AnonymBruker]

KatieGirl fra innveiingstråden her 🫡 74 kg viste vekta etter ferien. Det er ikke ny rekord, men ikke langt unna. Vekta har kommet gradvis på hvert eneste år siden minstejenta ble født for 10 år siden. Jeg har gått opp litt hvert eneste år, og mer de årene jeg har jobbet mye. Jeg bruker mat for å håndtere stress primært, og tar da dårlige matvalg. 

Det siste halvannet året har jeg vært flink med trening, men fra mai og til nå har det vært unntakstilstand med sykdom i familie og alt annet som kommer med sommeren.

Mitt viktigste fokus frem til oktober er derfor:

- Trene regelmessig igjen. Ikke fordi jeg skal gå ned i vekt, men fordi det er en del av det livet jeg ønsker å ha! 
- Lage bedre lunsj. Det forhindrer at jeg handler meg middag i kantina fordi det frister mer enn salat. 
- Mindre skjermtid. Jeg scroller for mye på mobil, og det gjør meg inaktiv. Mindre skjermtid, fører til mer tid på trening, husarbeid og matlaging av gode og sunne alternativ de dagene det er stress.
 

 

 

 

Anonymkode: 75372...66f