Kalle stemor for mamma?

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Far sitt påfunn.

Anonymkode: 25be5...784

For en idiot. Totalt feil overfor alle.... Er det en romantisert, idiotisk idé om at man er nærmere hverandre eller er det for å spotte sin eks?

Håper inderlig ikke denne stemoren er like idiot. Hva om det blir slutt en gang? Mister barnet Mammaen sin da? Nei....

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Rosmarin(ert) skrev:

 

I første omgang opp til barnet, tenker nå jeg. Har en venninne som vokste opp med "Pappa 'Bent'" og "Pappa 'Nils'" - tror ikke hun har sjelelige sår i dag, altså. Snarere tvert imot, så vet jeg knapt om rausere og mer omsorgsfullt menneske. Ingen som har reagert på det, såvidt meg bekjent. Hvorfor skulle det være annerledes med mamma-tittelen? 

Ville du kalt din stemor for mamma eller latt dine barn kalle sin stemor for mamma?

Anonymkode: 25be5...784

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Ville du kalt din stemor for mamma eller latt dine barn kalle sin stemor for mamma?

Anonymkode: 25be5...784

Folk som mener det er greit har ikke barn selv eller har ingen tanke for at deres barn skal kalle en annen damme «Mamma». Ihvertfall 98% av dem. Det er jo ikke greit.

[SoWhat?]

Er det den veien utviklingen skal gå nå? "mamma Anne", "mamma Beate", "mamma Ida". Alt etter hvem faren bør sammen med for tiden? Og andre veien også. 

Nei, jeg syns ikke at det er greit nei. Om biologisk mor eller far er ute av bildet, og barnet blir adoptert, så ok. Ellers blir det helt feil. For å si det mildt. 

[Rosmarin(ert)]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Ville du kalt din stemor for mamma eller latt dine barn kalle sin stemor for mamma?

Anonymkode: 25be5...784

Jeg har ingen stemor, mine barn forholder seg ikke til noen annen kvinne, så det er en helt på jordet hypotetisk setting.

For øvrig har jeg fortsatt ikke sett et godt argument for hvorfor ikke. Dersom far/mor er i et stabilt forhold over lengre tid med en voksenperson som barnet vokser opp hos, hva er problemet? I så fall bør man være tøff nok til å være ærlig å si at det handler om egne såre følelser og tær. Det er helt ok.

[funginger]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Fordi at du tenker at stemor også er moren til barnet?

Anonymkode: 25be5...784

24 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Hun er jo ikke det!! Merkelig tanke.

Altså, adopterte barn, fosterbarn osv kan da kalle sine "mødre" for mamma. En stemor kan også være en sentral omsorgsperson og mor kan være fraværende. Det er i mine øyne ikke slik at den eneste her i verden du kan kalle mamma er den som har født deg.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Rotemor skrev:

 

For en idiot. Totalt feil overfor alle.... Er det en romantisert, idiotisk idé om at man er nærmere hverandre eller er det for å spotte sin eks?

Håper inderlig ikke denne stemoren er like idiot. Hva om det blir slutt en gang? Mister barnet Mammaen sin da? Nei....

Amen

Anonymkode: 3bc96...df7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, funginger skrev:

 

Altså, adopterte barn, fosterbarn osv kan da kalle sine "mødre" for mamma. En stemor kan også være en sentral omsorgsperson og mor kan være fraværende. Det er i mine øyne ikke slik at den eneste her i verden du kan kalle mamma er den som har født deg.

Nå har jeg allerede sagt at det er moren som har hovedomsorgen for barnet. 

Anonymkode: 25be5...784

[Rotemor]

20 minutter siden, funginger skrev:

 

Altså, adopterte barn, fosterbarn osv kan da kalle sine "mødre" for mamma. En stemor kan også være en sentral omsorgsperson og mor kan være fraværende. Det er i mine øyne ikke slik at den eneste her i verden du kan kalle mamma er den som har født deg.

Adopsjon og fosterbarn er ikke temaet her og ikke det jeg har svart på, (Det blir helt usaklig å diskutere tomater når man snakker om poteter..)

Dersom Mamma er fraværende, som sagt (!!!) så er det noe annet. Stemor er ikke Mamma når det er en Mamma. Isænikie annenhver helg etter noen få måneder....Det er uansvarlig 

[Rullestolbruker]

Jeg hadde stefar siden jeg var 6 og et halvt. Vel de giftet seg ikke før litt senere. Min biologiske far var alkoholiker og døde noen år senere. Vi sa alle pappa. For min del var det den beste pappaen vi kunne fått. Ser ikke noe problem med det.

[Rotemor]

38 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Folk som mener det er greit har ikke barn selv eller har ingen tanke for at deres barn skal kalle en annen damme «Mamma». Ihvertfall 98% av dem. Det er jo ikke greit.

 

30 minutter siden, Rosmarin(ert) skrev:

 

Jeg har ingen stemor, mine barn forholder seg ikke til noen annen kvinne, så det er en helt på jordet hypotetisk setting.

For øvrig har jeg fortsatt ikke sett et godt argument for hvorfor ikke. Dersom far/mor er i et stabilt forhold over lengre tid med en voksenperson som barnet vokser opp hos, hva er problemet? I så fall bør man være tøff nok til å være ærlig å si at det handler om egne såre følelser og tær. Det er helt ok.

 Nettopp. Det er «helt på jordet» for deg å tenke at dine barn skal kalle en annen kvinne Mamma. Jeg kan garantere det at du ikke ville likt det.

Det er ingen skam for meg å innrømme at jeg vil ha det tilnavnet helt selv. Det er argument nok at barna faktisk bare har en Mamma og en Pappa. De har hatt noen gode stemødre som har forsvunnet fra livene deres. Enda gidt de ikke har mistet Mamma tre ganger da! Også et solid argument.

[Chablis]

Mine barn har stemor og de bruker navnet hennes. Hadde vært helt uaktuelt dersom de ville kalle henne mamma så lenge jeg er i bildet. Den tittelen er min og den har jeg fortjent. 

[Rotemor]

2 minutter siden, Rullestolbruker skrev:

 

Jeg hadde stefar siden jeg var 6 og et halvt. Vel de giftet seg ikke før litt senere. Min biologiske far var alkoholiker og døde noen år senere. Vi sa alle pappa. For min del var det den beste pappaen vi kunne fått. Ser ikke noe problem med det.

Men han fungerte som den eneste Pappaen. Da er det naturlig. En litt tilfeldig person i Mammas liv som du hadde truffet annenhver helg ville ikke hatt samme rolle; en god rolle kanskje, men ikke Pappas rolle.

I dette eksempelet er barnet to år og far har vært sammen med «stemor» i tyve minutter omtrent.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva tenker dere som det? Ja, nei, kanskje? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Anonymkode: 25be5...784

Det er spørs alder og mange faktorer. Men i utgangspunktet blir det feil. Tenk om det blir flere stemødre? Da blir det for meget til slutt.

Anonymkode: 28a5f...1eb

[Biloba]

Absolutt ikke greit å oppmuntre 2-åringen til å kalle stemor for mamma. 

Hvis barnet selv insisterer på å bruke mamma eller mor senere når det blir eldre, si 5-6 år og opp, ville jeg ikke sagt så mye på det. En 2-åring forstår imidlertid ikke hva det innebærer.

[Stoltskeiv]

Det spørs vel hvilket forhold barnet og stemoren har til hverandre. Kan være tilfeller der den biologiske moren ikke har noe kontakt med barnet sitt av ulike årsaker. Og at det er mer naturlig for barnet å kalle stemoren sin for mamma. Vet om flere slike tilfeller. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Men han fungerte som den eneste Pappaen. Da er det naturlig. En litt tilfeldig person i Mammas liv som du hadde truffet annenhver helg ville ikke hatt samme rolle; en god rolle kanskje, men ikke Pappas rolle.

I dette eksempelet er barnet to år og far har vært sammen med «stemor» i tyve minutter omtrent.

Barnet er ikke to år. Jeg bare lurte på det fordi at de kaller jo alle for mamma og pappa, og om man da mente at det var naturlig å oppmuntre en 2-åring til det. 

Min egen situasjon har jeg ikke sagt noe om, utenom at det er moren til barnet som har hovedomsorgen for særkullsbarnet.

Anonymkode: 25be5...784

[Rotemor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Barnet er ikke to år. Jeg bare lurte på det fordi at de kaller jo alle for mamma og pappa, og om man da mente at det var naturlig å oppmuntre en 2-åring til det. 

Min egen situasjon har jeg ikke sagt noe om, utenom at det er moren til barnet som har hovedomsorgen for særkullsbarnet.

Anonymkode: 25be5...784

Ok, der trakk jeg nok noen slutninger. Men det er liten tvil om at det ikke er naturlig å oppmuntre til det!!!! Tenk å bli lurt slik? Og tenk på mor og årevis med samarbeid... Sånt passer seg rett og slett ikke.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre som var små da jeg ble kjent med dem (særlig de to minste). De hadde, og HAR, en oppegående mamma, og har aldri trengt en mamma nummer to. 

Det har hendt at de har forsnakket seg. Noen ganger har de merket det selv, ledd av det og rettet det selv. Andre ganger har de ikke tenkt over det, bare fortsatt med sitt, og kalt meg ved navn neste gang. Hvis de hadde kalt meg "mamma" som noe mer enn en forsnakkelse hadde jeg nok sagt "Ulrikke heter jeg" eller noe sånt i en hyggelig tone.

Hvis jeg forstår TS rett er det far som omtaler stemor som mamma, og det blir helt feil så lenge mor er inne i bildet.

Hvis mor til mine stebarn var død eller av andre grunner ikke tilstede i deres liv hadde det kanskje vært naturlig for dem å kalle meg mamma, og da hadde de selvfølgelig fått velge selv og jeg hadde ikke rettet på dem. De vet jo godt hvem som er mamma og hvem som ikke er!

Det har hendt at folk vi ikke kjenner når vi er ute på steder feks sier "det må du spørre mamma'n din om" eller på andre måter har kalt meg mamma når vi har vært ute sammen. Som regel har aldri barna korrigert folk da, de har ikke giddet, og da gjør jo ikke jeg heller det. Å stå og presisere overfor fremmede at jeg ikke er mamma'n deres mens barna hører på blir for meg da å "støte dem fra meg" på et vis. Vi vet alle at mamma er mamma.

Nå er alle stebarna mine voksne, og noe av grunnen til at vi har et så godt forhold tror jeg er at jeg aldri har prøvd å konkurrere med mammaen. Jeg er en voksen som slipper alt jeg har i hendene for å hjelpe dem hvis de trenger det, og det vet de. Men mamma lever, mamma er absolutt tilstede, og da er det hun som er mamma. Meg kaller de kun ved navn, det er bare hvis de skal forklare for nye folk hvem jeg er at de KAN si "stemora mi".

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Ok, der trakk jeg nok noen slutninger. Men det er liten tvil om at det ikke er naturlig å oppmuntre til det!!!! Tenk å bli lurt slik? Og tenk på mor og årevis med samarbeid... Sånt passer seg rett og slett ikke.

Mor er fokusert på å overbevise far om at det er lurt at barnet går på avslutninger, får gå i bursdager, får lov til å delta på fritidsaktiviteter under samværet osv. Likevel, så er det veldig tydelig at mor syns dette begynner å bli veldig sårende og vanskelig selv om mor ikke ønsker å ta dette opp. Barnet har blitt tydelig korrigert på dette siden 3-års alderen også foran mor et par ganger, men mor mener at det er andre ting som er viktigere for barnet som nevnt over. Mor har også opplevd at barnet har blitt sterkt oppmuntret til å flytte til dem av de fordi som de sier at mor bor på feil sted (ikke noe galt med stedet, men mor ønsker ikke å flytte etter dem og bo på samme sted som dem fordi hun liker seg der de bor nå). Mor har også valgt å ignorere dette.

Jeg står på utsiden av dette og har kjent dem siden barnet var et år. Mor sier aldri noe om far eller samarbeidet så alt som beskrevet over er ting sett med egne øyne eller forsøk på å ta opp ting med mor der jeg sier at hun må da faen ikke godta sånt.

Anonymkode: 25be5...784