Samvær ved skiftarbeid

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer? Far vil ha 50/50, men ser ikke helt hvordan det kan fungere når han er borte to uker av gangen. Han tenker mest på seg og hvordan alle kan tilpasse seg hans situasjon - men tenker lite på hvordan dette blir for barnet. 50/50 er jo ikke noe problem om han hadde hatt en vanlig jobb, men når han velger å jobbe skift (og det tydeligvis har fungert helt fint for han så langt), så har han bestemt seg for å være vrang og skal ha gjennom 50/50 uansett hva. Vet ikke om han har rett på det når situasjonen er som den er? Jeg har ikke noe ønske å om la det gå flere uker mellom hver gang jeg ser datteren min, og jeg tror det blir vanskelig for henne. Vi er vant til å være oss to alene når han er borte - mens hun derimot er vant til at han er borte. Forslag til hvordan jeg kan legge opp samvær sånn at det blir noen lunde delt, uten at det blir perioder med to uker hvor vi ikke ser hverandre?

Anonymkode: 1c96c...bd5

[AnonymBruker]

Hvis ha er hjemme to uker, så kan dere ha to uker hver. Det er jo ungen han vil ha samvær med og da får han jo det i to ukene han er hjemme.

Anonymkode: 2cf6a...b2c

[Rotemor]

Tenk over hva du selv ønsker og ta det opp på familievernkontoret. Hva han og du har «rett» til er å opptre til barnets beste. 

 

[Petraxxx]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis ha er hjemme to uker, så kan dere ha to uker hver. Det er jo ungen han vil ha samvær med og da får han jo det i to ukene han er hjemme.

Anonymkode: 2cf6a...b2c

Ser ikke helt hvordan det er til barnets beste. Det er ikke ønskelig at det skal gå to uker i mellom. Jeg har et ønske om å være med barnet mitt, og barnet mitt er vant til å være med meg. Synes det er helt merkelig at man skal tilrettelegge samvær etter fars jobb. 

[Petraxxx]

4 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Tenk over hva du selv ønsker og ta det opp på familievernkontoret. Hva han og du har «rett» til er å opptre til barnets beste. 

 

Familievernkontoret var ingen hjelp. Blir vel advokat neste. Synes bare det er rart at alt skal tilpasses fars jobb, uten å ta hensyn til barnet. 

[Rotemor]

1 minutt siden, Petraxxx skrev:

 

Familievernkontoret var ingen hjelp. Blir vel advokat neste. Synes bare det er rart at alt skal tilpasses fars jobb, uten å ta hensyn til barnet. 

Du trenger ikke advokat! Far må ta initiativ her. Du har daglig omsorg og må sitte rolig i båten. Du er først og fremst den personen som har ansvar for å vurdere ditt barns beste. 

[Duff]

Ikke ta inn advokat nå. La ting roe, det kan være han snur for å unngå advokat. Har han truet med advokat får han ta første skritt. 

[Petraxxx]

1 time siden, Rotemor skrev:

 

Du trenger ikke advokat! Far må ta initiativ her. Du har daglig omsorg og må sitte rolig i båten. Du er først og fremst den personen som har ansvar for å vurdere ditt barns beste. 

 

Endret 1. november 2018 av Petraxxx

[Stjerneku]

Har ikke noen erfaring. Men det spiller jo en stor rolle hvor gammelt barnet er også. Og om barnet ønsker en slik ordning selv. Det er forskjell på et barnehagebarn som er vant med å være mest med mor og en tenåring som synes det er greit med to uker av og på. 

[Petraxxx]

1 minutt siden, Duff skrev:

 

Ikke ta inn advokat nå. La ting roe, det kan være han snur for å unngå advokat. Har han truet med advokat får han ta første skritt. 

Hvorfor ikke advokat nå? Han snakker ikke med meg. Kan ikke bo her sammen med han. Han har jo blitt helt ustabil etter dette bruddet. Samvær må ordnes raskt. Og så har vi en leilighet vi må få solgt.

[Rotemor]

Akkurat nå, Petraxxx skrev:

 

Hvorfor ikke advokat nå? Han snakker ikke med meg. Kan ikke bo her sammen med han. Han har jo blitt helt ustabil etter dette bruddet. Samvær må ordnes raskt. Og så har vi en leilighet vi må få solgt.

At dere er samboere er jo høyst relevant informasjon! 

[Petraxxx]

1 minutt siden, Stjerneku skrev:

 

Har ikke noen erfaring. Men det spiller jo en stor rolle hvor gammelt barnet er også. Og om barnet ønsker en slik ordning selv. Det er forskjell på et barnehagebarn som er vant med å være mest med mor og en tenåring som synes det er greit med to uker av og på. 

Barnet er 4 år.

[Petraxxx]

Akkurat nå, Rotemor skrev:

 

At dere er samboere er jo høyst relevant informasjon! 

Sorry - tenkte at det var en selvfølge. Men er kanskje ikke det. Men jo, vi bor sammen - og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre så mye lenger. Trodde man måtte ordne samvær før man kunne flytte fra hverandre.

[AnonymBruker]

Barmer har rett til like mye samvær med begge foreldrene.  Kanskje det funker helt perfekt med to uker i slengen, da får hun jo en far som er helt tilstede de ukene han har samvær. 

Legg nå egoet ditt til side og overrask omverden med å være en mor som ikke skal motarbeide far. 

 

Anonymkode: d1344...185

[Zienna]

Kjenner at jeg blir veldig provosert av dette innlegget.  Skal jeg gjette har far jobbet skiftarbeid gjennom hele samlivet deres?  Ganske sikkert vært den økonomiske grunnpilaren for familien?!  Og nå, når dere går fra hverandre, er nettopp dette det som skal være hans minus og handicap!??...... 

Som forelder er ditt ansvar å sørge for at barna blir kjent med, og har et best mulig forhold til sin far.  Så får du tilpasse deg fars arbeidsturnus.  Ser ikke problem med det. 

[Duff]

5 minutter siden, Petraxxx skrev:

 

Hvorfor ikke advokat nå? Han snakker ikke med meg. Kan ikke bo her sammen med han. Han har jo blitt helt ustabil etter dette bruddet. Samvær må ordnes raskt. Og så har vi en leilighet vi må få solgt.

Fordi du setter fullstendig fyr på situasjonen. Kobler du inn advokat gjør ham det også og da er veien til retten kort. Det er langt fra sikkert at du vinner i retten. 

Endret 31. oktober 2018 av Duff

[Petraxxx]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Barmer har rett til like mye samvær med begge foreldrene.  Kanskje det funker helt perfekt med to uker i slengen, da får hun jo en far som er helt tilstede de ukene han har samvær. 

Legg nå egoet ditt til side og overrask omverden med å være en mor som ikke skal motarbeide far. 

 

Anonymkode: d1344...185

Barnet har rett til like mye samvær. Og det kan hun få. Men å være borte to uker fra mor er ikke til hennes beste. Far har synes det er helt fint å være borte to uker frem til nå. I tillegg er han masse på kurs. Skjønner ikke hvordan han har tenkt å løse det heller. Ikke snakk om mitt ego her. Er vel heller problem med fars ego. Kanskje han som bør prioritere litt annerledes. 

[Zienna]

7 minutter siden, Petraxxx skrev:

 

Hvorfor ikke advokat nå? Han snakker ikke med meg. Kan ikke bo her sammen med han. Han har jo blitt helt ustabil etter dette bruddet. Samvær må ordnes raskt. Og så har vi en leilighet vi må få solgt.

Men alt dette er jo helt irrelevant i forhold til deres felles barn..!

[Petraxxx]

2 minutter siden, Zienna skrev:

 

Kjenner at jeg blir veldig provosert av dette innlegget.  Skal jeg gjette har far jobbet skiftarbeid gjennom hele samlivet deres?  Ganske sikkert vært den økonomiske grunnpilaren for familien?!  Og nå, når dere går fra hverandre, er nettopp dette det som skal være hans minus og handicap!??...... 

Som forelder er ditt ansvar å sørge for at barna blir kjent med, og har et best mulig forhold til sin far.  Så får du tilpasse deg fars arbeidsturnus.  Ser ikke problem med det. 

Jo, han har jobbet sånn hele veien. Vi har ikke delt økonomi, alt er 50/50 - så nei, han har ikke betalt noe mer enn meg. Ungen blir da kjent med faren om faren har 40 %. Som sagt kan han jo bare begynne i en annen jobb.

[Rotemor]

Akkurat nå, Petraxxx skrev:

 

Sorry - tenkte at det var en selvfølge. Men er kanskje ikke det. Men jo, vi bor sammen - og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre så mye lenger. Trodde man måtte ordne samvær før man kunne flytte fra hverandre.

Med en mann som er borte i to uker i slengen så faller jo hovedsaklig samvær på deg. Har dere vært til mekling?

Man kan ordne/endre samvær når man selv vil, men ved mekling bør det helst være skissert en plan. I hovedsak er det en av foreldrene som får daglig omsorg frem til konflikten er løst. Dersom han skal jobbe slik så er jo dette deg.

Du har to valg slik jeg ser det:

A: Vente på evt initiativ fra han og forholde deg rolig i mellomtiden i håp om at sårhet, frykt, stolthet, sorg (eller hva det er) roer seg og dere kan samarbeide til barnet beste.

B: Starte krigen selv og på den måten være ansvarlig for at den blir lang, seig og vond.

Etter min erfaring i slike situasjoner så er det en av disse scenarioene jeg kan se.

Opp til deg!