Barnefordeling ved skilsmisse

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager skal man klare å bli enige om fordeling av barnas bosted ved skilsmisse? Hva ER egentlig det beste for barnet? Hvordan klare å sette seg selv, og sine ønsker og behov til side? 

Står midt i dette, og klarer bare ikke se hvordan dette skal løses. Jeg ønsker selvfølgelig å ha barna mest mulig, og mener selvfølgelig at det er det beste for barna også. Det er så klart ikke objektivt, faren er en god far han, men, jeg elsker jo barna mine høyere enn alt. 

Vi bor nært, det er en kort sykkeltur mellom. Et av barna er i grunnskolealder, det andre i videregåendealder. Siden vi er såpass nært, påvirker det ikke ting som vennskap, kontakt med familie osv. Det er jeg som har flyttet ut.

Min ønskedrøm er at det minste barnet er hos sin far en dag i uka, og annenhver helg. I tillegg er h*n fri til å dra til far på besøk utenom, og vil oppmuntres til det. Det største barnet ønsker å være hos sin far hver natt, men være her så mye h*n vil på besøk. H*n har også eget rom og seng hos meg i tillegg. H*n vil flytte på hybel for å studere videre til høsten. Far ønsker 50/50, men jeg føler jeg "gir nok" når eldste er hos sin far så mye. Kjenner ikke helt at jeg klarer å gi så mye mer enn det. 

Hvordan i alle dager skal man klare å "gi slipp" på barna sine så mye som 50% av tiden, når man har vært sammen med dem 100% av tiden? Jeg klarer ikke fatte og skjønne dette. Det er forsåvidt ingenting i veien med fars omsorgsevne, men, det yngste barnet er sterkt knyttet til meg. 

Hva er det beste, for barnet? Er det best å ha to hjem, og dra mellom? 

Anonymkode: 12a03...69e

[AnonymBruker]

Når du ikke kan skjønne at man «gir slipp» på barna 50% av tiden, må du vel forstå hvorfor far heller vil ha 50/50 enn annenhver helg + 1 dag. Jeg kunne aldri tatt fra barnefar så mye tid fra våre barn. Derfor har vi 50/50.  Den eldste er i ferd med å flytte ut, så mindre tid med h*n hadde du fått uavhengig av skilsmissen. Selv om den yngste er mest knyttet til deg, må h*n få mulighet til å tilbringe mer tid med far. Når den eldste flytter ut vil jo far sitte igjen med ca 8 dager i måneden med sine egne barn. Det må være fryktelig vanskelig. 

Anonymkode: c576a...fb1

[AnonymBruker]

Det er nok vanskeligst når barn er små, som den yngste er. De er jo de i de årene hvor man bygger bånd til barnet også. Du skriver at barnet er knyttet til deg, og det vil nok fortsette hvis barnet har far bare som onsdags- og helgepappa. 

Ja, det er hardt å gå fra å ha barnet 100 % til ca 50 %, men det blir jo det samme for far. 

Det finnes mange måter å løse 50/50 på. Jeg vet om noen par som bor i nærheten av hverandre som har ei uke hver. 

Anonymkode: 60251...328

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at det beste for barna er å være hos deg, om faren er en god far? 

I tillegg er det du som har flyttet ut. Bor ikke da barna i et stabilt hjem hos far, der de kanskje har bodd i mange år eller hele sitt liv?

Du skriver at du "gir nok", men hva med far? 

Det mest rette er 50/50 og som far hadde jeg ikke godtatt annet. 

Anonymkode: cf444...32f

[AnonymBruker]

50/50 naturligvis. Er barna eldre enn 15 kan de velge selv 

Anonymkode: 3a66e...fa5

[Gjest Alterego666]

Barn over tolv år skal ha en sterk medbestemmelse på hvor de bor etter skilsmisse, og bestemmer det i praksis selv. I tillegg bør jo søskan bo mest mulig sammen. Det er jo ikke de som blir skilt. Foreldre bør lytte til barn som klarer å formulere hva de ønsker, og du bør tenke over at far har nøyaktig samme kvaler som deg.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er ganske stygt å sette seg mot en jevn fordeling, av hensyn til barnet og far.

Ungdommen skal som du sier snart flytte, og har et eget liv mer eller mindre.

Om det viser seg at barnet selv ønsker noe annet over tid, så er jo saken annerledes. Men barn trenger begge foreldre, og forskningen viser jo at de barna som sliter mest psykisk etter skilsmisse er de som ser den ene forelderen ganske lite (altså ordningen du ønsker). 

Anonymkode: 73288...e0f

[Engel]

Her har du fått mange gode svar over.

Vi ønsker selvfølgelig alle helst å ha barna våre mest mulig, men det gjelder jo også faren. Så med mindre det er noen veldig gode grunner til det, som at faren er beviselig uegnet til å ha barnet eller at barnet ikke vil bo 50/50 så syns jeg du skal gå med påd et. Ja det er jævlig, men det er akkurat like jævlig for faren.

[AnonymBruker]

50/50 hadde jeg aldri gått med på. Da hadde jeg mye heller hatt ungene annenhver helg selv. Gå jages mellom to besøkshjem er noe av det verste jeg har vært igjennom, så det skal mine barn slippe. 

Anonymkode: fa05f...7f3

[tingeling]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

50/50 hadde jeg aldri gått med på. Da hadde jeg mye heller hatt ungene annenhver helg selv. Gå jages mellom to besøkshjem er noe av det verste jeg har vært igjennom, så det skal mine barn slippe. 

Anonymkode: fa05f...7f3

Hvorfor blir det to besøkshjem? 

Vi har barna, 9 og 12, 50/50. De har fullverdige rom begge steder, klær begge steder, pakker aldri bag. De er ikke på flyttefot mellom hjemmene, begge steder er like mye hjemme. De går ut døren, med skolesekk, mandag morgen og går inn den andre døren i sitt andre hjem mandag ettermiddag. Hvis det er noe de ønsker å ha med seg så stikker de innom og henter det. 

Barnets beste er å ikke måtte velge mellom lojalitet til foreldrene. Og å se at foreldrene samarbeider godt. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, tingeling skrev:

 

Hvorfor blir det to besøkshjem? 

Vi har barna, 9 og 12, 50/50. De har fullverdige rom begge steder, klær begge steder, pakker aldri bag. De er ikke på flyttefot mellom hjemmene, begge steder er like mye hjemme. De går ut døren, med skolesekk, mandag morgen og går inn den andre døren i sitt andre hjem mandag ettermiddag. Hvis det er noe de ønsker å ha med seg så stikker de innom og henter det. 

Barnets beste er å ikke måtte velge mellom lojalitet til foreldrene. Og å se at foreldrene samarbeider godt. 

Fordi jeg ville ha et sted som var hjemme. Selv om jeg hadde to flotte rom og alt hos begge følte jeg meg ikke hjemme noe sted. Jeg vet at foreldrene mine trodde de hadde gjort det bra, men alt var bare feil. Da jeg endelig ble 13 fikk jeg et fast hjem som alle andre mennesker. Mine foreldre har alltid samarbeidet godt og de feirer fortsatt jul sammen etter at vi har blitt godt voksne. Eneste feil de har gjort var å tro at de gav meg to hjem. Jeg fikk et liv der tilværelsen alltid var midlertidig. 

Jeg kjører ikke mine barn gjennom den dritten der med mindre de selv ber om det, og da blir det en prøveordning første året. Alle mennesker søker en base, og det skal mine barn få ha om det så betyr at far overtar fast bosted. 

 

Anonymkode: fa05f...7f3

[RoH]

Det er prisen vi betaler for å rote til familien. Etter min mening burde prioritering være : barnas ønsker, den som ble dumpa / bedratt (gitt at denne er omtrentlig normal), det som blir igjen 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RoH skrev:

 

Det er prisen vi betaler for å rote til familien. Etter min mening burde prioritering være : barnas ønsker, den som ble dumpa / bedratt (gitt at denne er omtrentlig normal), det som blir igjen 

Du kan ikke la fordelingen gå i favør den som ble dumpa eller bedratt. Om min e0ksmann var utro, så skal jeg kunne ha muligheten til å bruke barna som straff? At han var utro mot meg gjør han ikke til en dårlig far. Større elendighet for barn å bo i et hus med to som ikke ønsker å være sammen. 

Anonymkode: fa05f...7f3

[RoH]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Du kan ikke la fordelingen gå i favør den som ble dumpa eller bedratt. Om min e0ksmann var utro, så skal jeg kunne ha muligheten til å bruke barna som straff? At han var utro mot meg gjør han ikke til en dårlig far. Større elendighet for barn å bo i et hus med to som ikke ønsker å være sammen. 

Anonymkode: fa05f...7f3

Så handlinger skal ikke ha konsekvenser? Er ikke det du beskriver en karakterbrist?, 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RoH skrev:

 

Så handlinger skal ikke ha konsekvenser? Er ikke det du beskriver en karakterbrist?, 

Det blir konsekvenser for barna også. Man lar ikke sin egen bitterhet gå ut over barna. 

Anonymkode: fa05f...7f3

[RoH]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det blir konsekvenser for barna også. Man lar ikke sin egen bitterhet gå ut over barna. 

Anonymkode: fa05f...7f3

Det er jo alt en som har bestemt at barna skal straffes. Hvorfor mener du at bitterhet er forbundet med skam? Det er en like naturlig følelse som alt annet vi følger. Hvorfor skulle ikke fordelingen være slik? 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, RoH skrev:

 

Det er jo alt en som har bestemt at barna skal straffes. Hvorfor mener du at bitterhet er forbundet med skam? Det er en like naturlig følelse som alt annet vi følger. Hvorfor skulle ikke fordelingen være slik? 

Så viss den ene er et dass og det går ut over barna, så kan den andre også være dass og la ting gå enda mer ut over barna? Voksen og moden logikk må jeg si. Bitterhet er helt greit det meg ikke la det gå ut over barn og andre som ikke er involvert. 

Anonymkode: fa05f...7f3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Fordi jeg ville ha et sted som var hjemme. Selv om jeg hadde to flotte rom og alt hos begge følte jeg meg ikke hjemme noe sted. Jeg vet at foreldrene mine trodde de hadde gjort det bra, men alt var bare feil. Da jeg endelig ble 13 fikk jeg et fast hjem som alle andre mennesker. Mine foreldre har alltid samarbeidet godt og de feirer fortsatt jul sammen etter at vi har blitt godt voksne. Eneste feil de har gjort var å tro at de gav meg to hjem. Jeg fikk et liv der tilværelsen alltid var midlertidig. 

Jeg kjører ikke mine barn gjennom den dritten der med mindre de selv ber om det, og da blir det en prøveordning første året. Alle mennesker søker en base, og det skal mine barn få ha om det så betyr at far overtar fast bosted. 

 

Anonymkode: fa05f...7f3

Men faktisk så er det barn som ønsker å ha det sånn. Selvfølgelig er det ikke optimalt med to hjem, men når foreldrene skilles så blir det to hjem. Våre barn ønsker selv å være like mye begge steder. Men den dagen de ønsker noe annet så vil jeg selvfølgelig høre på det (dog litt mer usikker på om faren kommer til å gjøre det...) I mange tilfeller er det verre for barn å bli frarøvet en forelder, noe jeg mener de blir når de bare ser den ene annenhver helg.

Anonymkode: 3a48c...a5a

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Så viss den ene er et dass og det går ut over barna, så kan den andre også være dass og la ting gå enda mer ut over barna? Voksen og moden logikk må jeg si. Bitterhet er helt greit det meg ikke la det gå ut over barn og andre som ikke er involvert. 

Anonymkode: fa05f...7f3

Les en gang til. 

[AnonymBruker]

Statistikk og forskning viser at barn som bor hos far  har bedre kontakt med den andre foreldrene enn når barnet bor hos mor.

Anonymkode: f5b0c...8d1