Hvorfor fikk dere flere barn?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Klokt sagt. Tror mange flere trenger selvinnsikten du har. 

Jeg tror det er viktig å tenke at det å være enebarn kan være en verdi i seg selv også.

Det er gjerne mer ro, mer tid til å utvikle fantasi, gode muligheter for å bli mer selvgående og ofte foreldre som har mer tid og bedre økonomi. 

Det er ikke sånn at enebarn bare taper, de vinner andre ting enebarna ikke vinner.

Snakker av erfaring, for jeg er enebarn hos min far, men har halvsøsken hos min mor.

Begge har absolutt sine fordeler, men til min personlighet og med mine interesser, har enebarnstilværelsen hos min far vært veldig formende og god. Hos mamma var det mye krangling, dårlig tid, de samme lekeland- og kjøpesenterutfluktene og mye hverdag. Pappa var den som hadde tid til å snakke med meg, lære meg å filosofere og vi dro på spennende reiser som har satt dype spor. 

Anonymkode: d5b62...455

Dette! Det er en av de tingene jeg ser hos mitt barn, og som bekrefter valget jeg har tatt. Det er fult kjør og sosialt nok i barnehagen(atm). Tror (tross sin unge alder) at han setter pris på å komme hjem til ro og fred, akkurat som jeg selv gjør. Og på seg selv kjenner man andre. Vi er veldig like av natur.

Nå sier jeg ikke at å ha to eller flere er synonymt med bråk over hele linja. Men jeg observerer at minstemann gleder seg til storebror kommer, at det blir bråk og krangling 70% av tiden de er sammen, og at han er litt lettet når han drar og kan finne roen igjen.

Jeg har to tette søsken, to foreldre som lever og vi bor alle på samme sted. Men det er ikke dem jeg tilbringer mest tid med nå i voksen alder, tross upåklagelige familieforhold. Den jeg er mest knyttet til er nok pappa. Personlig tror jeg foreldre er viktigere enn søsken. 

Anonymkode: 42234...216

[Arkana]

Bøyde bein er ikke farlig. (Fra Sikring av barn i bil, som ellers er en fin og informativ blogg.)

Endret 31. oktober 2018 av Arkana

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hvorfor valgte dere å få flere under? 

 

Anonymkode: fca9b...a13

Mannen min er enebarn (av to enebarn) og ville ikke at hans barn skulle bli det samme.  Han ønsket seg det han aldri hadde hatt, en stor familie.

Jeg ønsket meg ikke en riktig så stor familie som han ville ha, men vi inngikk et kompromiss.

Anonymkode: a78f7...9b9

[Rotemor]

16 timer siden, Zoey skrev:

 

Jeg har flere og i blant tror jeg at vi må ha vært utilregnelige når vi tok valget om å få noen av dem 😛

Det er egentlig bare et lettvint svar; og det er at vi har begge søsken og gode barndommen, min mann og jeg. Og vi ønsket å skape det livlige og aktive hjemmet vi kjente så godt på ny, på vår måte. 

 

Kunne skrevet omtrent det samme. Et par av mine barn er nå voksne og den gleden de alle har av hverandre er uvurdelig!

Det er kun de som virkelig kjenner hverandres oppvekst. De har ubetinget kjærlighet i kraft av det alene. 

[Connie80]

Vi fikk to barn fordi vi ville det og for at første barn skulle få ha et søsken i livet sitt.

De fleste fornuftige argumenter talte for ett barn, men magefølelsen min sa at jeg ville ha et til ❤ Og jeg tror jeg hadde angret veldig om jeg ikke hadde fulgt det ønsket.  

[Vera Vinge]

Jeg ønsket meg opprinnelig to barn, fordi jeg syns det virket koselig for barn å ha søsken. Men da nr en kom, tenkte jeg samtidig at jeg ville være fornøyd om vi ikke kunne få flere, fordi jeg syns denne ene var så herlig. Og så kom nr to, og da ble vi helt fascinert av søskenkjærligheten og hvor dobbelt gøy det var med en til, og fikk raskt lyst på en tredje også. Og en tredje ga forsåvidt mersmak på en fjerde, men litt usikker på om jeg bør gjennomgå en fødsel til pga komplikasjoner som oppstod de to siste gangene, så vi er veldig godt fornøyde med de tre vi nå har. Syns det er koselig med en liten gjeng. Og føler foreløpig ikke det kaoset enkelte mener må oppstå i familier med mer enn to barn... (Da skal jeg selvsagt nevne at jeg er i perm og det hjelper sikkert, men samtidig med en baby som har vært relativt krevende. ) 

Men en hver må jo vurdere hva man har lyst, kapasitet, plass og økonomi til. Det spiller liten rolle hva andre gjør og deres vurderinger.

[meløy]

Vi har to barn, og det syns jeg er helt perfekt. Å ha ett barn var ikke noe vi ønsket, da det rett og slett virket for lite for oss, og vi ikke ønsket enebarn. Tre  (eller flere) hadde vært for mange etter min mening, i forhold til å skulle følge de opp, men som sagt, to er helt perfekt. Dagene er travle, men det går fint opp og jeg føler vi har god tid til å følge opp de to vi har. Økonomisk er det heller ikke noe problem, og føler ikke vi må fire på noe fordi vi har (mer enn ett) barn. Nå er de 14 og 11, og må følges opp på en helt annen måte enn småbarn. På en måte mye travlere, men jeg liker likevel bedre når de blir større fremfor baby/småbarnsperioden. Er glad de har hverandre også, de har mye glede av hverandre (selv om de er ulike kjønn) og jeg liker å vite at de er to. Jeg har selv en søster, og kunne aldri tenke meg hvordan det vill vært å vokse opp som enebarn.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått valget egentlig. Førstemann ble jeg gravid med mens jeg gikk på piller. Jeg klarte ikke å ta abort. 

Andre gangen jeg ble gravid var det med en mann som hevdet at han var steril. Jeg tvang meg selv til å ta abort, men det var en grusom opplevelse. 

Tredje gang jeg ble gravid hadde jeg hormonspiral, og skulle bare på ultralyd for å se om det var inne eller utenfor livmoren, siden det er ganske vanlig at det er utenfor når man har spiral. Der og da fikk jeg ikke bare vite at det var i livmoren, men at det var tvillinger. Det personifiserte dem på en måte så mye for meg at abort var uaktuelt. Dessuten tror jeg ikke at jeg hadde orket å gå gjennom det igjen. 

Da jeg hadde fått tvillingene steriliserte jeg meg. Orket ikke flere overraskelser! 

Jeg er selvfølgelig glad for barna jeg har, men hadde aldri fått tre om jeg selv hadde hatt styring på det! 

Anonymkode: ac444...9b1

[AnonymBruker]

Jeg elsker min datter og ektemann så høyt at jeg ikke kunne drømme om én til som tar opp tiden jeg har med dem.

Vi elsker å reise, og økonomien er romsligere med ett barn. Vi kan bytte på å legge, leke og stelle ungen. Noen skriver at de ønsker søsken så barnet ikke skal være alene når foreldrene går bort. Jeg tenker at datteren vår har sin egen familie som støtter henne når vi går bort.

Og ps, det er ikke alle søsken som blir gode venner..

Anonymkode: 3ec4e...31e

[AnonymBruker]

På 30.10.2018 den 20.34, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har en sønn på nesten 1 år.. men tanken på flere unger virker veldig frastøtende. Jeg tenker at det er lettere å følge han opp hvis jeg ikke har flere barn, lettere å skaffe barnevakt, litt roligere på dagen osv. 

Hvorfor valgte dere å få flere under? 

Hvorfor har dere valgt å få bare 1 unge?

Anonymkode: fca9b...a13

Vi fikk to fordi vi ville at barnet skulle ha søsken. Nå er de begge voksne, og har veldig stor glede av hverandre. De har et veldig nært forhold.

Det var ikke så mye ekstra jobb å ha to barn, det var faktisk bare glede! Selvfølgelig mer når nr 2 var baby, men snart lekte de godt sammen. Den eldste lærte den yngste mye også, så den yngste var mye mer selvhjulpen enn den eldste var på samme alder. De aktiviserte hverandre mye, lekte godt sammen, men kranglet jo endel også. 

Nå når de er voksne, er det veldig fint å ha to barn å forholde seg til for meg og familien. Jeg ser på det som en rikdom at jeg har disse to barna.

 

 

Anonymkode: 8a04f...438

[AnonymBruker]

Foreldrene mine planla heller ikke å få flere barn, men som enebarn var jeg kjempe ulykkelig og følte liksom at andre barn med søsken hadde mye mer enn meg. De har aldri sagt det rett ut at de fikk et barn til bare for å gi meg en bror, så klart, men de har sagt at de ønsket å gi meg en lillebror. Jeg ville nok vært mye mer ensom dersom foreldrene mine ikke ga meg et søsken.  

Anonymkode: 60703...8b8

[Sushi]

Fikk to barn fordi vi ville at de skulle ha søsken, og fordi vi hadde lyst å oppleve å få en baby til. Samtidig er jeg virkelig ikke en babyperson, og jeg trives ikke med å være gravid, så det var et enkelt valg å stoppe på to. Mannen ville heldigvis heller ikke ha flere.

Barna mine har mye glede av hverandre og lærer mye av å vokse opp sammen. Jeg synes samtidig jeg rekker å ha et liv utenom barna, og det er viktig for meg.