Hvorfor fikk dere flere barn?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på nesten 1 år.. men tanken på flere unger virker veldig frastøtende. Jeg tenker at det er lettere å følge han opp hvis jeg ikke har flere barn, lettere å skaffe barnevakt, litt roligere på dagen osv. 

Hvorfor valgte dere å få flere under? 

Hvorfor har dere valgt å få bare 1 unge?

Anonymkode: fca9b...a13

[Zoey]

Jeg har flere og i blant tror jeg at vi må ha vært utilregnelige når vi tok valget om å få noen av dem 😛

Det er egentlig bare et lettvint svar; og det er at vi har begge søsken og gode barndommen, min mann og jeg. Og vi ønsket å skape det livlige og aktive hjemmet vi kjente så godt på ny, på vår måte. 

 

Endret 30. oktober 2018 av Zoey

[AnonymBruker]

Det er helt lov å stoppe etter ett barn om du vil det. Men det kan og hende du ser litt annerledes på det når mini er litt større. Første to årene med førstefødte føles jo veldig overveldende. De fleste foreldrepar tenker vel da at det nesten er en uoverkommelig stor oppgave for to voksne å ta vare på ett barn.

Når dette barnet blir litt større og man selv er litt tryggere på tilværelsen, føles det ikke så ille med flere barn likevel. 

Selv valgte jeg å få to barn. Er selv enebarn, og selv om jeg ikke har savnet søsken selv, ville jeg ha barn som kunne ha søsken. Men det var ikke aktuelt å prøve på nr to før eldste var nesten 2 år. 

Anonymkode: 1bb77...e4c

[AnonymBruker]

Vi valgte å få et barn til, slik at datteren vår skulle få et søsken  Det viste seg å være et godt valg, da hun vokste på rollen som storesøster  

Å ha to barn i huset er i seg selv utrolig kjekt, og vi foreldrene kan ta et barn hver og følge det opp. 

Den dagen vi ikke er der for dem, vet vi at de har hverandre

Anonymkode: a24a7...fce

[Arkana]

Fordi vi hadde lyst på flere barn, så enkelt er det egentlig. Vi ønsket å gi barna søsken og vi synes det er hyggeligere, morsommere, mer spennende, mer givende og rett og slett bedre å ha flere barn. 

Nå har du bare ett og jeg opplever at det er ganske typisk at ettbarnsforeldre til spesielt ganske små barn som det du har synes det virker overveldende å få flere, men det er ikke dobbelt så krevende å ha to barn som å ha ett. Man er mer erfaren og har rutiner på plass og er rett og slett forberedt på en helt annen måte enn man hadde med førstemann. Det er ikke vanskeligere å få barnevakt og det er ikke mindre rolig med barna hjemme, faktisk vil jeg heller påstå det er mer rolig da søsken leker sammen og underholder hverandre. Uansett må jo ønsket om flere barn eller å stoppe på ett komme fra dere og ikke baseres på andres valg. Du trenger jo heller ikke bestemme deg nå. Kanskje får du lyst på barn snart, kanskje om to år, kanskje aldri.  

Endret 30. oktober 2018 av Arkana

[Sinsiew]

Jeg har selv en så god erfaring med eget søsken, og egen oppvekst hvos vi var to barn, at tanken på bare ett barn blir rar for meg.

Min mann er heldigvis enig

[AnonymBruker]

Fordi vi hadde lyst på en stor familie. Vi har fem barn og hittil har vi fått fire barnebarn og det femte er på vei

Anonymkode: 2b28c...97f

[AnonymBruker]

Jeg følte en stund at det var nok med en jeg også. Solgte unna alt utstyr også, så sikker var jeg. Men da han var 3 så fikk jeg plutselig veldig lyst på en til. Det føltes veldig naturlig. Så da gikk vi for 2 barn og det føltes helt riktig. Ble liksom komplett. Men 3 barn ville jeg ikke hatt. En fordel at vi kan ta en unge hver. 

Anonymkode: 7e285...473

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har en sønn på nesten 1 år.. men tanken på flere unger virker veldig frastøtende. Jeg tenker at det er lettere å følge han opp hvis jeg ikke har flere barn, lettere å skaffe barnevakt, litt roligere på dagen osv. 

Hvorfor valgte dere å få flere under? 

Hvorfor har dere valgt å få bare 1 unge?

Anonymkode: fca9b...a13

Skjønner hva du mener. Selv så misliker jeg småbarnstiden svært sterkt. Synes hele perioden fram til de er 4-5 er pyton.. Jeg skulle ALDRI ha flere barn.

 

Grunnen til at jeg ønsket meg et til er rett og slett fordi det er utrolig mye fint med barn når de blir litt større ❤️ Har en 8-åring nå og elsker virkelig å være med han, rigge til filmkvelder, dra på kino, reise på ferier, følge opp fritidsaktiviteter.. Se all gleden vi får som familie sammen. Det er rett og slett sinnsykt koselig å spise helgefrokoster, tenne bål i skogen, lese en bok. Han gir så mye berikelse og glede.

 

Så jeg tenker at de første årene må man bare komme seg igjennom, også håper jeg at jeg kanskje liker småbarnstiden litt bedre nå når jeg er eldre enn sist. 

Anonymkode: a0d41...570

[AnonymBruker]

Fordi vi er to enebarn som prøver å kompensere for ensomme barndommer 😂

Anonymkode: f895b...b8f

[Pås]

Fordi det var så trist når alle barna skulle inn for kvelden og de andre gikk inn med søsknene sine og gutten vår gikk alene inn... følte så intenst sterk kjærlighet for ham at jeg nesten syntes synd på mitt (ikke påbegynte...) barn som jeg umulig kunne føle like sterkt for, men gjett hva...? 😂😂

[blomst12]

Både fordi vi hadde lyst og for å gi dem søsken. Noen ettermiddager er det til og med en fordel med flere barn fordi de leker med hverandre

[AnonymBruker]

Fordi jeg syntes det var mye morsommere med barn enn jeg hadde forventet. Skulle ha 1, max 2, endte opp med 4

Anonymkode: a71c3...cd8

[Arkana]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Fordi jeg syntes det var mye morsommere med barn enn jeg hadde forventet. Skulle ha 1, max 2, endte opp med 4

Anonymkode: a71c3...cd8

Jeg kjenner noen som bare skulle ha ett, de har fem.  Rart hvordan livet bare skjer. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Fordi vi er to enebarn som prøver å kompensere for ensomme barndommer 😂

Anonymkode: f895b...b8f

Vi også! Har alltid lovet meg selv at mitt barn ikke skal være enebarn❤️

Anonymkode: 300c5...ed5

[bib_84]

For meg var tanken på flere barn uaktuell frem til førstefødte var 2,5 år. Heldigvis var ikke overgangen fra ett til to barn så stor som fra null til ett   

[AnonymBruker]

Brukte 6 år og fikk mye hjelp til å få nummer én, så da nummer to kom rekenes på ei fjøl noen år senere ble vi veldig glade. Vi har absolutt kapasitet og tid til dem begge, og hadde sagt ja takk til en til også, men den kom aldri (prøvde ikke aktivt, dvs ivf eller noe). Men hadde nok hatt et veldig godt liv med bare én også (og til og med uten barn, har du tenkt på hvor roligere livet hadde vært da da? Aldri behov for barnevakt).

Anonymkode: 0c7c7...c53

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har en sønn på nesten 1 år.. men tanken på flere unger virker veldig frastøtende. Jeg tenker at det er lettere å følge han opp hvis jeg ikke har flere barn, lettere å skaffe barnevakt, litt roligere på dagen osv. 

Hvorfor valgte dere å få flere under? 

Hvorfor har dere valgt å få bare 1 unge?

Anonymkode: fca9b...a13

Vi har bare ett (sammen, han har ett fra før - 5 år i forskjell) og skal ikke ha flere. 

Ja, mulig mange synes det er trist å ikke ha søsken. Men han har jo det. Bare ikke 100%. 

Den ærlige sannhet: jeg synes det er enormt krevende å ha barn, mentalt. Så heller ei frisk mor enn en lillebror, sier jeg på spøk. Men jeg mener det. Noen har rett og slett mer kapasitet enn andre, og takler 3-4 unger. Jeg kjenner mine begrensninger. Og tror faktisk han får et like rikt liv uten, som med "fullblods" småsøsken. Og med bare den ene (av og til to) får jeg også summet meg til å være det de trenger nå og livet ut. 

Anonymkode: 42234...216

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi har bare ett (sammen, han har ett fra før - 5 år i forskjell) og skal ikke ha flere. 

Ja, mulig mange synes det er trist å ikke ha søsken. Men han har jo det. Bare ikke 100%. 

Den ærlige sannhet: jeg synes det er enormt krevende å ha barn, mentalt. Så heller ei frisk mor enn en lillebror, sier jeg på spøk. Men jeg mener det. Noen har rett og slett mer kapasitet enn andre, og takler 3-4 unger. Jeg kjenner mine begrensninger. Og tror faktisk han får et like rikt liv uten, som med "fullblods" småsøsken. Og med bare den ene (av og til to) får jeg også summet meg til å være det de trenger nå og livet ut. 

Anonymkode: 42234...216

Klokt sagt. Tror mange flere trenger selvinnsikten du har. 

Jeg tror det er viktig å tenke at det å være enebarn kan være en verdi i seg selv også.

Det er gjerne mer ro, mer tid til å utvikle fantasi, gode muligheter for å bli mer selvgående og ofte foreldre som har mer tid og bedre økonomi. 

Det er ikke sånn at enebarn bare taper, de vinner andre ting enebarna ikke vinner.

Snakker av erfaring, for jeg er enebarn hos min far, men har halvsøsken hos min mor.

Begge har absolutt sine fordeler, men til min personlighet og med mine interesser, har enebarnstilværelsen hos min far vært veldig formende og god. Hos mamma var det mye krangling, dårlig tid, de samme lekeland- og kjøpesenterutfluktene og mye hverdag. Pappa var den som hadde tid til å snakke med meg, lære meg å filosofere og vi dro på spennende reiser som har satt dype spor. 

Anonymkode: d5b62...455

[Anciol]

Fordi vi ville ha en til:) Men etter den fødselen så ble jeg skadet, og kan aldri få flere barn:) Skal være glad for de 2 jeg har:)