Dystymi og selvhjelp

[AnonymBruker]

Jeg har lenge følt det som om jeg aldri blir helt glad. Egentlig føler jeg generelt veldig lite glede over ting og gleder meg sjeldent til noe. Lenge har jeg også følt at jeg har vært litt lei meg hele tiden. Det er sjeldent sånn at jeg sitter og gråter, men det føles litt som at det er en grå sky rundt livet mitt som forsurer alt litt. Dette har pågått i mange år.

Helt fra videregående har jeg slitt med selvbildet, og aldri følt meg god nok. Jeg har mye destruktive tanker om at jeg ikke kan få til ditt eller datt. I tillegg har jeg alltid slitt med å få GODE vennerelasjoner, da jeg ikke helt klarer å slippe andre inn eller stole på at de faktisk ønsker å være venn med meg. Jeg har noen få, nære og kjæresten som jeg virkelig tviholder på, men nye bekjentskaper er vanskelig.

For litt siden leste jeg litt om dystymi, og jeg begynte nesten å gråte, for det var jo meg det handlet om! Alt fra økt søvnbehov og slitenhet, til å være litt som Tussi i humøret.

Problemet mitt er vel at jeg ikke føler jeg vil oppsøke lege, da jeg fungerer utmerket i jobb og hverdagsliv. Jeg blir ikke hemmet på andre måter enn at det er kjipt å ha det sånn. I tillegg er jeg en massiv ''fiks det selv''-type.

Så det jeg egentlig lurer på er om noen har opplevd noe lignende og klart å riste det av seg selv. Eller er eneste mulighet å dra til legen?

Jeg ser jo klart og tydelig at det er skummelt å gå sånn over lengre tid, da jeg frykter at jeg kan utvikle depresjon eller lignende. Vi har mye av det i familien, så jeg tror dette kan være et resultat av arv.

 

 

Anonymkode: 2b06c...5bb